Vil ha grensetiltak i bytte mot Ukraina-pakke

– Vi hadde ikke overlevd uten hjelp fra USA. Det er fakta, sa Volodymyr Zelenskyj i et intervju sist uke.

Ukrainas president forsøker å få i stand langsiktige avtaler med over 30 land. Men det er ingen tvil om hvilket enkeltland som er den viktigste støttespilleren (se grafikk lenger ned i saken).

Zelenskyj besøkte Det hvite hus før jul, men en ny hjelpepakke har mange motstandere, særlig blant republikanerne.

Derfor er strengere kontroll med grensen til Mexico blitt en brikke i spillet om en ny Ukraina-pakke.

– Det er slike pakker og hestehandler som ofte skjer. Republikanerne får en seier i den ene saken, og demokratene i den andre, sier forfatter og journalist i Minerva, Jan Arild Snoen.

Stoltenberg i USA

Denne uken er Nato-sjef Jens Stoltenberg i USA for å be Kongressen fornye hjelpen til Ukraina.

Tirsdag skal Stoltenberg møte de amerikanske folkevalgte med et budskap om at støtten til Ukraina er i vår felles sikkerhetsinteresse.

– Det vil være en tragedie for Ukraina dersom Putin vinner, men det vil også gjøre verden farligere og gjøre oss alle mer utrygge. Det vil gi autoritære ledere nytt mot til å bruke makt – ikke bare Putin, men også Nord-Korea, Kina og Iran, sier Stoltenberg i Washington.

Må gjøre Ukraina-støtte tverrpolitisk

Forsker ved Nupi, Karsten Friis, sier til NRK at Nato-sjefen må jobbe for å frikoble Ukraina-saken fra valget.

– Dette handler ikke om Biden vs. republikanere. Stoltenberg må vise at alle amerikanere har nytte av at Ukraina får amerikansk støtte.

Han sier videre at det er viktig å unngå en politisering av støtte til Ukraina, fordi det i bunn og grunn er bred støtte til Ukraina både hos republikanere og demokratere.

– Det er valgkamp. Og alt Biden er for, er man gjerne mot hvis man er republikaner. Det gjelder også Ukraina, sier han og viser til at det derfor blir vanskeligere å finne løsninger i Kongressen.

Spill i Kongressen

Republikanere i Kongressen har hittil nektet å godkjenne nye hjelpepakker til Ukraina før det er enighet om nye sikkerhetstiltak langs grensen mot Mexico.

Nå skal et forslag til avtale ligge klart i en tverrpolitisk gruppe i Senatet.

President Biden omtaler avtalen som tøff og fair.

– Det vil gi meg, som president, en ny nødmyndighet til å stenge grensen når den overstrømmes. Får jeg den myndigheten, vil jeg bruke den samme dag som jeg signerer lovforslaget, sier Biden, ifølge CNN.

Demokratene er tradisjonelt mer innvandringsliberale enn Republikanerne.

Forhandlingene om avtalen har pågått i måneder.

– Det er egentlig fire ting som henger sammen. Det er grensesikkerheten mellom USA og Mexico på ene siden og støttepakker til Ukraina, Taiwan og Israel. Men Ukraina er den største og den mest ømtålige, sier Snoen.

Firedobling av grensepasseringer

Antallet som kommer inn til USA fra Mexico, begynner å bli uhåndterlig.

– Det har vært en firedobling av antallet siden Trump var president, sier Snoen.

– Er det på grunn av Bidens politikk, eller andre årsaker?

– Det er satt sammen av flere ting. Det er et godt arbeidsmarked i USA. Det handler også om hvordan man snakker om det, og retorikken er helt annerledes fra Trump til Biden.

– De siste årene har vi også sett at asylsøkere fra hele verden kommer til USA, ikke bare fra Mellom-Amerika. Folk fra Russland og Kina reiser til Mexico for å komme seg inn i USA. Det er nytt, svarer Snoen.

Det er ventet at forslag til avtale offentliggjøres neste uke.

Trump har sagt at republikanerne ikke bør akseptere noen avtale med mindre den har alt som trengs for å stoppe grensepasseringene.

– Vil disse avtalene gå gjennom?

– Det er vanskelig å si. Det er egentlig flertall både i Senatet og Kongressen for det, men det er spørsmål om taktikk. Trump er imot dette, fordi han tjener på at problemene vedvarer. Men den taktikken er avslørt. Spørsmålet er hvor mange republikanere som er villig til å trosse ham, sier Snoen.

Trenger langsiktig avtale

Ukrainas varslede motoffensiv i fjor var mislykket.

Det har vært vanskelig å vinne tilbake områder, og strategien er nå flyttet til å slå tilbake russiske angrep samtidig som man bygger opp militæret for en langvarig krig, skriver Washington Post.

– Akkurat nå ser det ut til at vi får mindre enn i fjor, da vi forsøkte en motoffensiv, og det ikke gikk. Hvis vi får enda mindre, er det klart at planen blir defensiv, sier den ukrainske politikeren Roman Kostenko.

På et eller annet tidspunkt, vil krigen ende med forhandlinger. Men Putin vil trolig ikke ønske å starte disse i år. Han håper Trump skal vinne valget, og at det skal føre til at støtten til Ukraina strupes, tror politikere Washington Post har snakket med.

Trump har uttalt at han kan stanse krigen på én dag om han returnerer til Det hvite hus.

Zelenskyj sa den påstanden er «veldig farlig», og inviterte Trump til Kyiv for å dele planene.