WHO om koronastrategien: – Vi kan lære av Sverige

Sverige har fått kritikk for sin koronahåndtering, men får støtte fra Verdens helseorganisasjon, som mener den kan bli stående som et eksempel til etterfølgelse.

Blomster til minne om de døde i Sverige.

STÅR «ALENE»: Mens de fleste land har lukket det meste, har svenskene holdt åpent. Her er blomster til minne om de døde, på Mynttorget i Stockholm.

Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / NTB Scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Jeg tror vi kan lære av våre kollegaer i Sverige, sier Michael Ryan.

Han er direktør for Verdens helseorganisasjons (WHO) program for krisesituasjoner, hvor han leder gruppen som jobber med den internasjonale håndteringen av covid-19.

Michael Ryan i WHO snakker under en pressekonferanse

SER TIL SVERIGE: WHO-direktør Michael Ryan.

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

– Viruset kommer til å finnes lenge, og vi som individer, familier og samfunn må gjøre alt vi kan for å begrense spredningen. Det kommer til å bety at vi må tilpasse livet vårt den situasjonen. I Sverige gjør de det i sanntid.

Mens land etter land nærmest stengte ned samfunnet for å forsøke å bremse eller slå ned på smittespredningen, ble Sverige i stor grad holdt åpent. Blant annet barer, treningssentre, skoler og barnehager har vært åpne.

Personlig ansvar

Ryan peker på at den svenske strategien bygger på et personlig ansvar for å holde avstand og følge hygienerådene.

Det tror han kan være en suksessfull oppskrift i det lange løp. Han mener Sverige med det kan ha funnet en løsning på problemet med økt smitte som han tror mange land vil oppleve etter hvert som de letter på de strenge tiltakene.

Ryan mener det har spredd seg en misforståelse om at Sverige nærmest ikke gjør noe for å stanse spredningen av koronaviruset. Det stemmer overhodet ikke, fastslår han, ifølge Expressen.

– Det er en oppfatning at Sverige har latt viruset spre seg. Ingenting er lenger fra sannheten. Sverige har en hard linje når det gjelder sosial distansering. Det de har gjort annerledes, er at de har satt sin lit til relasjonen mellom befolkningen og myndighetene, sier Ryan på en pressekonferanse onsdag.

Kritisert for strategien

Svenske myndigheter er blitt kritisert fra en rekke hold for sin koronastrategi.

Statsepidemiolog Anders Tegnell, fra Folkhälsomyndigheten

ARKITEKTEN: Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell har gang på gang avvist kritikken mot den svenske strategien.

Foto: Janerik Henriksson/TT / Janerik Henriksson/TT

Sett i forhold til folketallet, er det i Sverige nå fem ganger så mange med påvist koronasmitte som har dødd, som i Norge.

– Vi er på vei mot en tragedie – pandemien kommer som en flodbølge over oss, sa Björn Olsen, professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Uppsala og overlege, til NRK tidligere denne måneden.

Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell, som er blitt pekt på som arkitekten bak den svenske strategien, har ikke villet ta kritikk for valget av strategi.

Gustav Lloyd Akerblad har skaffet seg en tatovering av Anders Tegnell på overarmen.

TEGNELL-TATOVERING: Gustav Lloyd Akerblad har tatovert ansiktet til Anders Tegnell på overarmen.

Foto: Reuters / NTB Scanpix

Da Tegnell deltok i NRKs Debatten for to uker siden, uttalte han at mye tyder på at de vil oppnå flokkimmunitet mot korona i Stockholm i løpet av mai.

– Mange regjeringer har slurvet

Den svenske statistikeren Ola Rosling, som blant annet er medforfatter av boken «Factfulness» med sin far Hans Rosling, mener det er en klar sammenheng mellom smittespredning og folks tillit – eller manglende sådan – til myndighetene.

– Vi gjorde en undersøkelse blant annet i Storbritannia om koronaviruset. Der svarte 20–30 prosent at de mener man ikke kan stole på myndighetene. Da hjelper det ikke om regjeringen sier at du ikke kan gå ut, de personene hører ikke på det uansett, sier Rosling til NRK.

– Det er ikke hvilke tiltak en regjering innfører, som har avgjørende betydning for smittespredningen, men om folk følger dem eller ikke. En regjering kan ikke skape en viss oppførsel bare ved å beordre befolkningen, for folk blåser i det hvis de mistror regjeringen. Der har mange regjeringer slurvet.

Rosling mener den svenske regjeringen ikke har vært like formanende som i mange andre land, og tror det kan ha skapt en nødvendig tillit og motivasjon til langvarig samarbeid.

«Stille lidelser»

I kjølvannet av strenge koronatiltak og nedstengning av samfunn, har en rekke land sett konkurser, permitteringer og skyhøy arbeidsledighet.

Hva som til slutt gir de verste konsekvensene, koronaviruset eller tiltakene mot pandemien, er det ingen som vet. Rosling minner imidlertid om den skaden strenge tiltak medfører, som kan være vanskeligere å sette en prislapp på.

– Det er en form for lidelse som kan være vanskelig å beregne, men som tar tid å reparere etterpå. Vi kan se på tidligere kriser, som finanskrisen, som forårsaket en arbeidsløshet, som igjen ledet til psykisk uhelse, alkoholisme og i ytterste konsekvens selvmord. Vi har allerede sett rapporter om økning i vold i hjemmet, sier Rosling.

– Når vi sitter med fasiten i hånd i fremtiden, tror jeg vi kommer til å mene at man skapte mer skade med strenge restriksjoner, men det er for tidlig å konkludere ennå.

Status Norge

Sist oppdatert: 05.06.2020
8504
Smittet
23
Innlagt
238
Døde

SISTE NYTT

Siste nytt