NRK Meny
Normal

Vil ha lik hjelp til verdens terrorofre

– Alle ofre for et terrorangrep bør få samme hjelp og finne nødvendig informasjon på ett sted, mener støtteorganisasjoner. Etter terrorangrepet i Brussel ringte en belgier til Norge for å få hjelp.

Sorg etter Istanbul-angrep

Søsteren til libanesiske Elias Wardini sørger over broren som ble drept i terrorangrepet på en nattklubb i Istanbul.

Foto: Hussein Malla / Ap

Istanbul, Brussel, Paris, Lahore, Berlin, München og Nice. Listen kunne vært lengre og faren for at nye stedsnavn kommer til er stor.

Når bombene eksploderer, når fanatikerne skyter eller dundrer sine drepende kjøretøyer inn i menneskemengdene, treffer de også blindt. Og de som blir truffet er ofte på reise i et fremmed land.

NRK har vært i kontakt med en tysk, en fransk og en norsk støtteorganisasjon. De ønsker disse endringene:

  • Gode systemer for kommunikasjon og informasjon i de første kaotiske timene etter et angrep.
  • En felles, internasjonal informasjonsbase om hvor det er hjelp å få.
  • Samme grunnleggende rettigheter for alle terrorofre og deres pårørende.
  • En internasjonalt samarbeid om etterforskning og forebygging av terror.

Enken etter Lukasz Urban

Lukasz Urban var sjåfør på bilen som ble brukt under angrepet i Berlin før jul. Nå har kolleger samlet inn penger til den etterlatte familien. Mange får ikke slik hjelp.

Foto: Lukasz Szelemej / Ap

Vil samle informasjon på ett sted

På nattklubben i Istanbul på nyttårsaften var flertallet av de drepte ikke fra Tyrkia.
I Nice ble utenlandske turister rammet.

Sjåføren som ble frastjålet vogntoget og drept i angrepet i Berlin var fra Polen.

– Vi har sett stadig flere angrep de siste årene der ofrene har forskjellig nasjonalitet. De har ofte problemer med å finne ut hva slags hjelp de har krav på om hvor de kan finne den, sier Helgard van Hüllen som er visepresident i den tyske støtte organisasjonen Weisser Ring til NRK.

Helgard van Hüllen

Helgard van Hüllen.

Foto: Weisser Ring

Hun representerer også paraplyorganisasjonen Victim Support Europe som skal på en stor internasjonal konferanse i Paris neste uke der temaet skal diskuteres.

Van Hüllen mener et sentralt register der de berørte kan finne all nødvendig informasjon på flere språk ville vært til stor hjelp.

Belgier ringte til Norge for hjelp

Lisbeth Røyneland

Lisbeth Røyneland håper støttegrupper kan samarbeide mellom landegrensene.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Lederen i støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland er fullstendig enig. Hun forteller at de ble kontaktet etter angrepet på Brussel i mars i fjor.

– For et par måneder siden tok en etterlatt kontakt med oss og etterlyste en støttegruppe eller et nettverk i Belgia og spurte oss om råd. Gjennom våre kontakter i Paris kunne vi hjelpe henne, forteller Røyneland, som mener dette eksempelet viser behovet for samlet informasjon.

Hun forteller at Europarådet har satt i gang et arbeid med å oppdatere retningslinjer slik at det skal bli lettere å finne fram i jungelen av lover og paragrafer.

Vil ha en terroroffer-erklæring

Aurelia Gilbert

Aurelia Gilbert.

Foto: Marit Kolberg / NRK

En slik samling og enighet om felles retningslinjer er noe Aurélia Gilbert i den franske støttegruppa «13onze15: fraternité et vérité» er opptatt av. Gruppa ble grunnlagt etter angrepene på Paris i november 2015 og skal også delta på konferansen i Paris.

– Vi mener det bør lages en felles erklæring slik at terrorofre har de samme rettigheter uansett hvor de er når de blir rammet, sier hun til NRK.

Gilbert er også opptatt av å styrket internasjonal etterforskning av terror.

– Vi har sett at flere angrep har blitt avverget takket være utveksling av etterretning, et slikt samarbeid må videreutvikles, sier Gilbert.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt