Stort nederlag for etablerte politikere – nå får Chile ny grunnlov

– Valget av grunnlovsforsamling var et slag i ansiktet på eliten her i Chile. Det sier velgeren Alejandro Nunes i et intervju med nyhetsbyrået Reuters.

– Den politiske klassen holdt fast på sine privilegier så lenge som mulig. Men demonstrantene tvang dem til å gjøre innrømmelser. Så nå får vi forhåpentligvis en ny og mer anstendig grunnlov, sier han.

Valget nå i mai var et stort nederlag for de etablerte partiene. De fikk til sammen bare rundt én tredel av stemmene.

Det store flertallet stemte på uavhengige kandidater – mange av dem aktivister fra de omfattende protestene landet har opplevd de siste par årene.

Blant de 155 valgte representantene er det 77 kvinner, og det 17 fra Chiles urfolk.

– Ikke på høyden

Den store taperen ved valget var sentrum-høyre-koalisjon, ledet av Chiles president Sebastián Piñera. Han erkjente nederlaget på en pressekonferanse i Santiago:

– I dette valget har innbyggerne sendt oss en sterk og klar melding: Vi er ikke på høyde med folkets krav og ønsker. Vi blir nå utfordret av nye synspunkter og nye politiske krefter.

Endringene i Chile er først og fremst en protest mot store økonomiske ulikheter og en brutal markedsliberalisme. Det mener den kjente politiske kommentatoren Guillermo Holzmann:

– Mange ønsker nå at staten viser mer omsorg for innbyggerne. De krever at den griper inn mot skjevheter i markedet. Og de forventer at den er i stand til å forstå og forutse hva samfunnet trenger.

– Dette gjelder spesielt under pandemien, men også ellers. Særlig handler det om å redusere fattigdom, sier kommentatoren til Reuters.

• Les også: Chile fjerner militærdiktatorens grunnlov – etter 40 år

Voldsomme opptøyer

Den historiske reformprosessen i Chile har på ingen måte kommet av seg selv. I slutten av oktober, 2019, eksploderte landet i voldsomme opptøyer. Millioner av mennesker gikk ut i gatene i protest mot økt fattigdom og sosial urett.

Demonstrantene krevde et endelig oppgjør med arven etter diktaturet. Og regjeringen ble presset til å godta store endringer. Ministre ble skiftet ut. Økonomiske krav ble innfridd.

Og myndighetene gikk til slutt med på demonstrantenes hovedkrav: å holde folkeavstemning om en ny grunnlov.

Chile er det eneste landet her i Latin-Amerika med en grunnlov som er vedtatt under et diktatur.

Den ble vedtatt forkastet med stort flertall i en folkeavstemning i fjor høst.

Tro på endringer

Og nå har altså chilenerne valgt 155 representanter som skal utarbeide en ny grunnlov. Det er satt av ett år til dette arbeidet, og i mai neste år skal resultatet ut til en ny avstemning.

Chile var lenge et forbilde for andre land i Latin-Amerika. Den økonomiske veksten var den høyeste, og andelen fattige ble den laveste i regionen.

Men den liberale markedsøkonomien skapte enorme forskjeller mellom fattig og rik. Og de siste årene har store grupper opplevd synkende kjøpekraft og et dårligere helsetilbud.

Nå håper millioner av chilenere at reformene skal gi dem et bedre liv. Andrea Ramirez i Santiago sier det slik:

– Det er bra at så mange nye folk er valgt inn i grunnlovsforsamlingen. Det er mange unge, som har deltatt i protestene. De har nye ideer, så jeg tror på endringer, sier hun til Reuters.

• Les også: En vaksinesuksess i Latin-Amerika
• Les også: Chile – fra forbilde til kriseland