Spillet bak Nord-Koreas OL-deltagelse

Når OL nå starter i Sør-Korea, danner den tilspissede situasjonen på den koreanske halvøya bakteppet, en situasjon som flere ganger det siste året har fått media til å ta frem krigstypene.

New York Times har sett nærmere på de kjente og ukjente sidene bak det diplomatiske spillet mellom USA, Sør-Korea og Nord-Korea de siste månedene.

En fotballturnering for 14-åringer i en obskur kinesisk by, en middag i sveitsiske Lausanne og hemmelige samtaler mellom USA og Sør-Koreas presidenter er noen av ingrediensene i historien om oppladningen til OL.

Sprengte fly og senket båt

Frykten for at Nord-Korea kunne gjøre noe som skadet eller stoppet OL ble oppfattet som alvorlig både i Sør-Korea og i Den internasjonale olympiske komite (IOC).

Ved de to anledningene Sør-Korea tidligere har arrangert store mesterskap, har Nord-Korea gått til dødelige angrep mot sin nabo i sør.

Året før Sør-Korea i 1988 skulle arrangere sommer-OL, sprengte nordkoreanske agenter et sørkoreansk passasjerfly og 115 mennesker ble drept.

Avhoppere har siden bekreftet at flyet ble sprengt i et forsøk på å skremme utøvere og publikum fra å reise.

14 år senere – da Sør-Korea i 2002 arrangerte fotball-VM sammen med Japan – slo Nord-Korea til igjen.

Rett før Sør-Korea skulle spille bronsefinale mot Tyrkia, senket den nordkoreanske marinen en sørkoreansk patruljebåt i et omstridt havområde som begge landet gjør krav på. Seks sørkoreanske marinegaster ble drept.

En drøy femmil fra Nord-Korea

Før Pyeongchang ble tildelt lekene for sju år siden var derfor risikoen Nord-Korea representerte et problem for IOC.

Pyeongchang ligger bare mellom 55 og 60 kilometer – en drøy femmil på ski – fra grensen til Nord-Korea. Muligheten for Kim Jong-uns regime til å sabotere lekene var åpenlys.

Sør-Korea turnerte problemet ved å snu det på hodet og si at lekene representerte en mulighet for fred.

«Fredslekene» ble solgt inn til IOC som en mulighet for å arbeide mot fred på den koreanske halvøya.

Atombomber og langtrekkende raketter

Forholdet mellom Nord-Korea på den ene siden og USA og Sør-Korea på den andre, har vært spent i årevis – formelt er landene fortsatt i krig – men spenningen økte utover i 2017.

Nord-Koreas prøvesprengninger av atombomber og utskytinger av langdistanseraketter provoserte USA kraftig.

Samtidig valgte president Donald Trump å innta en mer konfronterende stilling overfor regimet i nord enn sine forgjengere.

Den økte spenningen gjorde at stadig flere stilte spørsmål ved om lekene kunne komme til å bli utsatt, avlyst eller flyttet.

Løsningen var åpenbar

Løsningen for hvordan man skulle unngå at Nord-Korea skulle sabotere lekene, var tidlig klar: Landet måtte delta med utøvere i mesterskapet, i motsetning til i 1988, da landet boikottet lekene.

Allerede under sommer-OL i Rio i 2016 møtte IOC-president Thomas Bach representanter for Nord-Korea og la frem skisser for hvordan IOC kunne støtte en deltagelse både økonomisk og praktisk.

Samtalene førte ikke frem, og da IOC sendte en formell invitasjon for et år siden, avslo Nord-Korea.

Samtidig prøvde Thomas Bach mer indirekte metoder. Under en middag med den kinesiske presidenten Xi Jinping i sveitsiske Lausanne i januar i fjor, prøvde Bach å få Kina til å presse Nord-Korea til å delta.

Xi sa seg villig til å prøve, men understreket at Kina ikke har så stor innflytelse over Nord-Korea som mange tror.

Interkontinental rakett

4. juli i fjor, da IOC-president Bach var på vei tilbake fra et besøk i Seoul og Beijing, endret ting seg dramatisk til det verre.

På den amerikanske nasjonaldagen testet Nord-Korea en rakett som tilsynelatende kunne nå mål i Alaska.

• Les også: Ekspert om Nord-Korea-raketten: – Uansvarlig å ikke ta trusselen på alvor

Senere samme måned testet landet en ny rakett, denne gang en som truet med å kunne nå mål i California.

Resultatet var at president Trump advarte Nord-Korea om at landet ville bli møtt med «ild og raseri» om landet satte USA i fare.

Spenningen førte til at Frankrikes sportsminister Laura Flessel-Colovic sa at landet ville holde seg hjemme fra OL om sikkerheten ikke kunne garanteres. Canada og Australia uttrykte også bekymring for sikkerhetssituasjonen.

Fortsatte samtaler i det stille

Til tross for spenningen på halvøya fortsatte samtalene mellom regimene i sør og nord i det stille.

Et problem for Sør-Koreas president Moon Jae-in var at mange av kontaktpunktene Sør-Korea tidligere hadde hatt i nord, nå var borte.

Som en del av Kim Jong-uns konsolidering av makten hadde mange tidligere regimetopper blitt drept eller pensjonert.

Da tiden i november i fjor var i ferd med å renne ut for å få til en løsning, ba president Moon Jae-in om hjelp fra president Trump.

Forholdet mellom de to var ikke det beste, fordi Moon var langt mer villig til å inngå kompromisser med Nord-Korea enn USA var. Trump hadde til og med offentlig anklaget Moon for å ettergivenhet overfor Nord-Korea, en usedvanlig sterk uttalelse til lederen et alliert land.

Nå ba Moon om at Trump offentliggjorde at USA kom til å sende en delegasjon med høytstående medlemmer til OL.

Tanken var å sende et signal til Kim Jong-un om at USA kom til å delta i OL og at de tok situasjonen på alvor

FN og fotball

Et signal om at Nord-Korea kunne være interessert i å finne en løsning kom i begynnelsen av desember, da regjeringen i nord ba om et besøk av Jeffrey Feltman, en høytstående FN-tjenestemann.

USA godkjente turen og Feltman reiste til den nordkoreanske hovedstaden for å ha diplomatiske samtaler.

– Vi sa til dem at de burde benytte seg av OL for å få til en dialog, forteller Feltman til New York Times.

Fortsatt var imidlertid mangelen på direkte kontakt mellom representanter for Nord- og Sør-Korea et problem.

I en moderne variant av «ping-pong-diplomatiet» tidlig på 1970-tallet, reiste Choi Moon-soon i slutten av desember til en fotballturnering for barn under 15 år i den kinesiske byen Kunming.

Sammen med lag fra Kina og Sør-Korea deltok også nordkoreanske lag i turneringen.

Choi Moon-soon er guvernør i provinsen der OL-byen Pyeongchang ligger, og ville møte nordkoreanske idrettsledere for å overbevise dem om å delta i OL.

– Vi lette etter enhver kontakt med Nord-Korea, og ungdomsfotballen var den eneste interkoreanske utvekslingen som foregikk, sier han.

Utsatte militærøvelse

Hva de nordkoreanske idrettslederne tok med seg hjem er ikke kjent, men omtrent samtidig kom Sør-Koreas president med et viktig utspill.

USA og Sør-Korea holder hvert år en stor felles militærøvelse i mars/april, en øvelse som Nord-Korea opplever som truende og provoserende.

President Moon Jae-in foreslo å utsette årets øvelse til etter OL og Paralympics var over.

Forslaget om utsettelse hadde på forhånd skapt bølger i Washington, der mange mente det var å gi etter for nordkoreansk press.

Trump valgte imidlertid å gi sin støtte til utsettelsen og kort tid etter sa Kim Jong-un at landet ville sende utøvere til OL.

Dermed skjedd ting raskt. IOC stilte opp med den økonomiske hjelpen som Thomas Bach hadde lovet nordkoreanerne under møtene i Rio.

Unntak ble gjort slik at nordkoreanske utøvere slapp å kvalifisere seg og et felles hockeylag fra nord og sør ble stablet på beina.

Foreløpig siste kapittel i den gryende forsoningen ble kjent onsdag, da det ble klart at Kim Jong-uns søster, Kim Yo-jong, reiser til lekene.

Håp om 16 fredelige dager

Om OL vil føre til en mer langsiktig avspenning på den koreanske halvøya, er imidlertid for tidlig å si.

Fortsatt er USA krystallklare på at de ikke vil la regimet i nord skaffe seg raketter som kan true USA med atomvåpen.

Like tydelige er Nord-Korea på at landet ikke vil inngå kompromisser rundt sitt atomprogram.

Men, de 16 dagene lekene i Pyeongchang varer, ser det ut til at spillet i det skjulte har vært en suksess.

• Les også: Ti OL som ble politiske