Datalagringsdirektivet ble vedtatt i EU i 2006, og gir landene myndighet til å registrere og lagre informasjon om innbyggernes bruk av telefon og internett.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ett av kronargumentene for direktivet er at det vil gjøre politiets arbeid enklere, og gjøre det lettere å avsløre kriminelle gjennom digitale spor.
– Få resultater
Men granskingen EUs datatilsynskomité har foretatt viser at innføringen av direktivet har foregått på ulovlig vis.
Blant annet har selve innholdet i kommunikasjonen blitt lagret, selv om direktivet kun tillater registrering trafikkdata. I tillegg lagrer enkelte land informasjonen i opp til ti år, selv om direktivet opererer med en makstid på to år.
– Vi mener at direktivet må trekkes tilbake eller endres kraftig, sier komitéleder Jacob Kohnstamm til Aftenposten.
EUs innenrikskommisær Cecilia Malmström har i tillegg lagt fram en rapport som viser at direktivet har hatt liten effekt på bekjempelsen av kriminalitet, med unntak av enkeltsaker hvor overvåkingen av datatrafikk har oppklart draps- og svindelsaker.
– Det er ingen bevis som tyder på at dette direktivet vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet, sier Kohnstamm til avisen.
– Lytter ikke til ekspertisen
De europeiske datatilsynene har siden direktivet ble innført uttrykt motstand mot overvåkingen av EU-borgerne.
– Hele direktivet ble implementert i strid med uttalelser fra datatilsynene, jurister og domstoler. Bare politikere, politiet og påtalemyndigheten har vært for, sier advokat Jon Wessel-Aas i Den internasjonale juristkommisjon til NRK.no.
Han er usikker på om EU-politikerne denne gang vil lytte til datatilsynskomiteens råd.
– Det virker som det blåser en politisk vind som ikke er så interessert i å høre på fagekspertise, sier Wessel-Aas.
– Meningsløst
Direktivet skal etter planen bli en del av EØS-avtalen, og skal opp til politisk behandling i Stortinget over sommeren.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Men da skal man ta stilling til det opprinnelige direktivet fra 2006, og ikke det som eventuelt blir innført hvis EU-kommisjonen velger å innføre endringer. Justisdepapartementet står fast på at de ikke vil vente, og derfor jobber videre med det opprinnelige direktivet.
– Det anses ikke som aktuelt å avvente en prosess i EU. Selv om en evaluering skal legges fram nå i høst så vil det mest sannsynlig ta svært lang tid før det materialiseres i diriktivform, sier statssekretær Astri Aas-Hansen til NRK.
Kommisjonen er nå i gang med sin egen evaluering av direktivet, og Wessel-Aas mener at dette taler for å legge vekk alle planer om å innføre diriktivet slik det foreligger i dag.
– De fleste tilbakemeldingene i evalueringen går på at dagens direktiv rett og slett er et makkverk på mange områder. Jeg håper flere nå ser at det er meningsløst å implementere det gamle, sier Wessel-Aas.
– Må utsette behandlingen
– Dette får tilhengerne av Datalagringsdirektivet til å fremstå som mer og mer virkelighetsfjerne, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen i Stopp Datalagringsdirektivet.
– Tyske og rumenske domstoler, EU-kommisjonen og personvernmyndighetene sier det samme. Direktivet er personvernstridig og ikke et effektivt virkemiddel mot alvorlig kriminalitet, mener Michelsen.
Han er ikke overrasket over konklusjonen i datatilsynskomiteens undersøkelse.
– I den norske høringsrunden var det ingen som klarte å dokumentere at det har noen effekt på alvorlig kriminalitet, og da er jeg ikke overrasket over at vi ser det samme i resten av Europa, sier Michelsen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Han tar det for gitt at stortingspolitikerne venter med å behandle implementeringen av direktivet før EU-kommisjonen har fullført sin evaluering.
Arbeiderpartiet har allerede sagt ja til å innføre direktivet, mens Høyre er ventet å ta en beslutning på sensommeren.
