Derfor tapte Clinton

– Clintons skjebne ble avgjort av en serie med strategisk sett gale valg under valgkampens siste dager, skriver avisa The Washington Post .

Men dypest sett handler det om at demokratene gav opp den hvite arbeiderklassen til fordel for satsing på minoriteter og kvinner med collegutdannelse. Og det er noen få stater som avgjorde saken. For mens Clinton fikk flere stemmer, var det Trump som kapret flest valgmenn.

Clintons forklaring: FBI-direktøren har skylda

For første gang i går ga Hillary Clinton sin forklaring på valgnederlaget . I en telefonkonferanse med folk som hadde gitt fra 100.000 dollar og oppover til valgkampen sa hun at utspillene fra FBI-direktør James Comey særlig hadde skremt usikre hvite kvinner i forstedene til å lande på Trump.

Hun mente at også det siste brevet fra Comey, der han sa at det ikke var grunnlag for ny etterforskning av Clinton, skadet valgkampen fordi det nok en gang minnet velgerne om saken. –Den stengte sola ute de siste dagene, uttalte Clintons kommunikasjonsdirektør, Jennifer Palmieri.

Tok mange stater i rustbeltet for gitt

Clinton-kampanjen brukte masse ressurser på TV-reklame i Arizona og sendte Michelle Obama dit for å snakke i innspurten. Men Trump ledet solid i Arizona, og det var ikke en stat som var avgjørende å vinne. Forklaringen er at Clinton var veldig sikker på å vinne rustbeltestater som Wisconsin, Michigan og Pennsylvania.

I Wisconsin var hun så sikker at hun ikke aldri brød seg om å besøke den staten. Hadde Clinton vunnet disse tre, ville hun hatt 278 valgmenn og en klar seier. I Wisconsin og Michigan manglet hun til sammen bare 39.094 stemmer.

Feil budskap

Derimot kjøpte Clinton-kampanjen fjernsynsreklame i Wisconsin, annonser med et helt annet fokus enn det de lokale fagforeningene var opptatt av. I stedet for å handle om økonomi, dreide videosnuttene seg om Trumps angrep på kvinner og handicappede. Clinton-kampanjen var overbevist om at det var riktig å spille på folks frykt for Trump, på at han var uegnet som president.

Men det var ikke nok, og det endte med at 53% av USAs hvite kvinner stemte på Trump. Clinton hadde håpet den gruppen skulle være en del av hennes buffer, og heller ikke afro-amerikanerne eller latino-amerikanerne møtte opp i tilstrekkelig grad til å kompensere for manglende hvite stemmer i vippestatene.

Arbeiderklassen stemte på Trump

Blant amerikanere uten collegeutdannelse vant nemlig Trump med en margin på 39 prosentpoeng. Det er den største marginen siden 1980, ifølge det anerkjente Pew Research Center .

Hvorfor trodde velgerne mer på Trump enn på Clinton når de snakket om å skape nye arbeidsplasser, om ny vekst og en plass i den amerikanske drømmen?

Ikke til å stole på

–Vi kan ikke stole på Hillary, hun er en løgner, var svaret jeg oftest fikk ute blant velgere jeg møtte i rustbeltet. Det var ikke nok at hun snakket om minstelønn, om retten til å organisere seg og om at også hun var i mot den ferske Frihandelsavtalen for Stillehavslandene, TPP.

Gjennom Wikileaks kom det ut at hun i et foredrag til en brasiliansk storbank hadde sagt at hennes drøm var et "verdensomspennende fellesmarked med åpen handel og åpne grenser". Trump viste ofte til den uttalelsen i sine taler, og blant arbeiderklassevelgere klarte hun aldri å fri seg fra stemplet som en liberal opportunist på stemmefisking i fremmed farvann.

Fagforeningsmedlemmer svikter demokratene

37 prosent av USAs fagforeningsmedlemmer stemte på Donald Trump, ifølge USAs største fagbevegelse, AFL-CIO . 56 prosent stemte på Clinton, og det er en nedgang på 9 prosentpoeng fra 2012. AFL-CIOs mektige leder, Richard Trumka, sier at de er klare for et samarbeid med Trump når det gjelder løftene om "reforhandling av handelsavtaler og gjenreisning av industriproduksjon".

I virkeligheten er fagoreningenes makt sterkt svekket. Bare 11 prosent av USAs lønnsmottakere er organisert, og deres rolle som politiske aktører er sterkt svekket. Men fagforeningene var også et møtested, et sted der folk diskuterte politikk og fikk opplæring i organisasjonsarbeid. Medlemskap ga forankring, identitet og sosial sikkerhet.

Populisten Trump har svarene

Det er flere tiår siden stål- og bilindustrien fikk problemer og fagforeningens makt begynte å svekkes. Så kom finanskrisen og boligkrakket og gjorde livet enda vanskeligere for mange i rustbeltet. Men først med Trump fikk USA en populistisk politiker som direkte appellerte til dem som føler seg glemt av politikerne i hovedstaden.

For det demokratiske partiet har vært dominert av liberale som har vært mer opptatt av abort, homofiles rettigheter og klimakutt. Det siste rammer dessuten kullindustrien, og har gjort livet enda mer usikkert for mange.

Hillary Clinton oppfattes som en typisk liberaler og ble ikke tilstrekkelig trodd når hun sa det hun både ville kjempe for deres saker og for klimakutt og alle de andre "urbane" sakene.

Bernie Sanders om valget

Den selverklærte demokratiske sosialisten Bernie Sanders fikk over 43 prosent av stemmene i primær- og nominasjonsvalgene. Jeg har møtt en del av dem som sa de heller ville stemme på Trump enn på Clinton. Selv har han kommenterte han valgresultatet i en artikkel i The New York Times.

–Arbeidende familier ser på mens politikerne får kampanjestøtte fra billionærer og store selskaper- og så ignorerer interessene til vanlige amerikanere, skriver Sanders med klar adresse til Clinton.

Senator Sanders sier han vil vurdere hva Trump kan tilby med et åpent sinn, enten det gjelder å "stå opp mot Wall Street", som den kommende presidenten har lovet, eller å skape nye arbeidsplasser på landsbygda og i de indre bydelene.

Demokratene må velge vei

75 år gamle Sanders utelukker ikke at han stiller ved presidentvalget om 4 år, men han lover å fortsette den politiske revolusjonen han startet.

Det demokratiske partiet må uansett gå i seg selv om finne ut hva slags parti de skal være og hvilke velgergrupper de må henvende seg til. Det er ingen enkle svar. For demokratene kan heller ikke gi avkall på minioritetsvelgerne, og med Trump som sittende president kan forholdet mellom hvite uten college og latino-amerikanere raskt bli enda mer polarisert enn det det har vært i årets valgkamp.

Les også: Tidligere stålarbeider: – Trump vil få jobbene tilbake til Amerika

Les også: Det amerikanske demokratiet har talt

Les også: Mener Sanders kunne slått Trump