Hvis meningsmålingsinstituttene har klart å forutse hvordan valget blir denne gangen er det liten tvil om at SV kommer til å måtte gi fra seg flere plasser.
Også regjeringsmedlemmer sitter utrygt. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er blant dem som følger tallene med argusøyne i disse dager.
– Jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt. Jeg har ofte pleid å si at hver stemme teller. Det har ikke alltid vært helt sant, men nå er det 100 prosent sant i Akershus, sier Solhjell.
NRK har sett på snittet av fylkesmålingene og de nasjonale meningsmålingene som er gjort de siste månedene. Tallene denne artikkelen er basert på er beregninger, og de vil kunne variere etter hvert som nye målinger blir gjort fram mot valgdagen.
Kanskje på tinget for første gang
Bjørnar Moxnes er Rødts førstekandidat, og partiet har ikke vært inne på Stortinget siden 1997. Han syns det er spennende å følge med på meningsmålingene der han noen ganger er inne på tinget, andre ganger ikke.
– Det er nervepirrende, og jeg blir motivert til å stå på til valglokalene stenger. Når det er så jevnt kan jeg vippe inn eller vippe ut med liten margin.
– Har du noen plan for å kontrollere nervene valgnatta?
– Jeg skal i hvert fall ikke drikke meg full. Jeg skal være omgitt av gode medarbeidere og knekke tallene etter hvert som de kommer inn, svarer Moxnes.
Hanna E. Marcussen fra Rogaland er som Miljøpartiet De Grønnes førstekandidat i Rogaland i samme situasjon som Moxnes. Hun forteller at hun har jobbet i seks år for at partiet skal komme inn på tinget.
– Det er ekstra gøy når jeg er inne på målingene, det gir ekstra motivasjon. Selvfølgelig har jeg lyst til å komme på tinget, jeg har lyst til å utrette mye.
– Hvordan kommer nervene til å prege deg valgnatta?
– Jeg gleder meg til å se det endelige resultatet, det har vært en veldig lang valgkamp. Jeg tror det blir en så stor jubel hos oss, uansett hvordan det går her i Rogaland. Men jeg kommer til å ha høye nerver, det skulle bare mangle.
– Ulidelig spennende
Senterpartiet står også i fare for å miste flere av sine kandidater, blant andre landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum. Når han ikke er statsråd, er han bonde og bekymrer seg ikke for hva han skal drive med hvis han ikke får plass på Stortinget.
– Jeg bekymrer meg ikke for egen del, men for næringa mi, landbruket.
Og hva som skal skje er heller ikke noe han grubler over.
– Jeg føler ikke at jeg venter. Valgkampen er så intens at jeg ikke tenker over det.
NRK får tak i hans regjeringskollega Marit Arnstad på vei til den siste store lokale valgdebatten i Nord-Trøndelag.
Helgen skal tilbringes på stands og bortsett fra å snakke med folk å dele ut løpesedler, gjør hun ingen spesielle ting for å berge den usikre plassen på tinget.
– Vi gjør ikke noe spesielt de siste dagene, selv om meningsmålingene er som de er. Vi holder oss til det fastlagte programmet, og satser på at det holder på mandag, sier hun.
Fra Hordaland og samme parti kommer Kjersti Toppe. Hun er Sps førstekandidat der og har vært stortingsrepresentant siden 2009.
– Det er jo slitsomt når det står på, å leve så uvisst. Det er en helt spesiell situasjon å være i. Men jeg er godt vant til det, jeg har aldri stått på ei liste og vært sikker på å komme inn, slik er det for oss i Senterpartiet i dette fylket. Jeg har vært heldig før og gjort det bedre i valg enn på målinger, men jeg tar ingenting for gitt. Det blir ulidelig spennende, sier hun.
– Reiser rundt som en Duracell-kanin
SV-leder Audun Lysbakkens mandat i Hordaland henger i en tynn tråd. De siste meningsmålingene fra fylket viser at det kun er noen få hundretalls stemmer som skiller mellom at Lysbakken trygger stortingsplassen sin, eller om han må finne seg noe annet å gjøre de neste fire årene.
– Det ligger an til at det siste mandatet går til SV eller Høyre, og marginene er hårfine. Det er en klisjé at hver stemme teller, men denne gangen gjør det virkelig det, sier Lysbakken.
Når dette skal avgjøres kan det være noen få stemmer som skiller.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at grasengasjementet i partiet aldri har vært så stort før, sier Lysbakken.
Inga Marte Thorkildsen er i farta hele døgnet i innspurten på valget. Det er bussturné, stands, valgdebatter og hjemmebesøk.
– Vi har reist rundt på såkalte Tea Party der vi møter folk som ellers kanskje ikke ville stemt. I går møtte jeg førstegangsvelgere for eksempel, forteller Thorkildsen.
Ellers er det om å gjøre å synes mest mulig media, men det er ikke lett, sukker hun og passer på å nevne at de har trykket nye løpesedler og de skal de aktivt dele ut i den siste innspurten.
– Jeg gjør mest mulig for å bli valgt, avslutter hun.
– Vant til opp- og nedturer
SVs førstekandidat i Sør-Trøndelag, Snorre Valen, har også vært på tinget siden 2009, men risikerer å måtte finne seg noe annet gjøre nå. Han syns valgkampen er artig.
– Jeg har drevet med valgkamp siden jeg var 14 år. Jeg er vant til kjempeoppturer og kjempenedturer. Det handler ikke om meg. Det spiller ikke så stor rolle om jeg sitter på tinget, det er politikken som er viktig.
– Du har drevet med politikk siden du var 14, sier du. Hva slags triks har du for å holde nervene i sjakk på valgnatta?
– Jeg drikker lite alkohol og er med gode venner. Vi har gått opp i medlemstall selv om vi har gått ned på målingene, så det blir mange folk på våre valgvaker. Uavhengig om det går bra eller dårlig, så er jeg ikke alene.
Også Arbeiderpartiet ligger an til å miste plasser på tinget. Marit Nybakk har opplevd usikkerhet rundt Oslobenken før.
– Jeg prioriterer å møte velgere istedenfor å gå på møter med få folk. Det er viktig at jeg er synlig for så mange som mulig, sier Nybakk til NRK. Hun er også å treffe ved valgbodene der hun deler ut løpesedler.
Er sikret økonomisk
Når en stortingspolitiker må forlate tinget og korridorene der er sikret på en langt bedre måte enn det andre kan drømme om.
Stortingsrepresentanter som mister plassen sin ved valg kan søke om å beholde lønnen i inntil tre måneder. Den såkalte fratredelsesytelsen skal avkortes mot øvrige inntekter.
I tillegg kan representanter som er arbeidssøkende eller i utdanning søke om etterlønn i inntil ett år etter tremånedersperioden med fratredelsesytelse. Etterlønnen skal avkortes mot øvrige arbeidsinntekter, og utgjør 66 prosent av den faste stortingsgodtgjørelsen.
Folk i regjeringsapparatet har tilsvarende ordninger. Statsråder får lønn i én måned etter fratreden. Denne perioden kan forlenges til tre måneder dersom eksstatsråden ikke har jobbinntekt, stortingsplass eller pensjon å gå til.