Utsetter henrettelser på grunn av usikkerhet om legemidler

Den amerikanske domstolen mener delstatsmyndighetene i Texas ikke har kunnet fremlegge tilstrekkelig med informasjon om innholdet i giftsprøytene, ifølge Reuters.

– Retten utsetter saksøkers planlagte henrettelse til informasjonen man ber om blir lagt fram, skriver delstatsdommer Vanessa Gilmore i en avgjørelse onsdag.

I en rekke av saker den siste tiden har det blitt slått fast at delstatene bryter den amerikanske grunnloven, dersom de ikke kan redegjøre for legemidlene som skal brukes til å gjennomføre en dødsstraff.

– Selv om delstaten har sørget for å gi saksøker informasjon som gjelder prosessen ved henrettelse, har de holdt tilbake informasjon om produktet som skal ta livet av dem, heter det i rettsavgjørelsen.

USA har henrettet flere enn 1.300 innsatte siden dødsstraff ble gjeninnført i 1976. Omtrent 1.200 av henrettelsene er utført med giftsprøyte.

• Les også: Kvinne henrettet i Texas

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sliter med å få tak i legemidler

Bakgrunnen for utsettelsen er at flere stater de senere år har slitt med å få tak i legemidler til bruk ved henrettelser. Dette fordi mange legemiddelselskaper, særlig i Europa, har motsatt seg at deres medisiner skal brukes til noe annet enn det opprinnelige formålet. Mange har også sluttet å produsere legemidlene av etiske hensyn.

Et av disse er produsenten av det mye brukte legemiddelet pentobarbital, danske Lundbeck, som har besluttet at de ikke lenger selger middelet til fengsler.

Texas er den delstaten som har henrettet flest mennesker etter at dødsstraffen ble gjeninnført på 70-tallet. Delstatsmyndighetene opplyste i mars at de hadde fått tak i en ny beholdning med medikamenter som skulle brukes til å gjennomføre henrettelser. Det ble imidlertid ikke opplyst hvor medikamentene kom fra, ifølge Reuters.

• Les også: Guvernør stanser alle henrettelser i amerikansk delstat

Gispet i ti minutter

Siden 1982 har giftsprøyte vært den foretrukne metoden for å henrette innsatte i de 32 delstatene som praktiserer dødsstraff i USA. En delstatsdommer slo i slutten av måneden fast at Texas må oppgi navnet på leverandøren. Delstaten nekter, og hevder det skyldes at de vil skjerme leverandøren fra kritikk.

I februar ble en henrettelse utsatt i den amerikanske delstaten Louisiana, på grunn av lignende årsaker. De samme to legemidlene som Louisiana planla å bruke, midazolam og hydromorfon, hadde da blitt testet i Ohio.

Der endte den dømte endte opp med å gispe etter luft og ha krampetrekninger i hele ti minutter.

• Les også: Løslatt etter 26 år på dødscelle

Foreslår alternative metoder

Mangelen på legemidler har skapt store problemer i mange delstater, og Virginia er en av åtte stater som nå gir den dødsdømte muligheten til å velge den elektriske stol.

Justisministeren i delstaten Missouri har foreslått å gjenoppta bruken av gasskammer. Den henrettelsesmetoden er lovlig i Missouri, Wyoming og Arizona, men har ikke vært brukt i USA siden 1999.

Republikanerne Rick Brattin i Missouri og Bruce Burns i Wyoming har på sin side forslått å gjeninnføre henrettelse ved skyting.

– Mange vil nok se for seg 1850-tallet og folk som stilles opp på rekke for å skytes, men i virkeligheten lider mennesker i enhver type død. Dette er ikke noe mindre humant enn giftsprøyte, sa Brattin i januar.

– Hvis vi starter å bruke disse gamle metodene i vanlige henrettelser vil vi få mange grufulle historier, sier Richard Dieter, som leder organisasjonen Death Penalty Information Center.

• Les også: Amnesty-rapport: Dramatisk økning i antallet henrettelser

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hevder å ha drept 70 personer

Onsdagens utsettelse gjelder henrettelsene av fangene Tommy Lynn Sells og Ramiro Hernandez-Llanas. Sell skulle etter planen henrettes torsdag, etter å ha blitt dømt for drapet på 13-åringen Kaylene Harris. Sells forsøkte også å drepe 10 år gamle Krystal Surle ved den samme hendelsen i 1999, men hun overlevde. Han ble senere arrestert, etter at det hadde blitt utarbeidet en fantomtegning basert på 10-åringens forklaring.

Sells har også blitt knyttet til en rekke andre drapssaker, og har selv hevdet å ha drept så mange som 70 personer.

Henrettelsen av Hernandez skulle etter planen finne sted 9. april. Han er dømt til døden for en voldtekt og et drap som skjedde i 1997, skriver Reuters.