Regnskogfondet: – Vi har dårlig tid

Bare en tredjedel av jordas opprinnelige regnskoger er intakt. Det viser en rapport som skal være verdens første helhetlige oversikt over regnskogenes tilstand.

Regnskog brenner sør for Novo Progresso i Para i Brasil.

AMAZONAS: Regnskog brenner sør for Novo Progresso i Para i Brasil. Bildet er fra august 2020.

Foto: Carl De Souza / AFP

– Det er fortsatt mulig å reddet det, men vi har dårlig tid, sier spesialrådgiver Anders Krogh i Regnskogfondet til NRK.

Anders Krogh er spesialrådgiver i Regnskogfondet.

BEKYMRET: Spesialrådgiver Anders Krogh i Regnskogfondet etterlyser mer politisk vilje til å stanse avskogingen.

Foto: Jon Dalsnes Storsæter / Regnskogfondet

I to år har han jobbet med å samle data fra 73 land til rapporten State of the Tropical Rainforest. I følge Regnskogfondet er det første gang man får en helhetlig oversikt over tilstanden til verdens regnskoger – fra Amazonas til Borneo til Kongo.

– De bildene vi får gjennom denne rapporten er særdeles dramatiske, sier Krogh.

Rapporten viser at siden mennesket begynte å påvirke regnskogen, er to tredjedeler av den enten borte eller skadet. Med «skadet» menes en regnskog der mange av de store trærne er hugget ned, samt at veier og åpne felt preger landskapet.

Den intakte pluss den skadede regnskogen utgjør til sammen et område på størrelse med Europa.

– Det desidert viktigste økosystemet

I følge dem som jobber på feltet, kan betydningen av regnskogen knapt overdrives.

– Den tropiske regnskogen er det desidert viktigste økosystemet vi har på denne jorden, sier Krogh.

Han sier regnskogen er sentral på flere områder:

  • KLIMA: Rundt halvparten av alt karbon som er lagret i verdens planter og trær finnes i regnskogen.
  • MAT: Regnskogen sørger for regn langt utenfor skogens egne grenser. Den er dermed svært viktig for jordbruk og matproduksjon mange steder.
  • LIV: Opp mot 80 prosent av verdens dyre- og plantearter finnes i regnskogen.

– Den har en effekt på hele verden, både klimamessig og biomangfoldmessig. Det er helt avgjørende at disse skogene ikke forsvinner, sier han.

Sterke økonomiske krefter

Mennesker begynte for alvor å hugge og brenne ned regnskogen i kolonitiden. Mineralutvinning, jernbane og tømmerhogst satte tydelige spor.

Bilens inntog økte etterspørselen etter gummi, mens økt energibehov ga vannkraftverk og oljeutvinning.

I tillegg har mye skog blitt ryddet for å gi plass til plantasjer og beitemark. Alt fra storskala landbruk til lokale bønder har forsynt seg av regnskogen.

I 2019 ble 35.825 kvadratkilometer regnskog borte ifølge rapporten. Det tilsvarer et område på størrelse med Nederland.

Frykter «point of no return»

Munduruku i den brasilianske delstaten Pará. Her drives ulovlig gruvevirksomhet i regnskogen.

I Munduruku i den brasilianske delstaten Pará drives ulovlig gruvevirksomhet i regnskogen.

Foto: Fábio Nascimento / Fabio Nascimento

Krogh sier forskere nå frykter at regnskogen flere steder i verden begynner å nærme seg et vippepunkt, et slags «point of no return».

– Regnskogen produserer veldig mye av sitt eget regn, men den må være av en viss størrelse for å klare dette, forklarer han.

Faller regnskogen under den kritiske størrelsen, vil klimaet gradvis bli tørrere og skogen skrumpe inn.

Så hvor nærme er vi et slikt vippepunkt?

Krogh bruker Amazonas som eksempel. Der er avskogingen beregnet til 17 prosent mens 42 prosent av skogen regnes som skadet.

– Forskerne tror at et sted mellom 20 og 30 prosent avskoging, da når vi dette vippepunktet. Så vi kan være 3 prosent unna, vi kan være 13 prosent unna.

Han understreker at slike anslag nødvendigvis er ganske usikre.

Lyspunktene finnes

Den gode nyheten er ifølge Krogh, at vi ikke ser ut til å ha nådd vippepunktene ennå.

– Det viktigste er å ta vare på den regnskogen vi faktisk har, og å restaurere den regnskogen som er forringet eller skadet.

Å restaurere skadet regnskog tilbake til opprinnelig tilstand kan ta alt fra 30 til 100 år, avhengig av hvor skadet skogen var i utgangspunktet.

Krogh håper den nye rapporten kan bli et viktig innspill foran de internasjonale toppmøtene for klima og natur seinere i år.

Rotevatn: – Kan ikke fortsette

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier at rapporten bekrefter hvor alvorlig situasjonen er for verdens regnskoger.

Stortingsmeldingen "Klimaplan for 2021-2030"

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Foto: Berit Roald / NTB

– Det er en utvikling som ikke kan fortsette, både fordi vi skal stoppe klimaendringene og naturkrisa, sier han til NRK.

Siden 2008 har Norge bidratt med penger og politisk støtte for å redde regnskog i flere land. I Indonesia, Peru og Colombia sier Rotevatn at man ser gode resultater.

I verdens kanskje aller viktigste regnskog-land, Brasil, går det derimot feil vei. Så feil at både Norge og Tyskland stanset overføringene til Amazonasfondet i 2019.

– Vi har en regjering i Brasil som ikke viser noe synderlig engasjement for å ta vare på regnskog, snarere tvert imot, sier Rotevatn.

Håper på mer internasjonalt press

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) og USAs utenriksminister John Kerry signerer felleserklæring om klima og regnskog.

Mange regnskogforkjempere håper John Kerry, USAs nye spesialutsending for klima, kan bidra til sterkere innsats mot avskoging. Bildet er fra 2016 da Kerry var utenriksminister og gjestet Norge i forbindelse med signeringen av en felleserklæring om klima og regnskog.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Framover håper Rotevatn på sterkere internasjonalt press mot landene som står for mest avskoging.

Blant annet tror han USAs nye regjering ledet av president Joe Biden kan bli en viktig faktor.

– De er opptatt av klima og skog, og kommer til å være en viktig partner for Norge framover. Det kommer også sterke signaler fra EU og Kina, og sammen kan det være med å virkelig flytte landskapet, sier Rotevatn.

Han mener også internasjonalt næringsliv kan bidra gjennom å nekte å handle med dem som bidrar til avskoging.

Et slikt initiativ fant sted i fjor da 34 selskap, deriblant flere norske, truet med å trekke investeringer ut av Brasil dersom utviklingen fortsatte.

Det endte med at visepresidenten lovet bot og bedring. Men om det faktisk fører til noen endring, gjenstår å se.

SISTE NYTT

Siste nytt

Korrespondent Anders Magnus snakker med folk på gata som feirer at politimannen Chauvin er funnet skyldig i drap på George Floyd.

Jubel og tårer i USAs gater etter Chauvin erklæres skyldig

Folkemengder på tvers av hele USA reagerte med jubel da Derek Chauvin ble kjent skyldig i drapet på George Floyd på tirsdag.