Blodig krig om «Det grønne gullet»

Lucila Fernanda Maciel Valencia har på seg sin fargerike ullponcho. Det er kaldt om morgenen her oppe i 2000 meters høyde.

– Jeg elsker denne jobben, fordi jeg ikke er innelåst på et kontor. Jeg er i friluft og ute blant mennesker, sier ektemannen Edgar Ortiz Velasco med et stort smil.

Vi er i en dalside noen mil fra Uruapan, i den meksikanske delstaten Michoacan. Byen har bare 300.000 innbyggere, men er blitt kjent som verdens avokadohovedstad. Rundt halvparten av verdens avokadoer dyrkes i dette området.

Edgar og kona Lucila er her for å følge innhøstingen og viser oss rundt på plantasjen. De startet i avokadobransjen som grossister i fjor. Hun er opprinnelig utdannet økonom. Han er kjemiker.

Men akademikerjobber er dårlig betalt i Mexico. For å sikre framtida til seg selv og de tre barna deres, satset de derfor på et annet yrke.

– Vi begynte med avokado fordi vi kunne tjene dobbelt så mye som vi ville gjort i en jobb som akademikere, forteller Lucila.

Høyt oppe i et tre skimtes en kraftig kar med en lang stokk. Skarpe solstråler presser seg gjennom tett bladverk.

– Hvordan går det? roper Edgar og Lucila oppmuntrende til arbeiderne i trærne som plukker kilo på kilo med mørkegrønne, modne frukter.

Men livet i avokadobransjen er ikke så idyllisk som det ser ut. Mektige kriminelle grupper vil også ha sin del av den skyhøye fortjenesten.

– Vi er redde. Alle her er redde, sier Lucila og Edgar til NRK.

Ni lik hengt fra en bro

Verdens avokadohovedstad, Uruapan, ligger på en frodig høyslette. Den lille byen med mange vakre murhus fra kolonitida, er nå et av Mexicos farligste steder. Dødstallene er like ille som i krigsområder.

I august i fjor, våknet folk til et makabert syn. Ni lik ble funnet hengende fra en bro i byen. Like i nærheten fant de ti andre lemlestede lik.

Mexico har vært terrorisert av de brutale kartellene i årevis, og det var i Uruapan den såkalte narkokrigen i Mexico startet i 2006. Minst 250.000 mennesker er drept og flere titalls tusen er kidnappet eller forsvunnet siden den gang.

Men noe har endret seg. De mektige kartellene slåss ikke lenger bare om kontroll over narkohandelen. Nå kriger de med samme metoder – om den svært lukrative avokadoindustrien.

– Det nye gullrushet

Endringen skjedde da amerikanerne for alvor la sin elsk på avokadoen. Etterspørselen har gått rett til værs, og det har ført til at prisene er mangedoblet.

Eksporten til USA er nå verdt over 20 milliarder kroner i året. Det er enormt mye penger i dette området, hvor rundt halvparten lever under fattigdomsgrensa.

Nå kalles avokado bare «det grønne gullet».

– Det er det nye gullrushet. Alle vil bli millionær. Derfor hogger de skogen og planter avokadotrær, sier NRKs kjentmann Jose Luis Alvarez, som har fulgt utviklingen tett i mange år.

– De sa det var en ulykke

Noen kilometer unna avokadoplantasjen til Lucila og Edgar møter vi Maria. Hun har tatt med barna og flyttet til foreldrene i en fattig del av byen. Den irrgrønne murpussen har sett bedre dager, og på veggen henger bilder av jomfru Maria og flere kors.

Maria vet hvor farlig avokadobransjen er. Derfor bruker vi heller ikke hennes virkelige navn i denne saken.

Hun glemmer aldri dagen for snart to år siden.

– De sa det var en ulykke. Men det var ingen ulykke. De ble drept, sier Maria.

Hun setter seg på en pinnestol og forteller om sitt livs tragedie.

Mannen hadde som vanlig dratt på jobb sammen med en gjeng avokadoplukkere.

Så ringte telefonen. Noe hadde skjedd med dem.

– Flere var drept. Jeg håpet at mannen min ikke skulle være blant de døde. Men slik var det dessverre ikke. Det var veldig vondt, forteller hun med tårer i øynene.

Sju avokadoplukkere ble skutt og drept den dagen. Fire var fra samme familie.

Visste ikke at det var så farlig

Maria gikk til politiet og anmeldte drapet. Men ingen er dømt.

– Vi fikk aldri vite hvorfor de ble drept, sier hun.

Svært få drap i Mexico blir oppklart. Mange eksperter kaller Mexico en narkostat, fordi det flere steder er avslørt tette bånd mellom myndighetene og kriminelle grupper.

Noen mener Marias ektemann og de andre avokadoplukkerne ble drept ved en misforståelse. Men de fleste tror de ble drept, fordi mektige karteller prøvde å få kontroll over avokadoplantasjen.

– Vi hadde aldri trodd at jobben var så farlig, sier Maria.

En rosa lekebil ligger på det harde betonggulvet. Hun er nå aleine med tre små døtre. Den minste var bare tre måneder da pappaen ble drept.

Maria viser oss brudebildet av seg og mannen. De var så forelsket den gang. Nå er han borte.

Men livet går videre etter drapet. Hun har fått seg en jobb, men inntekten strekker ikke til.

– Det er veldig vanskelig. Ikke minst å oppdra barna aleine. Jeg må være både mamma og pappa for dem, sier hun og ser på barna med blanke øyne.

Parasitter

Tilbake på plantasjen til Edgar og Lucila, er plukkerne i full gang med å lempe kasser med avokado over på tilhengere.

– Det er en veldig bra jobb. Hvis vi ikke hadde hatt denne jobben, kunne vi ikke forsørge oss selv og familien. For andre jobber er dårligere betalt, sier Baltzahar Sanchez, en kraftig kar i rosa T-skjorte.

Edgar peker mot andre siden av dalen. Tidligere var åssiden dekket av tett skog. Nå er det store, synlige flekker i skogdekket. Røyk stiger opp fra en brann litt lenger borte.

– Rundt halvparten av plantasjene her er illegale, sier den lokale kjentmannen Alvarez til NRK.

Enorme mengder skog har blitt hogd eller brent ned. Vernet skog blir også rasert. I stedet plantes avokadotrær i raskt tempo.

– Tidligere var dette en bransje med lokale folk i flere generasjoner bakover. Da det begynte å bli veldig lønnsomt, kom nye folk til – på godt og vondt, sier Lucila.

Ved inngangen til plantasjen står det vaskemidler og desinfeksjonsmidler. En kontrollør fra myndighetene sjekker kasser som løftes over i en stor lastebil. Det er strenge regler for avokado som skal eksporteres.

Men de illegale plantasjene følger ikke alltid reglene. Det påvirker markedet.

– Dessverre eksporteres frukt som er forurenset av bakterier, parasitter og ulovlige plantevernmidler, forteller Edgar.

På tross av farene og de ulovlige plantasjene, tror Edgar og Lucila på en framtid i avokadobransjen.

De føler seg likevel ikke helt trygge.

De kjenner folk som har blitt kidnappet for å presse penger fra familiene. Det skjer nesten hver uke i dette området. Folk blir bortført fra avokadoplantasjer, fra gata midt på dagen og fra hjemmene sine.

Mange i bransjen må også betale såkalte «beskyttelsespenger» til de kriminelle gruppene. Hvis de ikke betaler, kan de bli drept.

Redselen har satt seg i ryggmargen til Edgar og Lucila.

– Du kan leve et vanlig, rolig liv og tro at alt går bra. Så plutselig kommer noen med våpen og dreper deg og hele familien din og tar alt du har jobbet for hele ditt liv, sier Edgar.

Han ser bort på kona.

– Det er frykten vi alle har, sier han.