Analyse

Dette blir Stoltenbergs største utfordringer

BRUSSEL (NRK): Når Jens Stoltenberg på onsdag tar over lederroret i Nato står utfordringene på rekke og rad. Et urolig Europa, en voldelig islamistgruppe og en afrikansk flyktningstrøm danner bakteppet.

Åse Marit Befring rapporterer fra Jens Stoltenberg sin ankomst til sitt nye hjem i Brussel.

Jens Stoltenberg kom i dag til sitt nye hjem i Brussel. Onsdag tar han tak i de mange utfordringene som ligger foran han som jobben som Natos generalsekretær.

– Jeg må være forberedt på at Irak blir noe NATO må ta stilling til, men det skal jeg vente med å uttale meg om, sa Jens Stoltenberg under toppmøtet i Wales for tre uker siden.

Han har vært taus om sine meninger siden han ble utnevnt som NATOs neste generalsekretær for ikke å skape forvirring om hvem som er sjefen. Fra klokken 09:00 onsdag morgen er det han som overtar styringen.

LES OGSÅ: Her tar Nato-Jens farvel med pappa Thorvald

LES OGSÅ: Stoltenberg: – Jeg har stor respekt for oppdraget

Det blir ingen nøkkeloverrekkelse. Anders Fogh Rasmussen ble takket av fredag og kommer ikke til å være til stede.

For Jens Stoltenberg starter jobben med stabsmøte før han skal lede Det nordatlantiske rådet, som møtes to ganger i uka. Der sitter en ambassadør fra hvert medlemsland. Onsdager kommer de sammen for å ta formelle beslutninger.

Bare noen dager etter skal han på sin første tur som NATO-sjef. Det er altså rett på jobb og tid for å mene noe for Jens Stoltenberg.

Og her er noe av det viktigste han må ta stilling til:

MØTE MELLOM PUTIN OG STOLTENBERG MØTE MELLOM PUTIN OG STOLTENBERG

Stoltenbergs gode tone med Russlands president Vladimir Putin blir trukket fram som en av Stoltenbergs fordeler. Her fra et møte mellom de to i 2009.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Russland

For å ta det vanskeligste først: Stoltenberg må finne en løsning på konflikten med Russland. Inntil for et halvt år siden hadde russerne sin faste ambassadør til NATO.

De var med på toppmøter og ministermøter, og Nato-Russlandrådet ble sett på som et viktig kontaktpunkt i kampen mot terror. Stoltenberg fikk jobben blant annet grunnet godt arbeidsforhold til Putin og Russland, og forventningene til at han skal klare å finne en vei ut av konflikten er høye.

«Han blir jo første generalsekretær fra et land som grenser til Russland,» har internasjonale kommentatorer fremhevet gang på gang. Stoltenberg må velge om han skal bruke muskler, som Rasmussen, eller diplomati.

TOPSHOTS-TURKEY-SYRIA-KURDS-REFUGEES

Millioner av mennesker har flyktet fra Syria, der blant annet islamistgruppen IS herjer. Flere Nato-medlem skal nå delta i angrepene mot IS i Irak, og noen også i Syria. Temaet er høyaktuelt for Stoltenberg.

Foto: BULENT KILIC / Afp

IS

Jens Stoltenberg mener at den såkalte Islamske Stat, IS, er en trussel også mot vesten som må bekjempes. Det er lite sannsynlig at NATO under Stoltenberg ledelse kommer til å engasjere seg militært i Irak og Syria.

Men, som han sa i Wales, kan han bli nødt til å ta stilling til det. Det tok bare seks dager før Libya ble en NATO-ledet operasjon med FN i ryggen. Stoltenberg kan altså måtte lede et NATO som griper inn militært mot IS. Det vil i så fall være en uønsket oppdrag.

Den koalisjonen av rundt 40 land som nå kjemper mot IS er ikke en NATO-operasjon. Under NATO-paraplyen har medlemmene vedtatt å utveksle informasjon om hjemvendte jihadister.

UKRAINE-CRISIS/ Pro-Russian rebels stand on top of a burnt-out Ukrainian armoured personnel carrier near the village of Novokaterinovka, eastern Ukraine

I Ukraina har prorussiske separatiststyrker kjempet mot den ukrainske hæren. De siste ukene har det vært roligere etter at en våpenhvileavtale ble undertegnet, men krigen har skapt et sterkt skille mellom Russland og det vestlige Europa. Her er det prorussiske styrker som står vakt utenfor landsbyen Novokaterinovka.

Foto: MARKO DJURICA / Reuters

Ukraina

Konflikten i Ukraina har på mange måter gjort NATO mer relevant. Ukraina er et viktig partnerland til NATO, som har lagt seg på den linja at et land ikke ustraffet kan krenke et annet lands suverenitet. Men krisen i Ukraina utfordrer NATO på en helt ny måte.

Alliansen er først og fremst til for å ivareta medlemslandenes sikkerhet, og Ukraina er ikke medlem. Det finnes ingen artikler i traktaten som formulerer hvordan alliansen skal reagere dersom medlemsstater føler seg truet fordi land utenfor NATO blir intervenert militært.

