– Det er helt nytt for Sverige å få amerikansk forhåndslagring og tilstedeværelse på egen jord, sier forsker Karsten Friis i NUPI til NRK.
USA får mulighet til å benytte 17 militære baser, anlegg og øvelsesområder i hele Sverige.
– Vi har allerede hatt et nært og godt samarbeid med USA. Det kommer nå til å bli enda sterkere, sier Sveriges forsvarsminister Pål Jonson.
Han og hans amerikanske kollega Lloyd Austin signerte avtalen i Washington tirsdag kveld.
Oppvarming
– Forsvarsavtalen kan forstås som en oppvarming til at Sverige blir medlem av Nato, sier Friis.
Avtalen handler nemlig også om avskrekking.
– Det blir lettere å trene og å være beredt når det skulle være behov for hjelp, forklarer Friis.
Forsker Karsten Friis i NUPI
Foto: NUPIDet har vært grunnleggende i svensk forsvarspolitikk at landet skal være alliansefritt i fredstid, for å kunne opptre nøytralt i en eventuell krig.
Dette prinsippet ble mer nyansert for over tjue år siden da Sverige gikk inn for å tillate samarbeid dersom det er fare for fred og sikkerhet.
I kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina, søkte både Finland og Sverige seg medlemskap i Nato i fjor.
Sverige venter fortsatt på at Tyrkia og Ungarn skal godkjenne landet som Nato-medlem.
Godkjennes
Før den ferske forsvarsavtalen mellom USA og Sverige blir realitet må den godkjennes i Riksdagen.
Friis forklarer at Sverige går for godkjenning av alt det man antar å kunne ha behov for fremover i tid.
Det betyr ikke at alle basene som får godkjenning faktisk tas i bruk av amerikanerne, men at det kreves så stort flertall i Riksdagen at man like godt tar alt med en gang.
Norge gikk i 2021 inn for et lignende forsvarssamarbeid med USA, kalt «tilleggsavtalen».
Da ble det bedt om godkjenning fra Stortinget for kun fire «omforente områder» som var aktuelle på dette tidspunktet.
Det er ikke snakk om amerikanske baser, men områder innenfor eksisterende militære anlegg som begge land skal ha tilgang på, samt noen mindre mulige unntak som kun er tilgjengelige for USA.
Mens det i Sverige kreves samtykke fra minst to tredjedeler i Riksdagen kreves det kun vanlig flertall i Stortinget.
Norge kan derfor enklere vente med godkjenning av flere områder til det blir aktuelt, forklarer Friis.
Den USA-norske samarbeidsavtalen bygger på flere andre avtaler vi har hatt siden den kalde krigen, slik som marinekorpsets forhåndslagring i Trøndelag.
Samarbeid
Avtalen Sverige inngår nå vil blant annet gjøre det enklere for USA å flytte militært utstyr, avdelinger og lignende, mellom andre land som det er inngått avtaler med.
– Det handler om å legge til rette for å få amerikansk hjelp dersom det blir en krise, uten man må vente i ukevis på et eller annet teknisk eller juridisk problem, sier Friis.
Han legger til at tid er en viktig faktor i krise og krig.
Friis forklarer at det også betyr mye for nordisk sikkerhetssamarbeid, fordi samarbeidet kan bli mye tettere.
– USA er tross alt hovedgarantisten vår hvis det verste skulle skje. Da må man jo legge til rette for at de faktisk kan komme, sier Friis.
Avtalen gjør at USA kan handle raskere ved en eventuell krise, uten å vente på en beslutning i Nato om hvordan alliansen som helhet skal opptre.
Også Danmark, Finland, og de baltiske landene, samt Polen, Tsjekkia, Romania og Ungarn, har eller er i ferd med å få på plass lignende avtaler.
