Krigen i Ukraina er inne i sin niende måned, og vinteren er i ferd med å legge seg over det store slettelandet øst i Europa.
De ukrainske styrkene har tatt tilbake store landområder som tidligere har vært okkupert av Russland.
Samtidig fortsetter Russland å angripe kritisk sivil infrastruktur som strøm- og vannforsyning med raketter og droner.
USAs etterretningsdirektør Avril Haines ynder en høring i Senatet i mai i år.
Foto: Jose Luis Magana / APPå bakken ser det ut til at kampene har avtatt, og slik vil det trolig fortsette gjennom vinteren, mener USAs etterretningsdirektør, Avril Haines.
På et forsvarsforum i California lørdag, sa hun at mesteparten av kampene i Ukraina nå foregår rundt byen Bakhmut i Donetsk-regionen.
– Det er likevel ingenting som tyder på at motstandskraften til de ukrainske styrkene er svekket, sa Haines, ifølge BBC.
Haines tror at begge sider trolig vil forsøke å forberede seg på en motoffensiv til våren.
MANGLER STRØM: Russiske angrep har ødelagt mye av det ukrainske strømnettet. Ukrainerne gjør sitt beste for å holde varmen. Disse mennene i Kyiv pakker ut et strømaggregat.
Foto: Bernat Armangue / AP- Les:
Ukraina kan bruke vinteren til sin fordel
Den ukrainske sivilbefolkningen rammes hardt av angrepene på sivil infrastruktur. Millioner av ukrainere har helt eller delvis mistet strømmen, og mange er drevet på flukt.
For de ukrainske soldatene kan derimot kulden være til hjelp, mener professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier.
Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB– Med tele i bakken åpner det seg et større manøvreringsrom for de ukrainske kampkjøretøyene. Dermed kan avdelinger med stridsvogner, artilleri og soldater bevege seg friere. Russerne vil dermed lettere kunne omringes og nedkjempes i mindre isolerte grupper, sier Heier til NRK.
Han peker også på at lavere temperaturer vil føre til at mye av vegetasjonen forsvinner.
– Dermed blir det vanskeligere for russerne å kamuflere seg og søke skjul bak trær og busker. Satellitter og droner vil dermed lett finne ut hvor russerne er gruppert, noe som ukrainerne kan bruke for å finne ut hvor i de russiske forsvarslinjene de største svakhetene gjemmer seg, sier professoren.
Heier tror også at allerede lite motiverte russiske soldater vil bli enda mindre motivert når vinteren setter inn.
– For russiske soldater som i utgangspunktet kjemper en angrepskrig på broderfolkets territorium vil derfor et tøffere klima legge enda en stein til byrden når det gjelder å holde kampviljen oppe gjennom vinteren, sier Heier.
Tormod Heier var gjest i ukens Urix. Du kan se programmet her.
Millioner av ukrainere bor i utbombede hus uten lys og varme, og nå kommer vinteren. Kan kulda svekke Zelenskyj og styrke Putin?
Meldinger om at Ukraina har krysset Dnepr
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber landets befolkning holde ut for å komme seg gjennom vinteren.
– Fienden har et stort håp om å kunne bruke vinteren mot oss, til å gjøre vinteren kald og situasjonen vanskelig, som del av denne terroren, sier presidenten i sin daglige videotale, skriver NTB.
– Vi må gjøre alt vi kan for å overleve denne vinteren, uansett hvor vanskelig det er, sier Zelenskyj videre.
Søndag kom det meldinger om at ukrainske styrker skal ha klart å krysse elven Dnepr, ved den nylig frigjorte byen Kherson.
Den amerikanske tankesmien Institute for the study of war (ISW) skriver i sin daglige rapport at et ukrainsk flagg skal ha blitt heist på østsiden av elven ved Kherson. I tillegg skal ukrainske soldater ha lagt ut bilder på sosiale medier der de krysser elven i båter.
Bilder på sosiale medier skal vise et ukrainsk flagg på østsiden av elven Dnepr i Kherson by.
ISW viser til soldater fra spesialenheten Carlson som selv har lagt ut en film på Telegram som viser et ukrainsk flagg på en kran. Kranen skal stå på den østlige bredden av Dnepr i Kherson by.
Russiske styrker skal ha forskanset seg flere steder på østsiden av elven etter tilbaketrekkingen fra Kherson.
Det har så langt ikke kommet opplysninger som bekrefter en ukrainsk offensiv på den østlige elvebredden.
Pristak på russisk olje
Samtidig forsøker vestlige land å legge press på Russland.
Fredag ble EU-landene enige om et pristak på russisk olje på 60 dollar pr. fat. Også G7-landene og Australia har sluttet seg til pristaket.
Hensikten med pristaket er å ramme Russlands oljeinntekter, for å begrense landets evne til å finansiere angrepskrigen i Ukraina.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under ett besøk i Kherson.
Foto: HANDOUT / AFPUkrainas president Volodymyr Zelenskyj mener at pristaket på 60 dollar er for høyt.
– Nivået er ikke seriøst fordi dette nivået er ganske komfortabelt for Russland, sa Zelenskyj lørdag.
Også flere analytikere har pekt på at pristaket på 60 dollar neppe vil ramme særlig hardt med dagens oljepris.
Russland på sin side har sagt at de ikke vil akseptere pristaket på olje.