Reduserte ytelsene - fikk 100.000 flere i jobb

En redusering av de offentlige ytelsene og mindre skatt på jobbinntekt er blant tiltakene som har fått 100.000 flere svensker i arbeid. Men Norge har nektet å følge naboens eksempel.

Fredrik Reinfeldt

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har endret på sykelønnsreglene og kuttet i arbeidsledighetstrygden. Han er svært fornøyd med resultatene det har gitt.

Foto: BOB STRONG / Reuters

– Vi har lyttet til svenskene som har sagt at det lønte seg for lite å jobbe, sier Sveriges statsminister og leder for Moderaterna, Fredrik Reinfeldt.

Derfor har den borgerlige regjeringen, Alliansen, strammet inn reglene for uføretrygd, sykelønn og førtidspensjonering.

De har i tillegg strupet størrelsen på sykelønna. Tidligere fikk svenskene utbetalt 80 prosent av lønna når de var syke - uten tidsbegrensing. I dag reduseres dette til 75 prosent etter det første året. I tillegg er det satt en makstid på 914 dager for utbetaling av sykelønn.

– Da vi tiltrådte, hadde Sverige i over ti år førtidspensjonert flere enn 140 personer hver dag. Nå førtidspensjonerer vi 50 om dagen, sa Reinfeldt i en duell med Socialdemokraternas leder Mona Sahlin en uke før valget.

Flere i arbeid og færre sykmeldte

I tillegg har regjeringen redusert nivået på den såkalte a-kassan, den svenske arbeidsledighetstrygden, etter at de blå kom til makten ved forrige valg i 2006.

– Vi endret nivået i mars 2007. Tidligere kunne man få utbetalt maksimalt 730 svenske kroner (rundt 655 norske kroner, journ.anm) de 100 første dagene. Dette taket senket vi til maksimalt 680 kroner (610 norske kroner, journ.anm) de første 200 dagene, sier pressesekretær i det svenske Arbetsmarknadsdepartementet, Markus Friberg, til NRK.no.

– Etter endringene er det blitt 100.000 flere i arbeid, sier Friberg.

I tillegg er det blitt færre sykmeldte og førtidspensjonerte.

Skal være lønnsomt å jobbe

Samtidig har Alliansen redusert skatten på jobbinntekt.

Det har gjort at svenskene i snitt har fått 1400 svenske kroner, eller drøyt 1250 norske kroner, mer utbetalt i lønn hver måned, opplyser Arbetsmarknadsdepartementet.

Målet var at reduserte offentlige ytelser og lavere inntektsskatt skulle få flere svensker bort fra trygd og over i arbeid ved at det ble mer lønnsomt å jobbe.

– Den borgerlige regjeringen har rett i at reduserte ytelser kombinert med skattesenkninger har ført flere tilbake i arbeidslivet. Det er blitt mer lønnsomt å jobbe, og det har ført til færre trygdede og færre på sykepenger, sier professor i nasjonaløkonomi, John Hassler til NRK.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ekspertutvalget leverte sin rapport til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm

Ekspertutvalget, ledet av professor Arnstein Mykletun, overleverte sin rapport til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tidligere i år, men fikk ikke lov til å anbefale kutt i de sosiale ytelsene.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Ingen andre enn Norge har 100 prosent sykelønn

Den norske regjeringen har imidlertid ikke villet følge svenskenes eksempel.

En rekke profilerte Ap-politikere har tatt til orde for å øke skattenivået for lønnsmottagere med høy inntekt, og i Norge har de offentlige ytelsene vært nærmest som en hellig ku å regne. For eksempel gikk den rødgrønne regjeringen til kamp mot det høye sykefraværet, men lovet å ikke røre størrelsen på ytelsene.

– Så vidt meg bekjent, er det ingen andre land enn Norge som nå har 100 prosent lønn ved sykefravær, sier professor Arnstein Mykletun, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Arnstein Mykletun

Professor Arnstein Mykletun er ikke i tvil om at reduserte ytelser har en innvirkning på fraværet.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Han ledet den norske regjeringens ekspertutvalg som i februar la frem sine forslag for å få ned sykefraværet.

Blant tiltakene var ikke kutt i ytelsene. Det lå nemlig ikke i mandadet de hadde fått fra regjeringen. Likevel skrev ekspertutvalget i sin rapport: «Ekspertgruppen mener det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet».

– I Sverige har man vist større vilje til å ta upopulære beslutninger om tiltak for reduksjon i sykefravær, mens vi i Norge styrer etter konsensus gjennom IA-samarbeidet, sier Mykletun.

Effektivt med reduserte ytelser

At kutt i ytelsene er et effektivt verktøy, er det ingen tvil om.

– Ekspertgruppen oppsummerte forskningen på dette området, som konkluderer med at for hver prosent du reduserer sykelønnen, får du én prosent reduksjon i sykefraværet. Så dersom man for eksempel kutter sykelønnen med 20 prosent, vil også sykefraværet gå ned med 20 prosent, sier Mykletun.

Den svenske regjeringens tiltak har altså gitt den ønskede effekten: færre sykmeldte og uføre, og flere i arbeid. Men det er ikke bare et vinn-vinn-tiltak.

– Det Alliansen underdriver og som de ikke er villige til å diskutere, er «utenforskapet». For de som virkelig ikke kan jobbe av ulike årsaker, har fått dårligere økonomiske forutsetninger, sier John Hassler.

– Økte inntektsforskjeller øker ulikhetene og større sjanse til å falle utenfor den vanlige samfunnsrammen. Det kommer man ikke bort fra. Der har de rødgrønne partiene rett i sin kritikk, mener han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mona Sahlin

Socialdemokraternas leder Mona Sahlin vil gå til angrep mot reduseringen av blant annet arbeidsledighetspenger.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Innrømmer at det ikke bare er vinnere

Mona Sahlin har nemlig går hardt ut mot endringene i de sosiale ytelsene og lovet å gjøre noe med dette dersom de rødgrønne vinner valget på søndag.

– Det er smartere at de arbeidsløse får et godt liv, da kommer man fortere tilbake, sier Sahlin.

De borgerlige partiene er imidlertid ikke de første som har rørt ved sykepengene.

Professor John Hassler mener de omleggingene den borgerlige Alliansen har gjort, er småting i forhold til hva sosialdemokratiske Göran Persson gjennomførte som finansminister under kriseoppryddingen på 1990-tallet.

Da gikk sykepengeutbetalingene ned fra 80 prosent av full lønn ned til 75 prosent, og deretter ytterligere ned mot 70 prosent.

Selv om dette kanskje er en trøst for Reinfeldt, erkjenner han at mange har havnet mellom to stoler når sykepengereglene er blitt endret.

– Mange eksempler viser at det er en forandring som er vanskelig. Mange lurer på kriteriene for å regnes som arbeidsfør eller ikke. Men reformen er gjennomført. Den som er for syk til å jobbe, skal være sykmeldt. Den som har arbeidsevne, kommer innenfor arbeidsmarkedspolitikken, sier Reinfeldt.

Kjøper ikke utgangspunktet

Statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet sier dette i en kommentar til NRK.no:

- Utgangspunktet om at Sverige har fått flere sysselsatte, kan vi ikke slutte oss til. Sysselsettingen har falt mer enn i Norge og ledigheten i Sverige har steget de siste åra under finanskrisen. Dette illustrerer hvor vanskelig det er å forholde seg til og bruke tall på denne måten, sier hun, og fortsetter:

- I motsetning til i Sverige hvor skattekutt og kutt i sosiale ytelser har vært gjennomført, arbeider regjeringen med at passive ytelser skal erstattes med arbeid og aktivitet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt