Tyskland avviste datalagringslov som grunnlovsstridig

EUs datalagringsdirektiv, som regjeringen vil innlemme i norsk lov, ble avvist i Tyskland av personvernhensyn.

Den tyske forfatningsdomstolen setter datalagringslov til side

Tysklands forfatningsdomstol avviste 2. mars i år den tyske loven om datalagring, Tysklands forsøk på å innlemme datalagringsdirektivet.

Foto: VINCENT KESSLER / REUTERS

Fredag la regjeringen frem sitt forslag for hvordan de vil innlemme EUs kontroversielle datalagringsdirektiv (DLD) i norsk lov.

De fleste EU-landene har sagt ja til direktivet, som omhandler lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon som e-post og telefoni.

Men seks EU-land har foreløpig avvist direktivet, og det har vært store debatter om personvern i flere land.

I både Romania og Tyskland har landets konstitusjonsdomstoler satt datalagringslover til side, med begrunnelse i at lovene er i strid med fundamentale borgerrettigheter.

Avviste og beordret sletting

Mest oppsiktsvekkende er kanskje motstanden i Tyskland, ett av EUs aller viktigste land.

Det tyske parlamentet vedtok loven om datalagring som er basert på DLD den 9. november 2007. Loven trådte kraft 1. januar 2008.

Etter loven må teleselskaper lagre data fra telefon- mobil- og e-postkommunikasjon, samt internettrafikk, for en periode på opp til et halvt år.

Men Tysklands forfatningsdomstol avviste 2. mars i år loven. Domstolen mente loven var i strid med grunnloven, og at den måtte fjernes, ifølge Deutsche Welle.

Domstolen mente bestemmelsene i loven i sin nåværende form var for vage, men avviste ikke datalagring i sin helhet.

Alt som inntil da var lagret, måtte slettes. Ingen data kunne lagres videre, avgjorde domstolen.

Gateprotest mot overvåkning i Tyskland

Det tyske engasjementet mot de mange mener er stadig mer overvåkning har vært stort. På bildet demonstrerer tilhengere av det tyske Piratpartiet i Berlin 12. september 2009.

Foto: THOMAS PETER / REUTERS

Folkeaksjon mot lagring

Dermed må tyske politikere på nytt vurdere hvordan DLD kan innlemmes i det tyske lovverket.

Bakgrunnen for at domstolen så på saken var en grunnlovsmessig klage fra som 35.000 tyskere leverte inn den 31. desember 2007, på initiativ fra en personverngruppering.

Dette er det høyeste antallet personer involvert i å ta en sak til retten i Tyskland noensinne.

Blant underskriverne var advokater, leger, journalister og politikere fra partiene De Grønne og Fridemokratene.

Kan bli situasjonsbestemt «datafrys»

Et fremtredende navn på listen var Sabine Leutheusser-Schnarrenberger fra Fridemokratene, som i 2009 ble justisminister i Angela Merkels koalisjonsregjering.

Den tyske regjeringen er splittet i saken om datalagring. Eksempelvis hører innenriksminister Thomas de Maizière fra det kristendemokratiske partiet (CDU) med blant tilhengerne.

(Saken fortsetter under bildet)

Thomas de Maziere og Sabine Leutheusser-Schnarrenberger

Tysklands innenriksminister, Thomas de Maizière, har ikke vært enig med justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger om Tyskland skal innføre EUs datalagringsdirekitv i sin nåværende form eller ikke.

Foto: FABRIZIO BENSCH / Reuters

Til tross for at folk har protestert i gatene, kan det nå gå mot en politisk løsning i datalagringsspørsmålet i Tyskland.

Justisminister Leutheusser-Schnarrenberger hadde i november 2010 startet på arbeidet med et kompromiss, ifølge Deutsche Welle.

Forslaget kan bli støtte til bruk av data fra situasjon til situasjon, hvor slike data kan bli «frosset» og gitt til myndighetene.

Flere er sene

DLD kan i stor grad tilpasses nasjonale lovverk, men et krav landene må oppfylle er lagring av trafikkdata knyttet til bruk av mobiltelefon, e-post og internett.

Landene kan velge å oppfylle minimumskravene, som for eksempel en lagringstid på seks måneder.

Til tross for den nasjonale friheten, er DLD foreløpig ikke innført i Østerrike, Belgia, Hellas, Irland, Luxembourg og Sverige.

Sverige er riktignok på vei, da et lovforslag som støttes av Socialdemokratarna ble klart 9. desember 2010.

Storbritannia har bare delvis innført direktivet.

Samtidig har EUs datatilsynskomité slaktet DLD i sin nåværende form. Komiteen mener direktivet fungerer så dårlig at det må trekkes tilbake eller gjennomgå omfattende endringer.

EU har varslet at en evaluering av hele direktivet skal være klar våren 2011.

Ap vil ikke vente på EU

Anne Marit Bjørnflaten

Anne Marit Bjørnflaten (Ap) vil ha et regelverk om datalagring i Norge så raskt som mulig.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Som EØS-medlem må Norge forholde seg til DLD. Norge kan enten si ja og innlemme direktivet i norsk lov. Eller: Vi kan si nei, bruke reservasjonsretten og legge ned EØS-veto.

Men både Arbeiderpartiet og Høyre har tidligere advart mot et EØS-veto.

Nettopp Høyre kan bli partiet som sørger for at direktivet blir tatt inn i norsk lov, etter at regjeringen la frem et lovforslag fredag.

Arbeiderpartiet vil altså ikke vente på EUs evaluering av DLD:

– Vi ser behovet for et regelverk om datalagring i Norge uansett, uavhengig av hva som kommer frem i EU-evalueringen, sa Anne-Marit Bjørnflaten (Ap), nestleder i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité til NRK før regjeringen la frem sitt lovforslag.

Advart av EU-ambassadør

Bjørnflaten begrunner overfor NRK behovet for DLD med at politiet trenger verktøy til å gjøre jobben sin.

Arbeiderpartiet ønsker heller å se på endringer senere, hvis EU vedtar endringer.

EUs ambassadør til Oslo, János Herman, uttalte nylig at et norsk nei kan få uante følger for EØS-avtalen. Herman antydet nylig mer enn bare utkobling av de områder som er tematisk beslektet med DLD.

Nei til EU kalte uttalelsen «politisk utpressing» av Norge.

SISTE NYTT

Siste nytt