– Nå er mange barn kastet ut i en ny type usikkerhet.
Det sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå til NRK.no etter at hun har lest gjennom avtalen Høyre, Frp, KrF og Venstre har skrevet under om norsk innvandringspolitikk.
- Les også: Høyre og Frp danner regjering alene
- Les også: – Historisk sterk avtale med KrF og Venstre
- Les også: Her er hele avtalen
Avtalen innebærer blant annet en «engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier fra land med returavtale».
– Det er et amnesti, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.no mandag kveld.
– Jeg er kjempestolt over det vi har fått til, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Men ifølge Austenå betyr ikke det at de om lag 700 asylbarna i Norge har noen grunn til å feire.
– Det er mye usikkerhet knyttet til tidspunktet for søknaden og om det foreligger returavtale eller ikke, sier Austenå.
Stiller strenge amnesti-krav
Den borgerlige «engangsløsningen» gjelder barnefamilier som søkte om asyl for mer enn tre år siden.
Men det er ikke nok.
– Det er ikke et generelt amnesti til alle uten unntak. Det er kriterier som stilles for at man skal få lov til å bli, sier Frp-leder Siv Jensen.
Barnas foreldre må som hovedregel bidra til å avklare sin identitet. I tillegg må familien komme fra et land med returavtale. Søknaden må også være registrert før denne returavtalen trådte i kraft.
– Dette er helt nye momenter, sier Austenå i NOAS.
– Hvis dette blir innført må myndighetene i så fall slutte å gi avslag til barnefamilier som kommer fra land uten returavtale, sier hun og viser til at Norge ikke har returavtaler med land som Iran og Eritrea.
Artikkelen fortsett under bildet:
GLEDE: Mandag kveld ble det kjent at Høyre og Frp danner regjering alene, men at de inngår en forpliktende avtale med sentrumspartiene KrF og Venstre.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpixMen den borgerlige avtalen kan ifølge NOAS også by for problemer for barn som kommer fra land der Norge har inngått en returavtale.
– Ta Afghanistan, for eksempel, der vi har hatt en returavtale siden 2005. Det er afghanske barnefamilier som har vært her i mer enn tre år, men som ikke har registrert en asylsøknad før returavtalen ble inngått, sier Austenå.
Ap-topp mener amnestiet vil hjelpe svært få
Heller ikke Pål Lønseth fra Arbeiderpartiet tror løsningen de borgerlige har kommet fram til vil føre til at særlig mange barn får bli.
– Jeg tror ikke det er snakk om veldig mange barnefamilier. Det blir i hvert fall atskillig færre enn det har vært snakk om, sier statssekretæren i Justisdepartementet.
Han mener kravene om at foreldrene må ha samarbeidet med myndighetene vil ekskludere mange fra amnestiet.
– Det er nettopp manglende id-avklaring, framlegging av id-papirer og til dels id-juks som er kjerneproblemet for disse lengeværende barnefamiliene.
Ap-politikeren har hele veien vært imot en amnestiløsning fordi han mener det belønner foreldre som bevisst har motarbeidet pålegg fra norske myndigheter.
- Les også:
- Les også:
Men ifølge Grande må et amnesti til for å «rydde opp» i politikken de rødgrønne har ført overfor barnefamilier.
Aner ikke hvor mange barn det gjelder
Både hun og Knut Arild Hareide understreker at avtalen dreier seg om mye mer enn amnesti. Partiene har også blitt enige om en det de kaller en «varig ordning som sikrer sterkere vektlegging av barns situasjon».
– Det er en regelendring, der man vektlegger det barnefaglige og barns botid. Det er jeg veldig glad for at vi har fått til, sier hun til NRK.no.
Også her er det en forutsetning at foreldrene som hovedregel «har medvirket til å avklare sin identitet og bidratt til å muliggjøre sin retur».
Når det gjelder kravet om at de som skal få amnesti må komme fra land med returavtaler, sier Grande man uansett ikke får returnert barn dersom en slik avtale ikke foreligger.
– Men hva hvis returavtalen kommer senere?
– Da skal søknaden være registrert før søknaden trådte i kraft, svarer Grande.
Verken Venstre-lederen eller KrF-lederen tør si noe om hvor mange barn som nå får bli på grunn av de borgerliges amnesti.
– Det har vi ikke regnet på, vi har sett på prinsipper, sier Grande.
– Men når vilkårene er så strenge, vil det i det hele tatt angå noen?
– Jeg går ut ifra at dette angår noen. Vi har jobbet lenge med denne saken, sier Grande.
