De har investert milliarder i Brasil. Nå krever de at landet stanser avskogingen

Flere norske selskaper er blant investorene som krever endring i Brasils avskogingspolitikk, samt bedre beskyttelse av landets urbefolkning.

Brasil

FRA GRØNT TIL GRÅTT: En mann går gjennom et avskoget område i nærheten av Porto Velho i regionen Rondonia i Brasil. Bildet er tatt i august 2019. Brasil er det landet i verden med mest regnskog. Ifølge forskere er det også de som driver størst avskoging.

Foto: Carl De Souza / AFP

«Det er med dyp bekymring at vi følger tendensen til økende avskoging i Brasil.»

Slik starter brevet som 29 investorer fra ni land har signert og sendt til brasilianske myndigheter. Blant disse finner man norske Storebrand, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Gjensidige og Sparebank 1.

  • Meld deg på ukesbrevet til Urix: Klikk her

Dette er ikke normal praksis for finansielle investorer, som vanligvis kun kommuniserer med de selskapene de investerer i.

Nå ber de Brasils president Jair Bolsonaro snu i sin omstridte avskogingspolitikk.

«Den eskalerende avskogingen de siste årene, kombinert med nedskjæringen av miljø- og menneskerettighetspolitikk og de som håndhever disse, skaper stor usikkerhet rundt vilkårene for å investere i eller gi finansielle tjenester til Brasil», står det i brevet.

I tillegg til å stanse avskogingen, ber selskapene om bedre beskyttelse av urfolkets rettigheter i landet.

Brevet er sendt til Brasils ambassader i ni land, og investorene ber om møter med ambassadenes representanter.

Store mengder regnskog forsvinner

Forskning fra Universitetet i Maryland viser at verden totalt mistet et tropisk regnskogsområde på størrelse med Sveits i 2019.

Brasil har verdens største arealer av regnskog, og ifølge forskerne er det her den største avskogingen i verden foregår. Faktorene som driver denne avskogingen er blant annet hogst, gruvedrift, landbruk og branner.

FILE PHOTO: Brazil Amazon deforestation climbs more than 100% in November over same month last year -gov't agency

FRA LUFTEN: Røyk stiger fra avskogingen av et område i nærheten av Porto Velho i Brasil. Bildet er tatt i august 2019

Foto: Ueslei Marcelino / Reuters

I november 2019 stanset Norge alle overføringer til Amazonasfondet. Grunnen var «et urovekkende bilde av utviklingen i landet». Flere forskere har slått alarm, blant dem den brasilianske klimaforskeren Carlos Nobre, som tidligere i år sa at regnskogen kan bli til en savanne i løpet av de neste femten årene.

Det brasilianske presidenten har fått mye kritikk for å svekke vernet av regnskogen. Han har tidligere sagt at han forventer at avskogingen vil fortsette.

Urolig for Brasils utvikling

Konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand, Jan Erik Saugestad forteller at de er bekymret for hvor utviklingen i Brasil er på vei og for hvilke konsekvenser dette kan ha for dem.

– Vi ser med uro på utviklingen i Brasil. Den er ikke bærekraftig i lys av avskoging, og hva det betyr for klima, biologisk mangfold, eller urfolks rettigheter.

Jan Erik Saugestad, konserdirektør for kapitalforvaltning i Storebrand.

Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand.

Foto: Storebrand

Han forteller at de ønsker å være en langsiktig investor i Brasil, men at de er avhengige av en bærekraftig utvikling, både i selskapene de investerer i og i rammebetingelsene som selskapene har.

– Det er jo politisk, men det er absolutt også økonomisk. Skal vi ha god langsiktig avkastning, må vi også ha god bærekraftig utvikling, sier Saugestad.

Storebrand tror og håper initiativet vil bidra til en kursendring.

– Vi tør ikke tenke på konsekvensene på lang sikt om ikke kursen for klima og miljø legges om, men det kan ha store konsekvenser for våre investeringer.

– I verste fall kan det bety at vi trekker oss ut av enkelte selskaper eller enkelte typer virksomheter.

Samtidig påpeker konserndirektøren at man ved å trekke seg ut vil miste betydelig påvirkningskraft.

– En nyvinning

Vemund Olsen er seniorrådgiver hos Regnskogfondet, hvor han jobber med et nullavskogingsprogram som sikter på å få finansbransjen til å kutte båndene sine med avskogingen av den tropiske regnskogen.

Det finansbransjen nå gjør er veldig viktig, mener han.

Vemund Olsen, Regnskogfondet

Vemund Olsen fra Regnskogfondet tror vi nå ser begynnelsen på en økende oppmerksomhet hos finanssektoren.

Foto: Håvard Sæbø

– Dette er, så vidt vi vet, første gang finansbransjen ikke bare snakker med de selskapene de selv er investert i, men også kontakter myndigheter for å få de til å skape politikk som beskytter regnskogen og urfolks rettigheter. Det er en nyvinning.

Olsen tror den private og finansielle sektoren har stor mulighet til å påvirke politikken.

– Brasil er avhengig av et aktivt næringsliv, og hvis de ser en økende kapitalflukt, vil det få store økonomiske konsekvenser for landet. Vi har tro på at dette kan komme gjennom og endre kurs.

Tror dette er begynnelsen

Olsen tror dette er begynnelsen på en økende oppmerksomhet fra finansbransjen.

– I seg selv er dette kanskje ikke nok, men det vil sende et signal som vil kunne få mange andre store aktører til å gjøre noe. Dette vil få oppmerksomhet blant finanssektoren i hele verden og vi tror flere vil følge etter.

– Motivasjonen her er at finansbransjen ser at de på lang sikt vil kunne tape penger på å investere i selskaper som knyttes til avskoging, delvis fordi det har en alvorlig omdømmerisiko, men også fordi selskapene er avhengige av de økosystemtjenestene regnskogen skaper.

De voldsomme skogbrannene som herjer i regnskogen Amazonas kan ses på satellittbilder.

Voldsomme skogbranner herjet regnskogen Amazonas i fjor.

Han nevner eksempelvis soyabransjen i Brasil, som på en side er en stor årsak til avskoging, men som også er helt avhengig av regnet som skapes i Amazonas.

– Når avskogingen går så raskt som den nå gjør, er regnet i ferd med å bli borte. Det vil føre til store økonomiske tap.

Ifølge Storebrand har de investorene som har skrevet under på brevet til sammen 3746,45 milliarder amerikanske dollar under forvaltning.

SISTE NYTT

Siste nytt