Stoltenberg advarer mot våpen verden aldri har sett maken til

– Trenger vi munnbind ute nå, eller hvordan er det?

Jens Stoltenberg kommer dresskledd og slipsløs ut fra jernportene som skjermer den eksklusive gaten der Nato-sjefens residens ligger. Vi har planlagt en tur gjennom parken, og i dag – endelig – trenger verken vi eller livvaktene munnbind. Slik er det.

Belgias hovedstad har våknet etter måneder med nedstengning. Løfter om en ny start ligger i lufta.

Stoltenberg er klar på at den samme optimismen gjør seg gjeldende når Nato-landenes ledere i dag skal møtes i levende live i Brussel, for første gang siden pandemien lammet verden.

– Ja, det er en gjenåpning, en slags gjenforening, og en følelse av at vi starter et nytt kapittel i Nato, sier generalsekretæren.

Nato-tilhengeren Joe Biden

En viktig del av det nye kapittelet er det Joe Biden som skriver, ser det ut til. USAs president har lenge fortalt sitt lands innbyggere at America is back, og de siste dagene er slagordet gjentatt av flere europeiske toppolitikere.

«Amerika er tilbake», sa lederen for det europeiske rådet, Charles Michel, i forrige uke. «Ja, absolutt», sa Frankrikes president Emmanuel Macron da han ble spurt av en reporter på G7-møtet i Storbritannia i helgen.

– Jeg har truffet mange Nato-tilhengere, men jeg tror faktisk at jeg aldri har truffet et menneske som er en så engasjert, så dyptfølt tilhenger av Nato som Biden, sier Stoltenberg.

– Ikke bare som institusjon og organisasjon, men som idé, ideen om at Nord-Amerika og Europa står sammen for å hindre krig, for å trygge freden for å være det sikre i en usikker verden. Han har en helt ufattelig evne til å formidle det og til å stå for det.

Trumps trusler

Fire år med Donald Trump skapte alvorlig trøbbel i samarbeidet over Atlanteren. Først skremte Trump de andre Nato-landenes ledere da han sådde tvil om USA egentlig følte seg forpliktet til å oppfylle forsvarspaktens artikkel nummer 5 – den som sier at et angrep på et medlemsland er et angrep på alle. Så snakket han om at Nato hadde «utspilt sin rolle».

Ifølge en av Trumps nasjonale sikkerhetsrådgivere, den frittalende hauken John Bolton, hadde Trumps team i 2018 pakket koffertene og var klare til å forlate både toppmøtet og hele Nato-samarbeidet.

Nå kommer Biden til Brussel med en helt annen bagasje.

– Det at vi har en ny president i USA er selvfølgelig med på å sette en dagsorden som er positiv, sier Stoltenberg.

– Men det er jo ikke sånn at man fjerner all tvil og usikkerhet bare med ord. Målet med toppmøtet er å styrke samarbeidet også i handling og konkrete vedtak.

– Donald Trump kalte deg «sin største fan». Snakket dere om det da du møtte Biden i Det hvite hus?

– Vi snakket ikke så mye om den forrige perioden. Det mener jeg er riktig, for vi skal se framover. Det viser også at Biden er et ryddig og ordentlig menneske, sier Stoltenberg.

Mener USA trenger Nato

Generalsekretæren mener årene med Trump har lært ham at Nato holder stand uavhengig av enkeltpersoner.

– Vi er tryggere sammen enn alene. Det gjelder selvsagt Europa, men amerikanerne skjønner også at det gjelder dem. Det er ingen annen stormakt som har 29 venner og allierte, slik USA har i Nato. Det har ikke Russland. Det har heller ikke Kina, sier han.

– I en tid der Kina er i ferd med å vokse seg så store og mektige, ser USA at det er ekstra viktig å holde sammen med vennene sine.

Kinkig kinasjakk

Det høres jo trivelig ut, men det er ikke gitt at USAs nye vilje til å oppgradere Kina til hovedutfordring for Nato deles av alle medlemslandene. Frankrikes president er blant dem som har advart mot at europeiske land slår seg sammen med USA i et slags «alle mot Kina»-opplegg, fordi det kan øke konfliktnivået.

– Kina er ikke Natos motstander eller Natos fiende. Kinas vekst innebærer også muligheter for økonomiene våre og for handel. Vi må snakke med Kina om helt avgjørende spørsmål som klima og rustningskontroll, presiserer Stoltenberg.

– Men vi må også se hva Kinas vekst innebærer for vår sikkerhet. Det som snart vil være verdens største makt økonomisk, og som har tatt mål av seg til å bli verdens største militærmakt, står for helt andre verdier enn oss.

Det, mener generalsekretæren, er tydelig både i måten Kina slår ned på demokratiske protester i Hongkong, hvordan kinesiske myndigheter forfølger minoriteter i sitt eget land og hvordan de bruker ansiktsgjenkjenning til å overvåke sin egen befolkning.

