Urix forklarer

Chile – fra forbilde til kriseland

RIO DE JANEIRO (NRK): Chile var lenge et forbilde for landene i Latin-Amerika. Men i løpet av noen måneder har to dype kriser forverret situasjonen dramatisk.

nZjzv9-1r9I

Koronapandemien er den andre dype krisa i Chile i løpet av et drøyt halvår.

Foto: Esteban Felix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det startet med voldsomme gateprotester i oktober i fjor. Hundretusener gikk ut i gatene og demonstrerte mot økte levekostnader og store sosiale forskjeller. Rundt 30 mennesker døde i opptøyene og det ble gjort skade for flere milliarder kroner.

I mars i år rammet koronapandemien. Og de fleste ventet at det relativt rike landet ville takle krisa bedre enn sine naboer. Det har ikke vært tilfelle.

Det som lenge var en mønsterstat i Latin-Amerika, har havnet i store vanskeligheter. Hva er forklaringen på at så mye går galt i Chile? Her er fem spørsmål og svar:

Hvorfor ble Chile rikt?

Oppgangen startet etter at de militære overtok makten ved et kupp i 1973. Generalene gjorde Chile til et paradis for investorer som lukket øynene for

Bzi54LYZsxI

Diktatoren Augusto Pinochets Chile gjorde mange mennesker rike. Men de sosiale forskjellene i landet eksploderte.

fengsling, tortur og andre grove brudd på menneskerettighetene under regimet.

Få land kunne by på en sterkere blanding av såkalt «politisk stabilitet», rike naturressurser, manglende miljøkrav og fravær av rettigheter for arbeiderne.

Dette gjorde mange mennesker, både chilenere og utlendinger, svært rike. Ikke minst gjaldt dette de som investerte i gruvesektoren, der profitten var eventyrlig og sikkerheten for arbeiderne elendig.

Var rikdommen en illusjon?

Landet hadde i mange år den sterkeste veksten i Latin-Amerika. Også vanlige folk fikk del i oppgangen, og fattigdommen ble redusert til den laveste i regionen.

Men forskjellene mellom fattig og rik eksploderte. Mens de rikeste ti prosentene i landet levde i stor luksus, opplevde det store flertallet at drømmen om rikdom ble avbrutt på halvveien.

Og en stor del av befolkningen valgte en farlig løsning: Å benytte de mange og sjenerøse tilbudene om å handle på kreditt.

KPJWrwHuklk

De voldsomme protestene i Chile i fjor høst var et sjokk for mange. Men det hadde lenge vært tegn i tiden.

Foto: HENRY ROMERO

Hva skjedde egentlig i fjor høst?

I midten av oktober eksploderte Chile i masseprotester, opptøyer og plyndring. Mange ble sjokkert seg over at noe slikt dette kunne skje i dette stabile og relativt rike landet.

Men det hadde ulmet lenge under overflaten. Mange hadde innsett at deres håp var bygd på en illusjon – om at et ultraliberalt marked skulle skape det gode liv for alle.

Makthaverne ble tvunget fra skanse til skanse. Og presidenten kom med en rekke løfter om sosiale reformer. Dette arbeidet var godt i gang da koronasmitten rammet landet i mars i år.

Hvordan har regjeringen møtt pandemien?

OSWgD2TXZcM

Myndighetene deler ut mat til koronarammede i Maipu utenfor Santiago de Chile.

Foto: MARTIN BERNETTI

Da Covid-19 kom til Latin-Amerika innførte myndighetene strenge smittetiltak. Med sitt gode helsevesen var Chile ventet å bli et forbilde i kampen mot pandemien. Men slik gikk det ikke. .

Allerede i april begynte myndighetene å gjenåpne – mens korona-tallene steg stadig raskere. Samtidig ble store deler av befolkningen overlatt til seg selv, og fattige områder ble rammet av sult.

I mai ble store politistyrker satt inn mot sultne demonstranter i den fattige bydelen El Bosque i Santiago. Og i juni gikk helseministeren av etter voldsom kritikk.

Hva viser tallene?

Til nå har nærmere 6000 mennesker dødd av korona i Chile. Regnet pr. innbygger er dette det høyeste tallet i hele Latin-Amerika.

285000 er registrert smittet – rundt 15000 pr.én million innbyggere. Det er det høyeste tallet i verden, med unntak av småstater som Honduras, Bahrain og Qatar.

CPiKfnl6vTQ

Målt etter folketallet er Chile det landet i Latin-Amerika som er hardest rammet av koronapandemien.

Foto: IVAN ALVARADO

I en slik situasjon er naturlig nok kampen for sosiale reformer satt på vent. Men ingen har glemt opptøyene i fjor høst. Og temaet blir med sikkerhet satt på dagsordenen igjen når pandemien er over.

Vil du ha ukebrev fra Urix? Klikk her

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 03.12.2021
20 630
Smittede siste 7 dager
262
Innlagte
1 093
Døde
4 229 770
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt