Julian Assange har vært mye.
Journalist, publisist, aktivist, hacker og programmerer.
USA mener at også «spion» skal legges til på denne lista, og vil ha Assange utlevert til USA, der en 175 år lang fengselsstraff kan vente ham.
Alan Rusbridger var redaktør da avisen The Guardian publiserte dokumentene som ble lekket av Wikileaks, nettstedet Assange opprettet i 2006.
– På 2000-tallet må vi bli vant til journalister som ikke har et pressekort i hatten, sier Rusbridger til NRK.
Han mener at det er en vesentlig forskjell på å spionere på staten, og å publisere statshemmeligheter.
– Dette er tåpelig, og en farlig presedens for andre journalister.
Rusbridger viser til at Assange er australsk statsborger, bor i Storbritannia, men at han blir bedt om å reise til USA for å ha brutt amerikansk lov:
– Kan du forestille deg at USA ville latt en amerikansk journalist sone tid i et indisk fengsel for eksempel? Det ville bare ikke skjedd, sier Rusbridger.
Australia krever ham løslatt
Inne i Royal Courts of Justice i London kjempet Julian Assanges jurister tirsdag for det de mener er den globale ytringsfriheten, for pressefriheten, og for 52-åringens liv.
Amerikansk påtalemyndighet har krevd Julian Assange utlevert fra Storbritannia til USA, noe den britiske regjeringen i utgangspunktet har godkjent.
Assanges juridiske team mener derimot at den amerikanske spiontiltalen er en politisk anklage, og ikke gir grunnlag for en utlevering.
Hovedpersonen selv ønsket derfor at britisk høyesterett skal vurdere saken. Det er denne anken rettshøringen tar stilling til.
Både det australske parlamentet og landets statsminister har krevd ham løslatt. Også FNs spesialutsending for tortursaker har krevd ham løslatt.
Men britiske og amerikanske myndigheter har så langt ikke latt seg rikke.
Assange er selv ikke til stede i retten. Han fikk tillatelse til å komme, men var ikke frisk, ifølge advokatene hans.
USAs representanter er ventet å legge frem sin sak på onsdag.
Støttespillerne
Journalist- og menneskerettsorganisasjoner har møtt opp utenfor domstolen. De mener at Assange er en journalist og publisist, og ikke en spion.
Dokumentarskaper Erling Borgen er en av dem, på plass for ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN.
Borgen sier til NRK at han ser på rettssaken som et forsøk på å skremme kritiske journalister, og å stanse avsløringer:
– Dette handler om undersøkende journalistikk rundt forsvarspolitikk og utenrikspolitikk, sier Borgen.
– Kan det ha noe med at han bevisst eller ubevisst har vært med på å løpe Russlands ærend?
– Jeg ser ikke saken sånn, sier Borgen.
– Han har sittet syv år innesperret i Ecuadors ambassade, og fem år i Englands svar på Guantánamo. Det går ikke an å behandle mennesker på en slik måte.
Assange er beskyldt for å samarbeide med russisk etterretning, ettersom Wikileaks aldri har lekket noe fra Russland.
Anklagen
Den australske redaktøren grunnla nettstedet Wikileaks, som publiserer lekkede dokumenter.
I 2010 offentliggjorde han hemmeligstemplede amerikanske dokumenter som avslørte tortur og drap på sivile.
Blant annet ble over 250.000 diplomatmeldinger eksponert, i tillegg til informasjon om USAs krigføring i Irak, der to Reuters-journalister og flere sivile skal ha blitt drept av amerikanske soldater.
Talsperson for det amerikanske forsvarsdepartementet, major Shawn Turner, hevder drapene var et «uhell». Ifølge Turner skal soldatene ha trodd at kameraet journalistene bar på, var et våpen.
Også informasjon om påståtte krigsforbrytelser begått i Afghanistan, fikk stor oppmerksomhet.
Fra 2012 til 2019 fikk Assange beskyttelse ved Ecuadors ambassade i London. Men etter et regjeringsskifte i Ecuador, ble han raskt pågrepet av britisk politi.
I 2019 ble han sendt til det beryktede høyrisikofengselet Belmarsh. Der har han vært i snart fem år, i påvente av en endelig beslutning i britisk rett.