– Den neste krigen blir blodig

Israel og nabostatene forbereder seg på neste krig. De er sikre på at den vil komme, det er kun et spørsmål om når, og hvem som blir involvert.

Det er rolig nå i grenseområdet mellom Libanon og Israel. Fuglene kvitrer i furutrærne. Mellom piggtrådsperringer og høye gjerder vokser det olivenbusker og fargerike blomster.

Men det er frykt for at situasjonen her vil endre seg i løpet av dette året. Risikoen er stor for at den neste, store væpnede konflikten i Midtøsten vil bryte ut i dette området mellom islamistgruppen Hizbollah og Israel.

ISRAEL-LEBANON-SAUDI-IRAN-DIPLOMACY-ARMY

Israelske soldater på grensen til Sør-Libanon.

Foto: MENAHEM KAHANA / AFP

– Den neste krigen vil bli veldig blodig for begge parter. Israel kommer til å evakuere sin befolkning og jeg tror libaneserne vil gjøre det samme, har den tidligere israelske etterretningsoffiseren Sarit Zehavi sagt til avisen Jerusalem Post.

Sarit Zehavi arbeidet 15 år i den israelske etterretningstjenesten. Hun leder nå organisasjonen Alma i Nord-Israel som informerer besøkende og turister om sikkerhetssituasjonen i området. Zehavi viser et bilde av en stor plakat som er satt opp på den libanesiske siden av grensen.

Den står sammen med et palestinsk flagg og to gule Hizbollah-flagg. Det er synlig fra israelsk side. På plakaten er det et portrettbilde av Ayatollah Khomeini, Klippedomen og en tekst på arabisk og hebraisk der det står: "Vi kommer".

Israelerne tolker det som en advarsel.

Fembarnsmoren Sarit Zehavi bor selv nær den libanesiske grensen. Hun nå reserveoffiser i den israelske hæren. Hun peker bort på landsbyen Metulla som ligger i grenseområdet. Den ble evakuert forrige gang Israel og Libanon var i krig. Da avfyrte Hizbollah-militsen en rekke raketter mot flere av grenselandsbyene.

Zehavi er sikker på Hizbollah kommer til å gjøre det igjen.

Den tidligere etterretningsoffiseren hevder militsgruppen har mellom 100 000 og 150 000 iranskproduserte raketter lagret i Sør-Libanon. De kan bære med seg 400 kilo sprengstoff og ramme mål over hele Israel.

Lederen for Hizbollah-militsen har flere ganger uttalt at de har avanserte raketter og vil bruke dem mot Israel.

– Motstandsbevegelsen har i dag evne, vilje og våpen til å ramme hvilket som helst mål i Israel, hevder Hassan Nasrallah.

Det er ingen grunn til å tro at han ikke mener alvor.

Frykter omfattende angrep mot Israel

Israelske sikkerhetsanalytikere tror Hizbollah vil gjennomføre massive angrep mot Israel ved en eventuell konflikt. De hevder overfor Jerusalem Post at det kan bety opptil 2000 raketter mot Israel hver eneste dag. Under forrige krig, i 2006, ble det daglig sendt inntil 180 raketter mot israelske byer.

MIDEAST ISRAEL LEBANON FIGHTING

Et rakettangrep fra Hizbollah i august 2006 tok livet av syv mennesker i Acre.

Foto: OSHRI COHEN / AP

Det betyr at Hizbollah kan ramme Israel i langt større grad enn tidligere. Ingen rakettskjold vil være i stand til å stanse så omfattende angrep.

Ifølge israelerne er rakettene gjemt i landsbyer og i sivile områder i Sør-Libanon.

– Hvordan skal vi bekjempe en fiende som gjemmer seg i en barnehage, spør Sarit Zehavi.

Talsmann for de israelske styrkene, Ronen Manelis, har i likhet med Zehavi bakgrunn fra den israelske etterretningstjenesten. Han hevder at mange bygninger i sivile områder i Sør-Libanon har militære funksjoner for Hizbollah.

Han tror også at neste krig mellom Hizbollah og Israel vil bli noe helt annet enn tidligere.

– Den vil få dimensjonene til en mellomstatlig konflikt, har Manelis sagt til flere israelske medier, Han tror det vil bli voldsomme ødeleggelser, først og fremst på libanesisk side. Han ber libaneserne tenke seg om mens de ennå har muligheten.

– Valget er deres, sier Ronen Manelis.

