Det antas at 11 millioner mennesker oppholder seg i USA uten tillatelse. De har krysset grensen, som regel den i sør-vest mellom USA og Mexico, i håp om å få et bedre liv nord for Rio Grande.
Noen lykkes, men de fleste lever på absolutt nederste trinn på den sosiale stigen, uten rettigheter og i evig frykt for å bli utvist.
Trump skal møte Mexicos president Enrique Peña Nieto .
Foto: Pat Sullivan / ApProblemet er ikke av ny dato. Etter terrorangrepene den 11. september 2001 ble amerikanerne mer opptatt av porøse grenser, passkontroller og visumstempler.
Myndighetene var – kloke av skade – på jakt etter terrorister som kunne ta seg inn i landet på falske papirer og premisser.
Men den nye bevisstheten "rammet" alle – også de som bare kom for å jobbe.
Trump er ikke den første
«Illegale immigranter» har lenge vært et tema i amerikansk politikk. Forslagene har vært mange, men politikerne har ikke vært i stand å bli enige. Det store spørsmålet er: Hva gjør vi med dem som allerede er her?
Enkelt fortalt så vil de «snille» gi dem amnesti og de «slemme» vil sende dem hjem, men mellom disse ytterpunktene finnes det en uendelighet av graderte forslag.
Når Donald Trump sier han vil bygge en mur, så gir det uheldige assosiasjoner til bl.a. Jernteppet og kald krig. Men det er allerede installasjoner langs grensen som gjør passering umulig.
Meterhøye gjerder, utkikkstårn, grensegater og patruljer – stengsler som fungerer på samme måte som en mur.
«To skritt frem og ett tilbake»
Da Donald Trump sa at han ville bygge en mur og at mexicanerne selv skulle betale den, var han én av mange håpefulle i den republikanske nominasjonskampen.
Uttalelsen vakte oppsikt. Han fikk mye omtale, det meste var fordømmende, men han fikk markert seg. Og det var viktig.
Det fantes velgergrupper som likte det de hørte – og han vant nominasjonskampen. Men selve valgkampen må vinnes med andre virkemidler.
Da må han appellere til andre og bredere velgergrupper. Han har i lengre tid nå mer enn antydet at han vil kunne «myke opp» sin grunnholdning noe, samtidig som han holder fast ved de strenge hovedlinjene.
Det blir deportasjoner og økt overvåkning. Samtidig skal de illegale fryses ut og isoleres, det lille de i dag har rett på av hjelp skal tas fra dem – og muren kommer.
Grenselven Rio Grande slynger seg mellom Mexico og Texas.
Foto: JOHN MOORE / AFP«Utstrakt hånd»
Når Donald Trump i dag skal møte Mexicos president Enrique Peña Nieto, så snakker han med nabolandets leder, men til hjemlige velgere – de med mexicansk bakgrunn.
Han vil understreke at han elsker Mexico og mexicanere, det er de som har tatt seg over til USA uten å ha papirene i orden han kritiserer.
Og selv om han tidligere har omtalt denne gruppen som forbrytere og voldtektsmenn, så vil han nok forsøke dempe inntrykket av rasisme, som han er blitt beskyldt for.
Sannsynligheten taler for at Trump tok vel hardt i da han gikk så kraftig ut da han lanserte sitt kandidatur i juni i fjor. Men det som fungerte den gang, kan virke mot sin hensikt i november.
Han vil ikke kunne bli valgt om han ikke får et minimum av såkalte «latino»-stemmer, altså fra velgere med røtter i Latin-Amerika. I den sammenheng er et kort, privat møte med Mexicos president både nyttig og fornuftig.
Hvor utslagsgivende det blir er mer usikkert, men det skader ikke – tvert imot, noe av skaden kan bli reparert.
- Les også:
Deler av USA tilhørte Mexico
Mexico ble erobret av spanjolene mer enn 100 år før de første britiske emigrantene slo seg ned på det vi i dag kaller USAs østkyst.
På leting etter gull og edelstener, mytiske byer og nytt land beveget «conquistadorene» seg nordover og koloniserte store deler av det som i dag er det sør-vestlige USA.
California og Texas tilhørte Mexico, Arizona og deler av Utah og Colorado – en stat heter til og med New Mexico.
- Les også:
Tusenvis av stedsnavn er spanske, det samme gjelder familienavn. Det finnes slekter i denne delen av USA som ble med på lasset. De forlot aldri Mexico, men ble allikevel en del av USA.
Samtidig som de beholdt deler av språket og kulturen. I dag er mange av dem mer bevisst sitt opphav og sin bakgrunn enn de var f.eks. for 50 år siden, selv om det er «patrioter» så gode som noen.
De synger nasjonalsangen, vifter med flagget og dør for fedrelandet – som er USA; men de føler seg allikevel tråkket på når noen snakker nedsettende om nabolandet som de fremdeles føler seg knyttet til.
Sentimentalt, irrasjonelt og tilbakeskuende, kanskje; men nostalgikere har også stemmerett! Og det vet Donald Trump!
