Mandag ble 529 Morsi-tilhengere dømt til døden av en domstol i Minya i Egypt. Flere hundre av de tiltalte ble dømt «in absentia», noe som betyr at de ikke selv var tilstede under den to dager lange rettssaken.
Saken har fått blant andre Amnesty i Norge og flere norske forskere til å kreve at norske myndigheter markerer motstand mot virkemidlende mot den fungerende regjeringen, som tok over etter at Mohammed Morsi ble styrtet i fjor.
I en uttalelse tirsdag sier utenriksminister Børge Brende (H) at det er uakseptabelt at over 500 mennesker er dømt til døden.
– Dommene er sjokkerende og rettssaken gir grunn til bekymring for grunnleggende standarder i det egyptiske rettssystemet, sier utenriksminister Børge Brende.
- Les også:
Nesten 700 i retten tirsdag
Samtidig er den den pågående rettsprosessen mot Morsi-tilhengere i Egypt på ingen måte over.
Tirsdag sitter ytterligere 683 personer på tiltalebenken i Kairo. Kun 60 av de 683 er selv tilstede i retten, resten tiltales in absentia. Flere av de tiltaltes forsvarere har også varslet at de vil boikotte rettssaken tirsdag, melder Reuters.
Anklagepunktene ligner dem de over 500 ble dømt for mandag, det vil si mord, sabotasje og oppfordring til demonstrasjoner.
Sakene er knyttet til demonstrasjonene som oppsto etter at Morsi ble avsatt i august i fjor. Blant de tiltalte tirsdag sitter også flere av toppene i Det muslimske brorskap, deriblant den åndelige lederen Mohammed Badie.
Det er ikke klart hvor mange rettsdager som er satt av til å behandle sakene til de 683, men det ble altså brukt to dager på å behandle sakene til de 529 som ble dømt mandag.
- Les også:
– Forventer reffferdig anke
Det norske utenriksdepartementet legger vekt på at forsvarerne til dem som ble dømt mandag, mener det verken ble gitt tid eller mulighet til å forsvare seg på tilfredsstillende vis.
Man venter nå på mulige anker, samt bekreftelse av stormuftien og presidenten før dommene kan fullbyrdes.
– Jeg forventer at samtlige tiltalte gis muligheten til en rettferdig ankebehandling og at skyldspørsmålet vurderes individuelt for hver enkelt tiltalt. Vi har også sett flere andre domfellelser den siste tiden som reiser spørsmål ved rettssikkerheten i Egypt, sier utenriksminister Brende.
Tusenvis er fengslet etter militærets maktovertakelse i Egypt i juli 2013. I tillegg regner internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner med at så mange som 1400 ble drept i sammenstøtene som fulgte.
«I tillegg til tilhengere av Det muslimske brorskapet, har demokrati- og menneskerettighetsaktivister blitt dømt til årelange fengselsstraffer. Journalister sitter også arrestert i egyptiske fengsler», skriver UD i sin uttalelse.
– Likhet for loven og rettssikkerhet er grunnleggende i et samfunn. Jeg vil oppfordre egyptiske myndigheter til å gjøre sitt ytterste for å påse at disse grunnverdiene sikres. Norge er mot dødsstraff i alle situasjoner, og jeg vil oppfordre egyptiske myndigheter til å ikke bruke denne straffemetoden, sier Brende.
- Ytring:
– Politisk betinget massedom
De pågående rettsprosessene i Egypt har også fått SVs Bård Vegar Solhjell til å kreve at Norge går gjennom bistanden som gis til Egypt, for å sikre oss at den er knyttet opp mot menneskerettene.
– Dette må være en av de verste dødsdommer i moderne tid. Den framstår som en massedom som er politisk betinget, sier Solhjell som er SVs utenrikspolitiske talsmann.
Amnesty i Norge kaller på sin side den pågående rettsprosessen i Egypt «en total rettsfarse».
– Dette er helt uten sidestykke, både i Egypts historie, men for så vidt også i verdenshistorien. At så mange mennesker blir dømt i en rettssak hvor det bare har vært to høringer, gjør at dette må betraktes som en total rettsfarse, sier seniorrådgiver Ina Tinn til NRK.
- Les også: