Tidligere stålarbeider: – Trump vil få jobbene tilbake til Amerika

– Siste gang jeg var her var i 2002, sier Carmen Denno i det vi går innover mot ruinene av det som engang var Copperweld Steel i Warren, Ohio.

Han er overrasket over at vakta slipper oss inn, det er i strid med alle sikkerhetsforskrifter.

Men den unge gutten i vaktbua hadde en bestefar som jobbet her og blir nysgjerrig på Dennos historie om hvordan ting var før.

– Det er ugjenkjennelig. Ufattelig trist. Der pleide det å være en stor skinnegående kran og stålpresser, sier den tidligere kranføreren og peker inne i en gigantisk hall full av skrap.

Kveldssola sørger for litt lys gjennom svære hull i tak og vegger. Han står lenge uten å si noe.

– Det ble vel solgt som skrap, mye av det. På slutten jobbet det 1250 mann her, folk som tjente godt og bidro til skattegrunnlaget i byen, sier Denno.

Fra industri til service

– Før fantes det flere stålbedrifter her. General Electric produserte lyspærer og Packard lagde biler. Nå er alt borte, bare tomme jorder og ruiner igjen, sier Denno.

På 1970-tallet bodde det 85.000 mennesker i Warren, nå bor det 40.000 her. Industrien er borte, folk lever for en stor del av å drive service for hverandre.

– Det er likedan i nabobyene, ingen positive ringvirkninger av noe. Bare ødeleggelse som sprer seg, sier han.

Dårligere lønn

Carmen er assistent på et advokatkontor. Der tjener han 14 dollar timen, 8 dollar mindre enn han tjente som stålarbeider i 2002. Mange amerikanere har det som ham.

Gjennomsnittslønna i USA har stått stille i 15 år. Det betyr at levestandarden har gått ned.

– Vi har ikke hatt ferie siden konkursen på Copperweld. Før klarte vi oss på én inntekt, nå må vi jobbe begge to, sier Carmen.

Gir Bill Clinton skylda

– Jeg er registrert som demokrat, men kommer til å stemme på Trump i år, sier Carmen der vi står i skraphaugene som en gang var hans arbeidsplass.

– Trump vil klare å bringe jobbene tilbake til Amerika, han kan business. Dessuten vil han sørge for mer rettferdige handelsavtaler.

NAFTA-avtalen med Canada og Mexico ødela for amerikansk stålindustri, mener Denno.

– Gir du daværende president Bill Clinton skylda, det var jo han som fikk den avtalen i havn i 1993, spør NRK.

– Ja, det gjør jeg, svarer den tidligere stålarbeideren.

Republikansk grasrot mot frihandel

I virkeligheten er det ikke NAFTA, men billig stål fra Kina og andre land som har ført til nedleggelse av amerikansk stålindustri, mener analytikerne.

Men det spiller liten rolle, så lenge velgerne gir NAFTA-avtalen og Clinton skylda. For Trump har sagt han vil reforhandle eller avskaffe både NAFTA og nyere frihandelsavtaler.

Lederen for det republikanske partiet i Warren og Trumbull fylke øst i Ohio er enig med Trump.

– Vi kan ikke importere alt mulig. Mange ganger dumpes det varer til under produksjonskostnadene. Når folk ikke har jobb, kan de verken kjøpe det som importeres eller det som lages her, sier Randy Law.

Clintons frieri

Frihandel er blitt et hett tema i valgkampen, og de to presidentkandidatene konkurrerer nå om å være mest mot.

– Jeg har sagt at jeg er imot frihandelsavtalen for Stillehavslandene, TPP. Jeg kommer også til å være imot som president, sa Hillary Clinton i bilbyen Toledo, Ohio sist uke.

Stor jubel, for Clinton var opprinnelig for den samme avtalen.

I en tale som handlet mest om økonomi gikk hun enda lenger.

– Vi vil innføre en ny skatt. Selskaper som forsøker å forlate landet for å unngå å betale sin rettferdige andel til samfunnet, som forsøker å erstatte amerikanske arbeidere med billig arbeidskraft ute, vil måtte betale tilbake alle skattefordeler de noen gang har mottatt, sa Clinton.

Støtter fagforeninger

– Alle har rett til å fagorganisere seg, sa Hillary Clinton ved innledningen av møtet.

Men de amerikanske fagforeningenes makt er sterkt synkende. I 2015 var bare 11,1 prosent av USAs lønnsmottaker fagorganiserte , i privat sektor var bare 6,7 prosent organiserte.

Selv på Clintons møte i Toledo traff vi folk med folk med ulike holdninger.

– Jeg stemmer på Clinton fordi demokratene støtter fagforeningene, sa Dennis Dahlbrack.

Han jobber på Chryslers jeepfabrikk i byen.

– Brødrene mine jobber også der, men de kan ikke fordra United Auto Workers, repliserer Brenda Gus som stod like foran Dennis i køen inn til møtet.

– De stemmer på Trump, og de hater å måtte betale kontingent til en fagforening som støtter Clinton. Jeg stemmer også på Trump, sier Brenda høyt og trassig i køen med Clinton-tilhengere.

Det republikanske partiet = det nye arbeiderpartiet

Tradisjonelt støttet den amerikanske arbeiderklassen demokratene. Men slik er det ikke lenger, ifølge Pew Research Center .

Blant hvite velgere uten collegeutdannelse hadde Trump i september en ledelse på 25 prosentpoeng.

Blant samtlige velgere uten collegeutdannelse er oppslutningen nå lik, begge har 46 prosentpoeng.

Men så sent som i 2008 hadde demokratene et forsprang på 14 prosentpoeng i gruppen uten collegeutdannelse når alle folkegrupper ble regnet med.

Demokratene valgte vekk arbeiderne

– På slutten av 1960-tallet tok det demokratiske partiet en beslutning om at det ikke ønsket å være partiet for arbeiderklassens interesser lenger, og arbeiderbevegelsens organisasjoner ble fjernet fra mange av partiets organer. Det skjedde fordi partiet siktet seg inn mot hvite med profesjonsutdannelse, sier forfatter Thomas Frank til NRK.

Han kom tidligere i år med boka «Listen, Liberal», der han hevder at partiet mistet interessen for lønnskamp og sosial ulikhet.

Fokuset ble i stedet flyttet til liberale verdispørsmål, som fri abort og kamp for homofile og lesbiskes rettigheter. Partiet ble den liberale elitens parti mer enn noe annet.

Rekordstor interesse for Trump

Det kommer stadig folk som vil ha Trump-plakater på partikontoret i Warren.

– Jeg har aldri sett maken, sier partiformann Randy Law.

Han er leder i et fylke der demokratene pleide å være selvskrevne vinnere. Slik er det ikke lenger, heller ikke blant de unge.

William Tenney er typisk. Ung, sveiserutdannet, hvit mann. Han har aldri fått brukt utdannelsen og har aldri vært fagorganisert.

– Jeg stemmer på Trump fordi han kan få fart på økonomien, sier William.

– Tror du virkelig at stålindustrien kommer tilbake, spør vi.

– Nei, ikke akkurat den, men han vil sørge for andre jobber.

Det er unggutten overbevist om. Der han bor er det ti ganger så mange Trump-skilt som Clinton-skilt, forteller han.

Partiformann Law humrer. Så tar William to skilt under armen og går. Han må rekke deltidsjobben på bensinstasjonen.

Det er det nærmeste han kommer sveiseryrket for øyeblikket.