Første håndtrykk siden 2017

Kald krig, het krig og global oppvarming. Mye vil handle om temperaturer når verdens mektigste ledere – minus Vladimir Putin – stiller til start i en triatlon av møter i Asia.

Det som utvilsomt stikker av med den største oppmerksomheten, er dagens møte mellom Kinas leder Xi Jinping og USAs president Joe Biden.

Møtet mellom de to var mindre forberedt og mer åpent enn normalt.

Det ble bekreftet bare dager før de to satte kursen mot Sørøst-Asia. Dermed har Beijing og Washingtons diplomater hatt kort tid til å utveksle manus eller forhandle på forhånd.

I åpningsreplikkene vektla Biden og Xi viktigheten av å sees ansikt til ansikt.

Biden sa han ønsker å ha en åpen kommunikasjonslinje med Xi både personlig, men også regjeringene imellom.

– Verden forventer at vi spiller en rolle i saker som klima og matsikkerhet, sa Biden.

Xi underslo ikke at forholdet mellom USA og Kina er inne i en krevende fase.

– Verden står ved et veiskille. Hvor vi går videre er et spørsmål ikke bare vi stiller, men som hele verden tenker på, sa Xi.

Biden, Xi og resten

Det er første gang de to møttes ansikt til ansikt som presidenter. Tidligere samtaler har på grunn av pandemien vært på video.

Siste gang de traff hverandre, var i 2017. Da hadde Xi styrt Kina i fem år, og Biden og var i ferd med troppe av som visepresident etter Trumps seier i valget høsten før.

Begge kommer styrket til Bali.

Bidens parti unngikk et skrell i mellomvalget og Donald Trump virker dårligere posisjonert til å komme tilbake som USAs president enn man tidligere har trodd.

Xi sikret seg for få uker siden en tredje periode som Kinas øverste leder og har satt inn en toppledelse i landet som utelukkende består av hans egne menn.

Det gjør trolig at både Xi og Biden vurderer det slik at mye i verdenspolitikken de neste årene vil handle om de to.

– Jeg tror at vi forstår hverandre, sa Biden i etterkant.

Hongkong, Taiwan og Nord-Korea

Møtet varte i tre timer. En time lenger en tiden som først var satt av.

Ifølge en uttalelse fra Det hvite hus tok Biden opp forholdene for demokrati i Hongkong, menneskerettighetssituasjonen i Tibet og i den muslimske regionen Xinjiang. Biden skal også ha sagt at Kinas aggressive handlinger overfor Taiwan truer freden og stabiliteten på tvers av Taiwanstredet.

I tillegg skal Biden ha bedt Kina bruke sin innflytelse overfor Nord-Korea for å landet til å oppføre seg ansvarlig.

Kina har ikke for vane å sende ut like detaljert informasjon fra sine møter. Men ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua advarte Xi Biden mot å krysse det Kina regner som sin «røde linje» når det gjelder Taiwan.

– Alle som forsøker å skille Taiwan fra Kina, bryter de grunnleggende interessene til den kinesiske nasjonen. Det kinesiske folk vil absolutt ikke la det skje, sa Xi ifølge referatene.

Bare kjølig eller «ny kald krig»?

Et konkret resultat av dagens møte er at USAs utenriksminister Antony Blinken skal på besøk til Kina. Det er fire år siden sist en amerikansk utenriksminister var i landet, på en lynvisitt.

Dermed kan Bidens forholdsvis beskjedne mål allerede være oppnådd: Å skape et rom for samtale med et Kina de har definert som sin største geopolitiske utfordrer og strategiske rival.

– Jeg tror fullt og fast på at det ikke trengs noen ny kald krig med Kina, fastslo Biden.

Xi har kanskje heller ikke større ambisjoner enn ikke å lukke for samarbeid med USA på områder der de til syvende og sist har felles interesser.

– Kina har ingen intensjoner om å utfordre USA. Under de nåværende omstendighetene har Kina og USA flere felles interesser, ikke færre, understreket Xi.

Kanskje er det ikke så mye som skal til? I dag er frontene hardere og tonen kaldere enn for 10–12 år siden.

I oktober strammet USA inn sanksjonspolitikken. Den gjør det nær umulig for Kina å importere de minste og mest avanserte databrikkene landet i dag ikke er selvforsynt med. Dette er databrikker kinesiske teknologiselskaper trenger for å konkurrere. Kina trenger dem for å ta nye steg militært.

Kina gjentar gang på gang at USA påtvinger andre sine verdier og forsøker å opprettholde sin dominans i verden under dekke av å være et demokrati.

Klima var et område der Kina og USA snakket godt sammen etter at Biden vant presidentvalget for to år siden. Men da Nancy Pelosi landet på Taiwan i et Airforce One-fly i august, la Beijing planlagte dialogmøter om klima med USA til side.

Et positivt signal rett før Bali-møtet er at de to landenes klimautsendinger igjen snakket sammen under klimatoppmøtet COP27, som nå pågår i Egypt.

En felles rød linje i Ukraina?

Da Tysklands regjeringssjef Olaf Scholz som første G7-leder etter utbruddet av pandemien besøkte Beijing for litt over en uke siden, var Ukraina tema. Både Xi og Scholz sa at bruk av atomvåpen i Ukraina er uakseptabelt.

​​​Xi og Biden fulgte opp i dag. De er enige om at en atomkrig aldri må skje og ikke kan vinnes. Begge uttrykte motstand mot å true med bruk av atomvåpen i Ukraina.

Kina har ikke villet fordømme Russlands invasjon, men denne røde linjen fra Beijing begrenser Putins rom til å true med atomvåpen, også retorisk.

Det er noe Emmanuel Macron kan bygge videre på når også den franske presidenten skal ha egne samtaler med Xi på sidelinjen av G20. Blant vanlige kinesere er det en reell frykt for at krigen i Ukraina kan utvikle seg til en atomkrig.

Triatlon av møter

G20 er et forum for verdens 20 største økonomier. Før G20 var Biden innom Asean-møtet i Kambodsja. Asean er et slags EU for landene i Sørøst-Asia.

Etter G20 reiser Xi til Apec-møtet i Bangkok. APEC er en organisasjon for samarbeid mellom land i Asia og rundt Stillehavet. I Bangkok stiller visepresident Kamala Harris for USA.

I forkant av besøket har Beijing løftet opp viktigheten av Xis Asia-runde.

Statskontrollerte kinesiske medier skriver at møtene driver opp forventningene til at Kina skal spille en større rolle i verdenspolitikken.

Den uvillige verdenspolitikeren

En politisk joker er verten for G20-møtet. Indonesias president Joko Widodo hadde lenge håpet å få verdens tre mektigste enkeltledere til Bali.

Ikke bare reiste han personlig Moskva og Beijing for å invitere Putin og Xi, men han tok også toget fra Polen til Kyiv, gjennom et krigsherjet Ukraina, for å invitere Volodymyr Zelenskyj. Ikke den mest typiske reisen for en indonesisk president.

Nå er trolig ikke G20 på Bali stedet hvor en fred i Ukraina kan fremforhandles.

Putin sender sin lojale utenriksminister, Sergej Lavrov, til den tropiske øya.

I stedet forsøker Widodo nå å få til noe annet som, sett fra Indonesia, kanskje er viktigere:

Å få løftet frem hvordan krigen rammer tredjeland som ikke føler samme nærhet til krigen som man gjør i Europa.

Det handler om korn og matsikkerhet. Det handler om stigende priser som rammer verdens fattige hardere enn noen andre.

I tillegg vil han bruke G20-formannskapets siste dager til å løfte frem to saker som havner i skyggen av krig og maktkampen mellom USA og Kina:

• Borgerkrigen i Myanmar, som har økt i intensitet etter kuppet i 2021
• Gjeldslettelser for fattige land

Vesten og Verdensbanken er ikke lenger kreditorer alene. Kina og India er nå også viktige utlånere med ubetalt gjeld i land som sliter tungt.

Indonesia har fra den kalde krigens dager en historie som del av «Bevegelsen av ikke-allierte land». Bevegelsens første møte ble holdt i Bandung i 1955.

I åtte har «Jokowi» – som han blir kalt hjemme – styrt Indonesia, uten å bli lagt spesielt merke til på verdensscenen.

Han leder verdens mest folkerike muslimske land. Han leder et land med høy økonomisk vekst. Til tross for dette har han ikke gitt uttrykk for noen større internasjonale ambisjoner.

Da han nylig ga et intervju til Financial Times, stilte han i enkel hvit skjorte, svart bukse og joggesko laget i Indonesia. Da han var yngre drev Widodo et møbelverksted i en småby.

Mange har lagt merke til hans innsats før det kommende G20-møtet.

Et litt over snittet vellykket møte i en verden som ikke forventer det helt store, kan løfte «Jokowi» opp på den globale scenen. Om det er aldri så motvillig.

Noen vil kanskje også ønske velkommen en sterkere stemme fra «Bevegelsen av ikke-allierte nasjoner», i en verden hvor både nye og gamle mektige stater ikke snakker så godt sammen.