En av hodepinene for svenske politikere, er hvordan få bukt med den høye arbeidsledigheten. 409.000 svensker har ingen jobb, det tilsvarer 8 prosent av arbeidsstyrken.
Nærmere 20 prosent av de mellom 19 og 25 år er uten arbeid – selv om disse tallene inkluderer deltidssøkende studenter.
Det mest debatterte temaet i en valgkamp som nå går mot slutten, har vært velferden, arbeidsledigheten og ikke minst skattelettelser.
Den rødgrønne opposisjonen hevder den sittende Alliansen er mer opptatt av skattelettelser for de priviligerte enn å få ned ledigheten. Alliansen sier de har fått flere hundretusener ut i jobb, blant annet ved å sørge for at det lønner seg å jobbe i stedet for å gå på trygd.
- Les:
- Les:
- Les:
Stryking og snømåking
Noe av det blokkene krangler om, er det såkalte RUT-avdraget - som er skattefradrag når du kjøper tjenester i hjemmet, kalt «hushållsnära tjenester». Ideen kom fra Finland.
På listen over det man kan kjøpe og så få trukket fra opp til 50.000 kr på selvangivelsen, er:
- Rengjøring (alt fra vask av hus og vinduer til vask og stryking av klær)
- Matlaging
- Snømåking
- Hagearbeid
- Barnepass - inkludert henting og levering av barn i barnehager, skoler og skolefritidsordning og til fritidsaktiviteter
- Hjelp til hverdagsgjøremål for eldre og andre
- Tilsyn av eldre og syke
Hensikten var ifølge den borgerlige regjeringen å få bukt med den svarte økonomien og gjøre hvite tjenester konkurransedyktige med svarte. Dermed ville det sikre arbeidstakeres rett til sykepenger og arbeidsledighetstrygd mens statskassen fikk skatteinntekter.
Etterspørselen eksplodert
Og reformen har blitt en suksess. Spesielt eksploderte etterspørselen da fradragsreglene ble forenklet i fjor. Timesprisene ble senket direkte for kunden, som slipper å gå veien om selvangivelsen.
Ifølge regjeringen er 11.000 nye jobber skapt i denne sektoren. Den svarte andelen av markedet er fortsatt størst, men den hvite delen vokser. Det svenske skatteverket har beregnet at hvis bransjen ekspanderer i samme takt som nå, kommer det til 23000 kunder hver måned.
Vel 160.000 svensker har benyttet seg av fradraget.
De rødgrønne vil ha vekk ordningen. De mener skattefradraget spiser fra midler til velferden og skaper en ny underklasse av arbeidere.
- Man kan gjerne kjøpe tjenester til hjemmet, men man bør ikke få skattefradrag for det, mener Socialdemokraternas leder Mona Sahlin.
På partilederdebatten i går kveld sa hun at de rødgrønne heller vil ha denne arbeidskraften inn i den offentlig velferdssektoren, som skoler og eldreomsorg. Men hun vedgikk at etterspørselen etter slike hjemmetjenester trolig bare vil øke de neste årene.
- Les:
- Les:
Vänsterparti-lederen Lars Olhy bruker betegnelsen «overklassenære tjenester» og mener fradraget kun gagner de rike.
Regjeringen mener skattefradraget oppveies av de økte skatteinntektene, at det blir mer likestilling for arbeidende kvinner ved at de slipper unna den tradisjonelle husarbeidsbyrden og ikke minst - at det skapes jobber for arbeidsledige.
Inngangsbilletten
- Mange av våre ansatte hadde aldri hatt jobb hvis skattefradraget ikke hadde blitt innført. Og mange av våre kunder vil ikke ha økonomi til å kjøpe seg hjelp til å få hverdagen til å gå ihop hvis skattefradraget forsvinner, sier Monica Lindstedt.
Monica Lindstedt så behovet og tok sjansen til å starte såkalt hjemmefirma.
Foto: Ester SorriHun grunnla selskapet Hemfrid i 1996. Da var hun lei av å alltid ha det travelt, med flere barn og jobb i mediebransjen. Og hun så at folk rundt seg hadde det like travelt. Selv nektet hun å betale for svarte tjenester.
Resultatet ble Hemfrid som tilbyr tjenester som rengjøring, hagearbeid, rydding og bortkjøring, barnepass, eldreservice og andre småtjenester. Nå har selskapet blitt ett av Sveriges største på feltet, med filialer i flere av Sveriges største byer.
Hun mener RUT-reformen virker etter hensikten. Den skaper hvite arbeidsplasser, og den gir mulighet til vanlige familier for å få hverdagen til å strekke til.
Hemfrid har rundt 1000 ansatte. 200 av dem ble ansatt så sent som i år, i takt med den økende etterspørselen.
Av arbeidsstokken er halvparten svenske, halvparten utenlandske - flesteparten innvandrere som er bosatt i Sverige. 37 prosent er mellom 18 og 30 år. 95 prosent er kvinner.
75 prosent var arbeidsløse før de fikk jobb som "hemfridar". 10 prosent av dem kom via «ny start- eller innstegsjobb» som er subsidiert av staten.
- For mange ungdommer og innvandrere er dette inngangsbilletten til arbeidsmarkedet, den første jobben. Noen blir hos oss i veldig mange år, andre bruker det som en vei videre, forteller Monica Lindstedt.
Svenske medier har presentert historier om kvinner, spesielt fra Polen og de baltiske landene, som jobber i Sverige og som ser barna hjemme noen få ganger i året.
Lindstedt mener dette ikke er normaltilstanden i bransjen.
Vasket seg oppover
På et konferanserom i Hemfrids hovedkvarter på Sødern i Stockholm sitter 10 personer og lærer om ulike vasketeknikker. Det er en mann, et par voksne kvinner og flere yngre.
Olga Palm (t.v.) og markedssjef Lil Låras Lindgren.
Foto: Laila Bakken / NRK- Der inne startet jeg også, forteller Olga Palm.
Hun er fra Kasakhstan og kom til Sverige i 2004. Hun er fortsatt ansatt hos Hemfrid. Hun vasket og passet barn før hun steg i gradene. Nå er hun såkalt områdesjef og har byttet ut mopp med PC. Flere i selskapet har gjort som henne.
Hun var utdannet matematikklærer i hjemlandet.
- Jeg skjønte at så lenge jeg ikke behersket 100 prosent svensk, kunne jeg ikke konkurrere på deler av arbeidsmarkedet. Spåkkravene hos Hemfrid er at du må kunne nok svensk til å ta deg rundt, forstå skriftelige arbeidsordre og kommunisere noe med kundene. Men språket trenger ikke være flytende, servicegraden og innstillingen teller langt mer.
- For meg ble det inngangsbilletten både til jobbmarkedet og til det svenske samfunnet. Jeg skjønte mer av Sverige og kunne tilpasse meg ved å være ute i jobb, sier Olga - nå på flytende og feilfritt svensk.
Overklassen har ordnet seg
Utdanningsnivået til de ansatte spenner fra høyt til lavt. Noen velger å ta en periode i en overgangsfase eller oppdrag som deltidsjobb. Andre blir i årevis.
Inntil reglene ble forenklet i fjor, lå timeprisen for Hemfrid-oppdrag på rundt 350 kroner timen, og så fikk man fratrukket vel halvparten ved skatteoppgjøret. Nå betaler kundene rundt 160 kroner, og firmaene tar seg av oppgjøret med skattemyndighetene. Det er etter denne endringen at etterspørselen har eksplodert.
- De som ikke har så høye inntekter, har nå råd til å kjøpe seg hjelp - og gjør det. Da jeg startet opp i 1996, var det flest firmakunder, altså firmaer som kjøpte tjenester til sine ansatte. Nå er nesten alle privatkunder som betaler selv, som kjøper seg en enklere hverdag, sier Monica Lindstedt.
- Denne siden synes jeg de rødgrønne partiene glemmer. Overklassen har løst sine problemer for lenge siden – med filippinske hushjelper, sier grunderen.
Hun blir en smule oppgitt over klassebetraktningen som kommer hver gang når RUT-fradraget diskuteres, selv om debatten har dempet seg noe fra det forrige valget.
- Jeg synes det er rart at den politiske venstresiden argumenterer slik som den gjør - og at det finnes så mange fordommer. De som jobber her, de tenker ikke på at dette er noe dårlig jobb.
- Det kan være fordi jeg er født utenfor Sverige, men jeg synes det å hjelpe andre i hjemmet er en viktig jobb som bør være synlig, tydelig og hvitt betalt, sier Lindstedt.
Bedriften har tariffavtale og overenskomst med Kommunalforbundet. Minstelønnen følger satsen på 104 kroner timen og arbeidstakerne omfattes av ordinære rettigheter og forsikringer.
- Det kan jo ikke være bedre at det finnes en stor underbetalt og uforsikret arbeidsmasse på det svarte markedet. Og det kan ikke være meningen at få skal jobbe, mens stadig flere stå utenfor arbeidsmarkedet og samfunnslivet, sier hun og legger til:
- Men det synes som om de rødgrønne ikke vil høre dette, selv om noen begynner å få opp øynene for at dette er tjenester på linje med andre.
Det finnes også en annen skattefradragsordning, som kalles ROT. Det er skattefradrag man får ved oppussing av egen bolig. Dette er begge blokkene enige om å videreføre.
- Det at dere vil ha ROT og ikke RUT, er merkelig. Er det bedre å få skattefradrag ved å betale snekkeren enn vaskehjelpen? Det er bakvendt likestillingspolitikk, rett og slett diskriminerende overfor kvinner som er ute i arbeidslivet og kvinner som jobber med «hushållsnära tjenester», mente næringsminister Maud Olufsson fra Centerpartiet under partilederdebatten i går.
- Les:
Ikke mindreverdig
Olga Palm forteller at hun tenkte grundig igjennom over hva hun som høyt utdannet ville synes om å vaske og passe barn for andre.
- Men jeg så det som en mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Flytter man til andre land og kulturer, må man gjøre det beste ut av det.
- Det endte med at jeg ble veldig overrasket. Kundene var og er så positive og takknemlig for hjelpen de får, selv om dette er tjenester de betaler for. Så nei, jeg har aldri følt at jeg tilhørte en underklasse som tok skittjobben.
Hva som skjer hvis skattefradraget blir borte etter nyttår, vet ikke Hemfrid-sjefen.
- En del av kundene våre vil helt klart ikke lenger å ha råd til dette. Hvor mange ansatte det vil gå utover, aner jeg ikke ennå, sier Monica Lindstedt.
