24. februar skjedde det Natos generalsekretær, og mange andre, hadde fryktet en god stund: Russland gikk til fullskala militært angrep på nabolandet Ukraina.
– Samtalen jeg hadde med Zelenskyj rett etter invasjonen gjorde veldig sterkt inntrykk på meg, sier Jens Stoltenberg til NRK.
Volodymyr Zelenskyj er Ukrainas president. Mens han snakker med Natos generalsekretær, stormer russiske tropper innover landet. Missiler flyr gjennom lufta. Ukrainske soldater dør i kamp for å forsvare landet.
– Han ba så intenst om NATO-støtte. Det kunne jeg si at NATO ville gi, sier Stoltenberg.
Men så kom bønnen Stoltenberg ikke kunne oppfylle. For det var særlig ett sted Ukraina var underlegne Russland: I lufta.
– Han ba om at Nato skulle gå inn og lage en flyforbudssone, sperre luftrommet. Det kunne vi ikke gi, og det var smertefullt å si nei til, sier Stoltenberg.
Mener det var riktig å si nei
SAMARBEID: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Jens Stoltenberg har møttes flere ganger. Bildet er tatt i forbindelse med at de to møttes i Brussel i midten av desember i fjor, drøyt to måneder før Russland invaderte Ukraina.
Foto: John Thys / AFPSelv om det var vanskelig der og da, mener Stoltenberg det var riktig å ikke sende Nato-fly inn for å «stenge» Ukrainsk luftrom.
– Jeg følte det var et vanskelig valg å ta, en smertefull beskjed å gi. Men jeg føler helt klart det var den riktige beslutningen.
En åpenbar fare ved å skulle håndheve en flyforbudssone over Ukraina, var at konflikten skulle eskalere til en direkte konfrontasjon mellom Nato-fly og russiske fly.
– Vi har et ansvar for å støtte Ukraina, men vi har også et ansvar for å trygge alle de menneskene Nato er ansvarlig for. Det er mitt hovedansvar, og det er den jobben jeg gjør, sier Stoltenberg.