To ganger har de baltiske statene og Polen brukt artikkel 4 i traktaten, som sier at landene kan be om møte når de føler sikkerheten sin truet. Denne artikkelen har bare blitt brukt to ganger tidligere; begge gangene av Tyrkia (grunnet krigen i Irak i 2003 og Syria i 2012.).

Stoltenberg må ta stilling til hvordan landene i øst skal trygges ytterligere. På NATO-toppmøtet ble det bestemt å opprette to hurtigreagerende styrker på til sammen rundt 13000 mann. Samtidig skal NATO ha mer eller mindre permanente øvelser i øst fremover.

Jens Stoltenberg vil trolig også følge Rasmussens linje og være åpen for at Ukraina kan bli med i NATO. Det er det Kiev har øverst på sin ønskeliste. Allerede for seks år bestemte NATO at Ukraina kunne bli med dersom staten oppfylte kravene som stilles.

Landet har i mange år hatt et tett samarbeid med NATO som partnerland. Men veien frem til NATO-medlemskap vil bli lang. I mellomtiden er det i NATO-landenes interesse at Ukraina ikke blir ytterligere ustabilt.

Penger

Jens Stoltenberg mener at medlemsstatene må betale mer over forsvarsbudsjettene sine. USA betaler over 70 prosent av det NATO koster, og har lenge sagt at det er uholdbart.

Men målet om at hvert medlem skal bruke 2 prosent av brutto nasjonalbudsjett på forsvar virker milevis unna. I år kommer 21 av 28 NATO-land til å bruke mindre på forsvar enn de gjorde for ti år siden.

Det er en vanskelig øvelse å overtale land med slunkne statskasser å prioritere forsvar foran andre oppgaver. Samtidig øker Russland sine budsjetter formidabelt. Stoltenberg må klare å få landene til å bruke mer enn de gjør i dag. Her har han fått drahjelp av Ukraina-krisen.

AFGHANISTAN-ELECTION-UNREST

I dag ble Ashraf Ghani innsatt som president i Afghanistan. Nato har planer om å trekke sine soldater ut av landet innen året er omme, og en av avgjørelsene Ghani nå må ta er om han skal signere en avtale om opplæring med Nato. Stoltenberg blir en viktig brikke for å få på plass en slik avtale.

Foto: Noorullah Shirzada / Afp

Afghanistan

Jens Stoltenberg mener at vi må unngå et nytt Irak i Afghanistan. Irak var ikke en NATO-operasjon, men har etter den USA-ledede invasjonen vært politisk ustabilt. Det har skapt grobunn for ekstremisme, motsetninger og uro.

Stoltenberg vil først måtte få den nyinnsatte afghanske presidenten til å skrive under avtalen som tillater at opplæringspersonell blir værende i landet etter 2014. Der ifra og ut kan det ta flere år før NATO kan trekke seg helt ut.

Som NATOs øverste leder kan han bli den som får ansvaret for at retretten blir så smertefri som mulig.

Samtidig har NATO bestemt å opprette to hurtigreagerende styrker, hvorav den ene på rundt 3000 mann skal kunne være operativ på bare noen dager. Det er nå de skal i gang og bestemme hvordan styrkene skal se ut og hva de skal brukes til.

EUROPE-IMMIGRATION/SPAIN/ African immigrants sit on top of a border fence as they attempt to cross into Spanish territories

Store strømmet med afrikanske flyktninger prøver å ta seg inn i Europa hver dag. Her er det en gruppe menn som prøver å ta seg inn i Europa ved å klatre over gjerdet som skiller Marokko og den spanske enklaven Melilla.

Foto: STRINGER/SPAIN / Reuters

Libya

Jens Stoltenberg er bekymret for situasjonen i Nord-Afrika og ser på det som en trussel ved NATOs yttergrense. Det var under Natos kommando at Gaddafi ble fjernet, og det kan også bli Nato som må stabilisere situasjonen, som nå ser ut til å være helt ute av kontroll.

Hele flyktningsituasjonen i Nord-Afrika blir også sett på som en sikkerhetsrisiko. Likeså krigen i Syria, som foregår ved NATO-landet Tyrkias grenser. Mye ser annerledes ut siden Stoltenberg ble spurt om han kunne være aktuell kandidat for ett år siden.

Han mener selv at dette ikke blir noe lett oppdrag, men ser det som et privilegium å skape fred.

– Det er vanskeligere å se hva som er viktigere enn det, sa han på NATO-toppmøtet i Wales.

Uansett kommer Jens Stoltenberg til å bli målt på hvordan vesten har komme seg ut av krisen de nå står midt oppe i og på om alliansen fortsatt har troverdighet og virker avskrekkende på enhver som måtte ønske å skape politisk og militær uro i medlemslandene.

Åse Marit Befring rapporterer fra Jens Stoltenberg sin ankomst til sitt nye hjem i Brussel.

Jens Stoltenberg kom i dag til sitt nye hjem i Brussel. Onsdag tar han tak i de mange utfordringene som ligger foran han som jobben som Natos generalsekretær.

SISTE NYTT

Siste nytt