– Dette er teknologi ingen autoritære regimer tidligere har hatt tilgang til, sier Stoltenberg.

Våpen vi aldri har sett maken til

Utformingen av Natos nye strategiske konsept, «Nato 2030», har opptatt en stor del av Jens Stoltenbergs arbeidstid i et pandemistengt Brussel de siste månedene. I diskusjonene i forkant av toppmøtet har statsminister Erna Solberg advart mot at Nato er i ferd med å gape over for mye.

– Nato skal ikke bli en global allianse, sier Stoltenberg.

– Men i vår del av verden utsettes vi for globale trusler. Det handler om internasjonal terror, cyberangrep og også om Kina. Kina kommer nærmere oss. Vi ser dem i cyberspace, vi ser dem i Arktis, vi ser dem i Afrika, vi ser dem forsøke å kontrollere kritisk infrastruktur, som 5G-nettet. Kinas vekst endrer den globale maktbalansen. Derfor er det ikke et spørsmål om hvorvidt vi skal forholde oss til Kina, men hvordan.

Generalsekretæren virker bekymret når han snakker om hvordan Kina har tatt mål av seg til å bli ledende på avanserte teknologier, som autonome våpensystemer, kunstig intelligens og ansiktsgjenkjenning.

– Det kommer til å innebære våpentyper verden aldri har sett maken til, sier Stoltenberg.

– Nato-land har alltid hatt et teknologisk forsprang på de aller fleste områder. Det må vi beholde. Samtidig må vi sørge å få til avtaler, regler, normer, for at disse teknologiene brukes på måter som er i overensstemmelse med internasjonal rett.

Mener Nato var godt forberedt

De nedstengte månedene i Brussel har endret arbeidshverdagen temmelig drastisk for en mann som er vant til å reise over alt, hele tiden.

– Jeg skulle gjerne reist til noen hovedsteder, møtt folk og gjort jobben min litt mer grundig enn man får gjort på disse videokonferansene, sier Stoltenberg.

Han forteller om statsråder og regjeringssjefer som har hatt rare dobbelthaker, lite flatterende svette isser og flagg som falt ned i bakgrunnen under videokonferansene. Men lyden og bildene har vært toppkvalitet: Natos sikre kommunikasjonssystem kunne brukes til vanlige møter også.

– Natos ledelse var utrolig godt forberedt, for de hadde oppdatert planene for en mulig pandemi sent på høsten 2019, sier Stoltenberg.

– Ikke fordi dere visste om pandemien på forhånd, håper jeg?

– Hehe, nei. Men Nato er en beredskapsorganisasjon, der folk legger og oppdaterer kriseplaner hele tiden. De hadde kjøpt inn mye utstyr allerede. Så vi fikk på plass temperatursjekk på alle som skulle inn på hovedkvarteret umiddelbart, for eksempel. Jeg vil ikke si at de var glade for at pandemien kom, men det var mange i Nato som syntes det var fint at vi ble testet.

Pandemiens fordeler

Mens pandemien har virket lammende på mange, er Stoltenberg blant dem som også har sett andre fordeler ved nedstengningen.

– Å reise sånn for å reise, det har jeg ikke savnet. Tvert imot, sier han.

Det handler om å sove i sin egen seng oftere enn vanlig, og om å få bedre tid til langsiktig strategiarbeid.

– Det er vel knapt noe toppmøte i Nato som har vært bedre forberedt enn dette, sier Stoltenberg om dagens begivenhet.

Også i fritiden har det blitt plass til andre ting enn vanlig.

– Vi har hatt færre besøk, og det har vært færre reiser. Så jeg har begynt å høre på lydbok. Det gjorde jeg aldri før. Da går jeg rundt i parkene her som en einstøing og lytter. Jeg har fått med meg flere bøker enn på mange år, sier Stoltenberg.

– Sannheten er at når jeg skal lese bøker, blir det ofte til at jeg leser noen få sider, før jeg sovner. Mens når jeg går – da er jeg våken.

Vondt å se kongress-angrepet

– Hvilken politisk hendelse har gjort størst inntrykk på deg de siste månedene?

– Jeg tror det var angrepet på den amerikanske kongressen, som fant sted i en veldig krevende situasjon i USA. Det var vondt å se hvordan salene, rommene og kontorene i et slikt bygg ble skjendet. For meg gjorde det spesielt inntrykk å se kontoret til Nancy Pelosi, for eksempel. Det var ikke lenge siden jeg hadde sittet der selv og hatt møter med henne, sier han.

– Det var en dramatisk hendelse, både fordi menneskeliv gikk tapt, men også fordi det minner oss om at demokrati ikke er noe selvsagt. Det må hegnes om hver eneste dag. I alle Natos medlemsland.