Professor forsvarer NRK-undersøkelse etter Stoltenberg-kritikk

– Jeg tenker at norsk beredskap har blitt bedre og skal bli enda bedre. Og så er det helt sikkert noen som kommer til å reise noen spørsmål ved denne typen webbaserte undersøkelser, der 25 prosent svarer og de aller fleste ikke svarer, og der det er noen ganske uklare problemstillinger som delvis enig om beredskapen generelt har blitt bedre, sa Jens Stoltenberg i Dagsrevyens studio onsdag kveld.

• BAKGRUNN: Politifolk mener terrorberedskapen ikke er bedre etter 22. juli

– Ikke uvanlig

Undersøkelsen han kritiserer, er NRKs politiundersøkelse. Totalt 2430 politifolk har svart på undersøkelsen, som ble sendt ut fra 21. august til midnatt 25 august. Over halvparten av disse, 67 prosent, er helt eller delvis uenig i at terrorberedskapen er bedre nå enn før 22. juli 2011. Politifolk fra alle landets 27 politidistrikt har deltatt i undersøkelsen, som ble sendt ut til 8252 politiutdannede medlemmer av Politiets Fellesforbund.

• STOLTENBERG: – Vi har fått bedre helikopterberedskap, bistand fra forsvaret og riksalarm

Det gir en svarprosent på 29, som statsministeren altså mener ikke er grunnlag nok til å vurdere hvordan politifolk ser på beredskapen de skal ivareta – to år etter at Stolenberg i sin tale under minnemarkeringen for terrorangrepene lovet at beredskapen skulle økes.

Den kritikken treffer han ikke helt med, ifølge professor i statsvitenskap og ekspert på samfunnsvitenskapelig metode, Bernt Aardal. Han har sett nærmere på NRKs undersøkelse.

– Svarprosenten vil alltid kunne være et diskusjonstema, og det er klart at det ville styrke undersøkelsen om det var en høyere svarprosent. Men det er ikke uvanlig at man ved ordinære eller til dels vitenskapelige undersøkelser har svarprosenter som ligger rundt 25-30 prosent, og til dels også lavere, sier Aardal til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under grafikken. Bruk piltaster for å navigere:

Han sammenlikner videre med meningsmålinger, som utføres av analysebyråer på oppdrag for mediehusene. Valgkampen er høysesong for slike målinger.

– Kan ha andre vurderinger

– Disse vanlige meningsmålingene opererer ikke svarprosent i det hele tatt, der ringer man til man har fylt disse kvotene. Der kan man ringe ti ganger så mye som man egentlig får svar på.

– Hva sier svarprosenten?

– Den sier for så vidt at man kan stille spørsmålstegn ved om de som ikke har svart kanskje har andre vurderinger av situasjonen enn de som har svart. Men det er ikke noe ved selve spørsmålsstillingen og utvelgingen av personer som skulle tilsi at det var noe stor systematikk. Men man ønsker alltid høy svarprosent uansett hvilken undersøkelse man gjør.

• HELE UNDERSØKELSEN: Se PDF-versjon av hele NRKs undersøkelse
• INVITASJONEN: Dette ble sendt ut til PFs medlemmer

Undersøkelsen er utført ved hjelp av såkalt Questback via internett, noe Stoltenberg også kritiserte da han kommenterte resultatene. Men det blir for enkelt å avskrive undersøkelsen bare fordi den er webbasert, uten å sjekke hvordan det er gjort, ifølge professoren. NRKs utvalg er plukket ut fra medlemsregisteret til Politiets Fellesforbund.

– Det er flere momenter som må holdes fra hverandre. Det er at det er en webbasert undersøkelse er ikke etter mitt syn noe problem. I noen tilfeller er webbaserte undersøkelser slik at man kan henge seg på og svare nesten hvem som helst, slik at man får et selvrekrutterende utvalg, sier han.

• LES OGSÅ: Polititopper bekymret over terrorberedskapen

I dette tilfellet har fremgangsmåten vært langt mindre tilfeldig.

– Her plukkes respondentene ut fra et medlemsregister i Politiforbundet. Så slik at det er en webbasert undersøkelse, når det gjelder utvalg, er ikke etter mitt syn et problem.

– Tyr til metodiske innvendinger

Deltakerne ble bedt om å si seg «helt uenig», «delvis uenig», «verken enig eller uenig», «delvis enig» eller «helt enig» i seks ulike påstander om terrorberedskapen i norsk politi etter 22. juli. Stoltenberg mener påstandene blir for uklare.

– Det er klart at når det gjelder graderingen av svar er det hovedbildet som er det viktigste, det vil si om man har sagt seg enig eller uenig i påstanden. Det er dessuten stilt flere spørsmål, ganske mange enkeltspørsmål og man ser mye av det samme svarmønsteret i alle. Hadde det vært enkeltspørsmål som ble trukket frem, og som også avvek fra hovedspørsmålet, ville jeg vært mer bekymret, sier han.

– Vil du si at Jens Stoltenbergs implisitte kritikk av metodikken til NRK er gyldig?

– Han har et poeng når det gjelder både denne typen undersøkelse og en svarprosent, men det som er det vanskelige for ham er jo innholdet og mønsteret man ser i disse svarene. Og da er det vel gjerne lett å ty til metodiske innvendinger.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Aardal understreker at undersøkelsen ikke er av vitenskapelig art, og mener mediene bør være kritiske til bruk av slike egne undersøkelser.

• LES OGSÅ: – Vil ta mange år

– Men det er ikke grunn til å stille noen spesielle spørsmål ved denne undersøkelsen, med unntak av at man skulle hatt en høyere svarprosent. Det betyr ikke at nødvendigvis de svarene som har kommet frem er uinteressante. Det er tross alt et ganske stort antall polititjenestemenn som har vært på denne undersøkelsen.

NRK har tilgjengeliggjort både undersøkelsen og invitasjonen som ble sendt ut i forkant. Det er et svært bevisst valg, ifølge politisk redaktør i NRK, Kyrre Nakkim.

– NRK Nyheter ønsker å spille med åpne kort for vi har ingenting å skjule. Derfor viser vi frem både spørsmål og svar fra denne undersøkelsen slik at både vanlige folk og politikere kan dømme selv, sier han.