Hopp til innhold

Chile fjerner militærdiktatorens grunnlov – etter 40 år

RIO DE JANEIRO (NRK): Chiles velgerne har sagt nei til militærjuntaens grunnlov. Når håper de på et mer rettferdig samfunn.

Demonstrasjoner i Chile 25. oktober 2020, feiring av resultat av folkeavstemning om ny grunnlov

Demonstrantene på Plaza Italia i Santiago feirer seieren i søndagens folkeavstemning.

Foto: PEDRO UGARTE / AFP/NTB

Et stort bål flammet på Plaza Italia i Santiago de Chile sist søndag. Det var et symbol på landets grunnlov som brant. Rundt symbolet danset tusener av festglade mennesker. De hadde mye å feire.

For et år siden eksploderte Chile i en bølge av protester. Demonstrantene krevde et samfunn med større likhet og rettferdighet. Og det viktigste kravet var å avskaffe landets grunnlov, som ble innført av Pinochets militærjunta i 1980.

I en folkeavstemning søndag sa 78 prosent av velgerne sa ja til dette kravet. Juan Pablo Naranjo sier det slik, i et intervju med Reuters TV:

Demonstrant i Santiago de Chile

Demonstranten Pablo Naranjo takker Chiles «unge og modige» for seieren.

Foto: Reuters TV

– Uretten i Chile har pågått i mer enn 30 år. Hvis det ikke var for de modige unge ville ingen ha tatt opp kampen. Takket være dem har vi nå vunnet, sier han.

Vekst og ulikhet

Chile er det eneste landet her i Latin-Amerika med en grunnlov som er vedtatt under et diktatur. Landets elite mener at den er en garanti for stabilitet, og at den er en del av forklaringen på den kraftige veksten de siste 30 årene.

Chile er det rikeste landet i Latin-Amerika, og andelen fattige er lavere enn i andre land i regionen. «Men 10 prosent av landets innbyggere eier 40 prosent av ressursene», skriver nettstedet Mercopress.

«De sosiale ordningene er dårlige, og forskjellene mellom rik og fattig er blant de største i regionen», påpeker nettstedet.

Nå skal altså Pinochets grunnlov erstattes med en ny. Og mange har store forhåpninger:

En ny grunnlov vil endre noen av reglene i samfunnet, sier velgeren Patricio Cruz til den britiske avisen The Guardian. Det vil skape en ny orden, større likhet og det vil bedre situasjonen for de fattige, sier han.

ewDeWXSIt8I

78 prosent av Chiles velgere stemte for å forkaste grunnloven fra juntatiden.

Foto: CARLOS VERA / Reuters

Kvinner og urfolk

Det er en egen forsamling som skal ha ansvaret for den nye grunnloven. Den skal velges i en ny folkeavstemning neste vår. Deretter vil det ventelig gå enda et år før forslaget til en ny grunnlov foreligger.

Den nye forsamlingen skal bestå av 50 prosent kvinner, et viktig krav foran helgens avstemning. Et annet krav er at Chiles urfolk, Mapuche, skal være med. De er sterkt diskriminert i det chilenske samfunnet.

Chiles sentrum-høyre-regjering, ledet av milliardæren Sebastián Piñera har vært hardt presset av protestbevegelsen. Men presidenten holdt en forsonlig tale etter søndagens avstemning:

Frem til nå har grunnloven splittet oss. Fra nå av må vi alle jobbe sammen slik at grunnloven blir en plattform for enhet og stabilitet. Dette er ikke slutten, men starten på den veien vi sammen må gå, sa Piñera i sin tale i Chilensk TV.

vanXIbQ57gg

Chiles president Sebastián Piñera holdt en forsonlig tale etter søndagens avstemning-

Foto: CLAUDIO REYES / AFP

Frykter det nye

Drøyt 20 prosent av chilenerne vil altså beholde grunnloven fra diktaturtiden. For dem er de store endringene i samfunnet en alvorlig trussel:

Selvsagt må man endre ting for å oppnå fremgang. Men å forkaste hele grunnloven mener jeg er galskap. Den beskytter privat eiendom og familieverdier, og jeg frykter nå for hva som vil skje, sier velgeren Guillermo Pena til nyhetsbyrået Reuters.

Uansett er ekspertene enige om at Chile nå er ved et svært viktig veiskille. Den politiske kommentatoren Rene Jara, sier det slik, i et intervju med Reuters:

– Vi vil snakke om et «før» og «etter» denne avstemningen. Det som skjer nå vil sette sitt preg på chilensk politikk de neste 20–30 årene, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt