USA misfornøyd med at Norge gikk rundt FN i klasevåpensaken

Lekkasjen fra USAs utenriksdokumenter avslører nå hvordan regjeringene i USA, Storbritannia og Frankrike drøftet det norske initiativet mot klasevåpen med skepsis. Det var spesielt USA som ikke likte den såkalte «Oslo-prosessen» som ble startet av Jonas Gahr Støre i 2006.

I et møte mellom statssekretærene John Rood fra det amerikanske utenriksdepartmentet og hans kolleger Philippe Carre og Mariot Leslie fra henholdsvis Frankrike og Storbritannia den 7. februar 2008 kom misnøyen tydelig til overflaten.

– Rood understreket i møtet at det internasjonale fellesskapet gjorde fremskritt gjennom FN-kanaler. Amerikanske myndigheter var bekymret for Norges initiativer som går utenfor dette FN-sporet med «Oslo-prosessen», står det i møtereferatet som nå er publisert av Wikileaks.

Les også: USA: - Stoltenberg-regjeringa set NATO i fare

Også Frankrike og Storbritannia var noe skeptiske til et forbud mot klasevåpen, men begge landene valgte å forholde seg til det norske initiativet av blant annet taktiske årsaker.

– Leslie uttrykte at Storbritannia deltok i både FN-prosessen og det norske initiativet som en taktisk manøver, forteller referatet om den britiske statssekretæren Mariot Leslies meninger. Notatet er klassifisert hemmelig i kategorien Secret.

Den britiske statssekretæren uttrykte frykt for at et totalforbud ville skape sterke krav om at land som hadde brukt klaseammunisjon måtte rydde opp etter seg.

– Fryktet astronomiske regninger

Frykten for etterspillet av et totalforbud knyttet britene konkret til den norske prosessen.

– Storbritannia ønsker å beholde «smarte» klasevåpen, og vil ikke gå med på noen form for forbud uten overgangsfaser. Samtidig er Storbritannia bekymret for «Oslo-prosessen» og følgene for de som har brukt våpene. De ser for seg astronomiske regninger tildelt til de som har brukt slike våpen i krig, kan man lese i referatet.

Les også: – Derfor var Oslo-avtalen feilslått

Frankrike på sin side kunne i møtet med den amerikanske statsekretæren med ansvar for våpenkontroll og internasjonal sikkerhet fortelle at de var under sterkt press hjemme i Frankrike. Regjeringen i Frankrike kunne ikke på det tidspunktet ta seg råd til å ignorere det norske initiativet.

– Den politiske innflytelsen fra humanitære organisasjoner er svært sterk i Frankrike. Derfor velger Frankrike å være med i «Oslo-prosessen». Som Storbritannia har vi som mål å kunne påvirke den prosessen ved å være en deltager, skal den franske statssekretæren Philippe Carre ha uttrykt.

Begge disse tankene fra to europeiske land skal ha kommet etter press fra USA.

– Norsk prosess ikke konstruktiv og upraktisk

Den amerikanske delegaten til møtet hadde etter å ha fortalt om USAs bekymringer rundt det norske initiativet fortalt at de så på prosessen ledet av Norge som dårlig for verden.

– Vi ser på prosessen som ikke konstruktiv og upraktisk. Vi ser helst at ingen andre land bidrar til denne utenfor-mekanismen, skal den amerikanske statssekretæren Rood ha sagt klart rettet mot Frankrike og Storbritannia.

Les også: – Statoil står på Irans side
Les også: - Iran-engasjement har skadet Statoil

Prosessen som ble satt i gang av Norge og utenriksminister Jonas Gahr Støre førte likevel frem til en avtale . Avtalen fikk støtte av mange land, også land som USA hadde forventet ville holde seg utenfor.

USA mislikte afghansk støtte til klasevåpenforbud

Afghanistan valgte noe overraskende for USA å undertegne avtalen som Støre hadde vært med på å kjempe frem.

Stikk i strid med hva landet hadde signalisert til USA, valgte de å undertegne konvensjonen mot klasevåpen i Oslo i 2008. USA skal deretter ha forsøkt å hindre at signeringen fikk noen betydning.

Det går fram i et notat fra USAs utenriksdepartement til den amerikanske ambassaden i Kabul, som er offentliggjort av WikiLeaks.

USA undertegnet ikke konvensjonen ettersom klasevåpen fortsatt
er militært nyttige, heter det i dokumentet, som er datert 29.
desember 2008.

Nesten fire uker tidligere hadde Afghanistan overraskende bestemt seg for å undertegne dokumentet sammen med over 90 andre land i Oslo Rådhus. Avgjørelsen ble møtt med applaus under seremonien ettersom Afghanistan er ett av landene der klasevåpen er blitt mye brukt.

Initiativtaker bak konvensjonen var den norske regjeringen, og den såkalte Oslo-prosessen anses som en av den rød-grønne regjeringens største utenrikspolitiske suksesser.

I dokumentet vises det til artikkel 21 i konvensjonen, som USA ønsker å tolke slik at landet fortsatt kan bruke klasevåpen på afghansk jord.

I dokumentet fremholdes det at man bør søke å overbevise Kabul om å tolke artikkelen på samme måte, slik at man minimaliserer enhver potensiell betydning av Afghanistans signering på amerikanske operasjoner og militært samarbeid.