Forbereder å evakuere deler av Nord-Israel

Under tidligere kriger har Israel forsøkt å unngå evakueringer, men neste gang de skal krige i Sør-Libanon vil flere nordisraelske byer bli evakuert for å unngå sivile tap.

– Hizbollah vet hvordan de skal slåss og hvordan de skal forflytte store styrker, forteller Zehavi.

Hun legger ikke skjul på at israelerne frykter Hizbollah i større grad enn tidligere og at israelske styrker ikke nødvendigvis vil greie å slå tilbake en større bakkeoffensiv så raskt som ønskelig. Det er ventet at Hizbollah vil forsøke å bringe kampene inn i Israel.

Leder for den israelske etterretningstjenesten, Gadi Eisenkot, forteller at Hizbollah har trent på å angripe israelske byområder. Lykkes de med det frykter israelerne at islamistene der vil gjennomføre blodige massakrer.

Israelske offiserer avviser at Hizbollah vil være i stand til å besette landområder over tid, men det har likevel spredt seg en uro i Israel. Hva hvis de faktisk greier det?

Har fått krigserfaring i Syria

Sarit Zehavi forteller at Hizbollah aldri har vært så sterke som nå. I flere år har krigerne deres kjempet i Syria med regjeringsstyrkene til Bashar al-Assad. Det har gitt organisasjonen god og verdifull kamperfaring, noe som gjør at de vil gi israelerne massiv motstand.

– De vil bruke alt de har lært i Syria, inkludert det de har sett fra russerne, i en krig her, forteller Zehavi.

Israelerne er klar over at Hizbollah har gått fra å være en milits- og terrorgruppe til å bli en hær bestående av 40 000 krigere inndelt i bataljoner og kompanier.

ISRAEL-PALESTINIANS/

Palestinske soldater under en begravelse på Gazastripen i april 2018.

Foto: Ibraheem Abu Mustafa / Reuters

De fremstår som en godt organisert og disiplinert militær organisasjon.

– Hizbollah utgjør en armé selv om de ikke har stridsvogner. De oppfører seg og tenker som en armé, sier en kilde i den israelske hæren til The Times of Israel.

I tillegg vil Hizbollah få omfattende støtte fra Iran som også har lovet militær bistand. Det uttalte lederen for Irans revolusjonsgarde, general Hossein Salami, for noen dager siden.

– Hvor enn dere befinner dere i det okkuperte landet vil dere være under angrep fra oss, fra øst og vest. Dere er blitt arrogante, blir det krig vil resultatet bli deres tilintetgjørelse. Deres soldater og sivile vil flykte og de vil ikke overleve. Dere har ingen steder å rømme annet enn ut i havet, poengterte Salami til avisen The Guardian.

Må forvente ny okkupasjon

I fjor høst gjennomførte Israel sin største militærøvelse på over 20 år. Titusener av soldater fra samtlige våpengrener trente på en storkrig mot Hizbollah.

TOPSHOT-ISRAEL-GOLAN-MILITARY

En israelsk stridsvogn under storøvelsen i september 2017.

Foto: JALAA MAREY / AFP

Deler av øvelsen gikk ut på å nedkjempe mindre enheter fra Hizbollah som utførte kommandoraid inne i Israel i tillegg til masseevakuering av sivile områder. Israelske styrker trente også på å gjennomføre omfattende angrepsoperasjoner med bakke- og luftstyrker inne i Sør-Libanon.

Senere har det blitt gjennomført flere lignende øvelser. Der er lagt opp til å være så realistiske som mulig med fiendtlige "Hizbollah-krigere", skuespillere som sivilister og i omgivelser lik dem soldatene vil møte i Sør-Libanon.

– Mental styrke er veldig viktig når vi skal kjempe dypt inne i Sør-Libanon. Kampsoldatene vet at det vil kreve mye av dem og at Hizbollah-styrkene vi møter er flere og bedre utrustet enn vi kanskje er klar over, forteller en av offiserene i en fallskjermjegeravdeling til den israelske nettavisen Ynet.

Det er 18 år siden Israel trakk sine okkupasjonsstyrker ut fra Sør-Libanon. Mellom 1982 og 2000 sto israelske soldater inne i en såkalt sikkerhetssone for å unngå at den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, og senere Hizbollah, fikk organisere seg tett inn mot de israelske grensene.

Bryter det ut en ny krig er det ventet at israelske styrker igjen vil okkupere Sør-Libanon. Israelerne vil forhindre at Hizbollah etablerer seg der på nytt.

Kilder i den israelske hæren bekrefter at enkelte militæravdelinger har trent på hvordan de skal holde kontroll på et fiendtlig område over tid. De er forberedt på å gjennomføre en okkupasjon.

Angrep gjennom Syria

Risikoen for krig i det nordlige Israel kommer også fra en annen kant litt lenger øst. Det syriske regimet er i ferd med å nedkjempe den siste rest av motstand i sitt eget land og et angrep på Israel kan også komme fra syrisk territorium.

Den syriske hæren er riktig nok svekket etter sju år med borgerkrig og vil ikke gå til krig mot Israel, men israelerne frykter at Iran vil angripe fra sine militærbaser i Syria. Israelerne er klare på at de vil slå hardt tilbake mot både Syria og Iran.

Det har de også gjort flere ganger de siste ukene.

– Hvis Assad fortsetter å la iranerne angripe fra syrisk område bør han være klar over at han har skrevet under på sin egen dødsdom og at det vil bety slutten for ham. Assad kan ikke sitte rolig i palasset sitt og gjenoppbygge sitt regime hvis Syria fortsetter å være base for angrep mot staten Israel. Så enkelt er det, sier Yuval Steinitz til The Times of Israel.

Han er minister for nasjonal infrastruktur, energi- og vannressurser. Steinitz sitter også i det israelske sikkerhetskabinettet.

Iran har også etablert flere militærbaser i Syria. Israelerne har gjentatte ganger uttalt at de ser på de iranske basene som aktuelle mål for deres kampfly. Det er gjennomført slike israelske flyangrep, og det er ventet at det vil bli flere.

Frykter angrep i Gaza

Lenger sør i Israel, på grensen til Gazastripen, er det også risiko for at det kan bryte ut alvorlige krigshandlinger. De siste ukene har det vært sammenstøt mellom palestinere og israelske soldater. 110 palestinere er drept, flere av dem mindreårige. Hundrevis er såret.

Før urolighetene uttalte en talsmann for gruppen Islamsk jihad at de ønsker en konfrontasjon med Israel.

– Hver dag er det overgrep og terror, sa Daoud Shihab og hevdet at israelske styrker forbereder nye angrepsoperasjoner i Gaza. – Det kan eksplodere når som helst, mente Shihab i et intervju med avisen The Economist.

Både Islamsk jihad og Hamas på Gazastripen mottar støtte fra Iran. Oppstår en ny krig mellom Hizbollah og Israel kan palestinerne på Gazastripen bli bedt om å ramme israelerne derfra.

Den israelske etterretningstjenesten mener også det kan være en risiko for at det nok en gang bryter ut krig mellom Israel og palestinerne på Gazastripen.

Israelerne tror riktignok at det vil være Hamas som angriper først med raketter, og på den måten fremprovoserer et israelsk mottiltak.

Aktørene i Midtøsten vet at marginene er små. Det skal så lite til før regionen igjen kastes ut i krig.

En rakett fra Gaza, et israelsk flyangrep eller noen skuddsalver fra libanesisk side av den nordlige grensen kan være nok. Mer skal ikke til før det eksploderer igjen.

FN frykter "et mareritt"

Situasjonen i grenseområdet mellom Israel og Libanon følges nøye av en rekke ulike aktører, også FN.

– Det er en ekstrem frykt i FN og hos generalsekretæren for at vi skal få se en ny konflikt mellom Israel og Hizbollah i Nord-Israel og Sør-Libanon. Vi ser med bekymring på denne regionen og for at konflikten i Syria skal spre seg. Det er flere aktører involvert nå og en risiko for at det eksploderer, sier Stéphane Dujarric, talsmann for FNs generalsekretær.

I FN er de klar over at en krig mellom Hizbollah og Israel kan starte på svært kort varsel.

– En direkte væpnet konfrontasjon mellom Israel og Hizbollah vil være et mareritt. Ødeleggelsene inne i Libanon vil være ekstreme så det er absolutt grunn til å være bekymret, sa Antonio Guterres til nyhetsbyrået Reuters for noen måneder siden.

Situasjonen har ikke endret seg til det bedre siden da.

Kilder: The Economist, Al Hayat, Jerusalem Post, Haaretz, Reuters, Associated Press, The Times of Israel, Israel National News, CBN News, Washington Post og New York Times.