– Stilen i partiprogrammene kan gjennomgående karakteriseres som stivbeint og abstrakt, konkluderer professor Jostein Gripsrud i en ny rapport, laget på oppdrag fra Språkrådet.
Paradoksalt nok viser rapporten også at partiene er slående enige om at språk er grunnleggende viktig, både for den enkelte, og for samfunnet.
– Partiprogrammene har funksjon innad i partiene, men problemet oppstår når en førstegangsvelger skal sette seg inn i dem, forteller Gripsrud.
«Et godt og velfungerende land»
Både Høyre, Arbeiderpariet og Venstre innleder sine partiprogram med å konstatere at Norge er et godt og velfungerende land.
LES OGSÅ: Aps partiprogram med liberale øyne
Jostein Gripsrud er professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og har laget rapporten på oppdrag fra Språkrådet.
Foto: UiBVed å ta utgangspunkt i konstateringer som regnes som allment kjente og aksepterte, forsøker man å forsikre velgerne om at de deler denne oppfatningen og ikke har tenkt seg å gjennomføre radikale tiltak som setter denne tilstanden i fare, skriver Gripsrud i sin rapport.
– Ikke akkurat lettpløyende prosa
Partiprogrammenes «idealleser» kan ikke la seg avskrekke av språklig krevende tekstmengder, og heller ikke av mange gjentakelser og uklare formuleringer, konkluderer Gripsrud.
LES OGSÅ: Oslo Høyre uenig med partiprogram
– Tenker en seg at en ytterst seriøs førstegangsvelger setter seg fore å lese alle disse partienes programmer, må vedkommende altså pløye gjennom oppunder 800 sider tekst.
– Og det dreier seg ikke om særlig lettløpende prosa. Snarere kan stilen gjennomgående karakteriseres som heller stivbeint, oftest abstrakt, med veksling mellom prinsipielle synspunkter, selvfølgeligheter, runde formuleringer og helt spesifikke påstander, både beskrivende og normative, forklarer Gripsrud.
– Jeg tror man som velger vil være ganske utslått etter å ha brukt sommerferien på det prosjektet, sier Gripsrud.
«Frede oss til en bærekraftig utvikling»?
Leder av språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, har merket ut noen avsnitt i ulike partiprogram som han synes er spesielt kronglete:
«Fiskerimyndighetene skal løpende vurdere behovet for å tildele nye fiskerettigheter for å sikre rekrutteringen av unge fiskere, eller for å ivareta særskilte nærings- eller distriktspolitiske hensyn» (Ap).
«Det er viktig at nettselskapene bygger ut nett som muliggjør lønnsom kraftutbygging» (Frp).
«Senterpartiet står i en tradisjon som mener at ressurser nyttes best gjennom bærekraftig bruk. Vi kan ikke frede oss til en bærekraftig utvikling» (Sp).
– Jeg tror denne språkbruken gjør politikken ekskluderende, sier Vonen.
Tror man kan bli bedre
– Vi har tenkt over språket i år og prøvd å gjøre det mer tilgjengelig med et enkelt og tydelig språk. I tillegg har vi prøvd å fatte oss kortere enn før, forklarer Lars Rottem Krangnes i Senterpartiet.
Partiprogrammet til Senterpartiet er på 60 sider i år. Til sammenligning sitter med KrF med rekorden på 169 sider.
– Jeg tror fortsatt det er et godt stykke å gå før vi har et program som er tilgjenlige for alle velgere. Samtidig vil vi jo lage et program som viser hva vi mener, sier Krangnes.
