Hopp til innhold

Stoltenberg til NRK før historisk toppmøte: – Veldig optimistisk

I forkant av det store Nato-møtet i Madrid i morgen har Jens Stoltenberg troen på at det vil komme enda mer støtte til Ukraina.

Jens Stoltenberg sitter i intervju med Simen Ekern

MÅ IKKE GÅ TRØTT: Den brutale virkeligheten for menneskene i Ukraina krever at vi står ved vår støtte, og ikke går trøtt av å støtte dem, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Foto: NATO/NRK

Det er 123 dager siden Russland invaderte Ukraina. Det har vært travle dager for Nato-sjef Jens Stoltenberg.

Og det gir seg ikke med det første; På tirsdag begynner Natos toppmøte i Madrid. Et nytt «strategisk konsept» skal defineres for de rundt ti neste årene. Trolig med Russland i fullt fokus.

I et eksklusivt intervju med NRK sier Jens Stoltenberg at han tross alt beholder en del optimisme.

Natos forsvarsministre står samlet for å ta et felles bilde i Brüssel .

FAMILIEBILDE: Natos forsvarsministre står samlet for å ta et felles bilde i Brussel, 16. juni.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Beholder troen til tross for krigens brutalitet

Nato-sjefen legger ikke skjul på at det er en krevende tid.

– Vi ser en mye mer brutal og farlig verden, sier generalsekretæren til NRK.

I fire måneder har Jens Stoltenberg vært sentral i Vestens svar på invasjonen. Han har vært med på å organisere våpenstøtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland. Han har mottatt svenske og finske søknader om medlemskap i Nato, og håndtert motstanden fra Tyrkia.

Midt oppi det hele har det vært personlige utfordringer. I mars valgte Stoltenberg å trekke seg fra den kommende sjefsjobben i Norges Bank. Så ble han smittet av korona og fikk helvetesild.

Øyenbrynene og pannerynkene uttrykker en viss bekymring. Men troen på Natos arbeid er sterk, sier Stoltenberg:

– Jeg opplever at det er en grunnleggende optimisme og tro på viktigheten av sterke internasjonale institusjoner. Spesielt Nato. Jeg er veldig optimistisk når det gjelder hva vi kan få til av vedtak; både når det gjelder å styrke Natos kollektive forsvar, når det gjelder støtte til Ukraina, og når det gjelder å vedta et helt nytt strategisk konsept.

Les også: Stoltenberg: – Smertefullt å si nei til Zelenskyj

Jens Stoltenberg blir intervjuet av NRK.
Jens Stoltenberg blir intervjuet av NRK.

Tsjekkiske soldater som utgjør en del av Natos hurtigutrykningsstyrke deltar på en øvelse i Pardubice i Tsjekkia i 2015.

REAKSJONSSTYRKE: Tsjekkiske soldater som utgjør en del av Natos hurtigutrykningsstyrke deltar på en øvelse i Pardubice i Tsjekkia i 2015.

Foto: Petr David Josek / AP

Mangedobler antall Nato-soldater i beredskapsstyrkene

Noen timer før intervjuet med NRK kunngjorde Stoltenberg en fundamental endring i Natos egenskaper:

Alliansen har planer om å drastisk utvide sin hurtigreaksjonsstyrke til over 300.000 soldater.

Reaksjonsstyrken består for tiden av rundt 40.000 soldater.

Det er den største overhalingen av Natos forsvarsevne siden den kalde krigen.

Statsledere og Jens Stoltenberg sitter samlet i Haag for å forberede møtet i Madrid.

SAMLET: Statsledere og Jens Stoltenberg sitter samlet i Haag for å forberede møtet i Madrid.

Foto: POOL / Reuters

– Samlet enighet om støtte til Ukraina

Enkelte mener at Ukraina burde være mer villige til å akseptere en fredsavtale. Blant annet fordi krigen forårsaker store økonomiske og humanitære problemer i resten av verden.

– Selvfølgelig betaler vi en pris, både militært og økonomisk. Men for det første, betaler ukrainerne en mye høyere pris. De betaler med tapte menneskeliv, og massive ødeleggelser av landet sitt, hver eneste dag. Og for det andre, er den prisen vi risikerer å betale dersom vi ikke støtter ukrainerne nå, mye, mye høyere, svarer Stoltenberg.

Kommentatorer har allikevel satt spørsmålstegn ved hvor samlet Vesten nå står i Ukraina-krigen.

Macron og Putin sitter på det lange hvite bordet i Moskva.

FORHANDLINGSFORSØK: Frankrikes president Emmanuel Macron, er blant lederne som har forsøkt mest å få en slutt på krigen ved å holde samtaler med Putin. I starten av februar, rett før krigen, dro han selv til Moskva.

Foto: - / AFP

Frankrikes president har forsøkt å forhandle med Putin og har sagt at den russiske lederen «ikke må ydmykes». Italienske politikere har villet begrense våpenhjelpen til Ukraina.

Nato-sjefen tror riktignok på enigheten mellom de allierte i forkant av toppmøtet i Madrid.

– Jeg tror president Zelenskyj kommer til å be om mer støtte, og han kommer til å få mer støtte. Det er en samlet enighet blant de allierte om at ukrainerne trenger massiv støtte, sier han.

– Vi må ikke ha noen illusjoner

Langt fra Brussel og Madrid fortsetter angrepet på Ukraina. I helgen ble flere boligblokker i Kyiv truffet av russiske artilleriskudd.

Krater i Kyiv etter russiske missilangrep

KRATER: En pøl med vann har fylt stedet der en russisk missil skapte et krater etter et angrep søndag 26. juni.

Foto: Nariman El-Mofty / AP

– Angrepene mot Kyiv denne helgen viser at det er en brutal krig. Det er en krig med store menneskelige lidelser og store tap. Det viser hvor viktig det er å få slutt på krigen, kommenterer Stoltenberg.

Generalsekretæren vil ikke spekulere i om det Putins politiske situasjon internt i Russland som gjør at krigen øker i brutalitet:

– Men vi må ikke ha noen illusjoner om president Putins vilje til å både påføre tap på sivilbefolkningen og det ukrainske militæret, men også faktisk å tåle egne tap for å oppnå sine mål.

Les også: Kyiv angripes på nytt

Boligblokk i Kyiv rammet av rakettangrep
Boligblokk i Kyiv rammet av rakettangrep

Fullt fokus på Russland

På tirsdag starter Nato-toppmøtet i Madrid. Lederne for de 30 Nato-landene skal bli enige om forsvarsalliansens nye «strategiske konsept».

Natos «strategiske konsept» er på en måte et veikart. En overordnet plan for hva alliansen er, hvordan den skal forholde seg til resten av verden, og hvordan den dermed skal handle.

Russlands daværende president Dimitrij Medvedev snakker med USAs president Barrack Obama og Frankrikes president Nicolas Sarokzy under Nato-toppmøtet i Lisboa i 2010.

SMILENDE: Russlands daværende president Dimitrij Medvedev snakker med to smilende amerikanske og franske presidenter under Nato-toppmøtet i Lisboa i 2010.

Foto: POOL / Reuters

Det forrige konseptet ble satt i 2010 i Lisboa, og vurderingen var da at Nato-landene var relativt trygge. Et angrep mot Nato-land ble ansett som svært usannsynlig.

Da NRK møtte Stoltenberg forrige sommer, var det Kina som sto høyest på agendaen.

Nå ser det ut til at Russland er tilbake i fokus. Og alliansen er kanskje viktigere enn noen gang.

Les også: Stoltenberg advarer mot våpen verden aldri har sett maken til

ADVARER: Kina deler ikke våre verdier. Det må NATO ta på alvor, mener Jens Stoltenberg.
ADVARER: Kina deler ikke våre verdier. Det må NATO ta på alvor, mener Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg ror sammen med Sveriges statsminister Magdalena Andersson ved feriestedet hennes Harpsund, 13. juni.

ROR HAN DET I LAND? Jens Stoltenberg ror sammen med Sveriges statsminister Magdalena Andersson ved feriestedet hennes Harpsund, 13. juni. Mange har håpet at Sverige og Finland får grønt lys til å bli Nato-medlemmer etter møtet i Madrid.

Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters

Intense samtaler om Sverige og Finland

Madrid-møtet kommer også i stor grad til å handle om de pågående forhandlingene om Finland og Sveriges Nato-søknader. På lørdag møtte Stoltenberg Tyrkias president Erdogan. I dag møter han Sveriges statsminister Magdalena Andersson.

– Jeg er veldig forsiktig med å love noe. Når mange land er involvert er det ikke mulig å si hva som blir utfallet. Samtidig er det veldig bra at vi har intense samtaler. Vi jobber det vi kan for å få til en løsning, sier Nato-sjefen om prosessen.

SISTE NYTT

Siste nytt