Erdogans faste frisør: «Han er Tyrkias beste mann»

Yasar Ayhan står med en kam i den ene hånden og en saks i den andre, og småsnakker med kunden i barberstolen – som straks skal få en ny frisyre.

Den 47-årige barbereren har mange kunder, men det er én kunde han er spesielt stolt av. Han peker opp på et bilde over et speil, der han står ved siden av president, foreviget i glass og ramme.

– Bror Tayyip er virkelig en god mann, en eksepsjonell mann, sier Ayhan.

– Han er veldig ydmyk. Han er jo en person man ser på TV hver dag, og dermed kan man være nervøs når man ser ham i live og han kommer hit. Men så sier han bare "Hvordan går det med deg?" og så slipper nervøsiteten taket og vi snakker som om han skulle ha vært en helt vanlig kunde.

I over 15 år har Ayhan vært Erdogans barberer og frisør. Han driver en liten barbersalong i nabolaget Kasimpasa i Istanbul. Her vokste Erdogan opp, her spilte han fotball som ung, og her finnes noen av hans kjernevelgere. AKPs valgpostere henger tett i gatene.

– Jeg kommer definitivt til å stemme AKP, og mange jeg kjenner vil gjøre det også, sier Ayhan.

– Jeg tror at med en ny grunnlov, kommer folk i dette landet til å få det mye mer komfortabelt.

Makt til presidenten

Selv om Erdogan selv ikke stiller til valg i morgendagens parlamentsvalg, handler dette valget i aller høyeste grad om ham. Presidenten ønsker at partiet AKP skal få nok seter i parlamentet til å kunne endre grunnloven og gi ham selv mer makt. I dag har Tyrkias president en mer seremoniell rolle; dette ønsker Erdogan å endre.

For å endre grunnloven trenger AKP to tredjedeler av setene i parlamentet. For å ta grunnlovsendringene til en folkeavstemning, trenger de tre femteedeler.

Det er slett ikke sikkert at de klarer dette – ei heller at de klarer å danne en flertallsregjering – for meningsmålinger tyder på at partiet har mindre oppslutning nå enn tidligere. I de fleste meningsmålinger ligger de på litt over 40 prosent. Til sammenligning ble Erdogan valgt med 52 prosent i presidentvalget i fjor.

Delvis skyldes det økonomien. AKP har vunnet mange stemmer på at de har klart å sikre god økonomisk vekst og utvikling i de 13 årene de har sittet med makten. Nå er imidlertid veksten avtatt og arbeidsledigheten økende. Noen rapporter legger den på 11 prosent, høyere enn den har vært på fem år.

Mindre oppslutning

Også i Kasimpasa merkes dette, og selv her sier noen velgere at de ikke skal stemme på AKP denne gang.

40-årige Mehmet Karadeniz jobber i byggebransjen og har sett skyene på den økonomiske horisonten. Nå sitter på en stol i en sidegate sammen med en venn.

– Jeg skal ikke stemme. Jeg har alltid stemt AKP, men det vil jeg ikke denne gang, sier han, og skylder på økonomien.

I Yasar Ayhans barbersalong er det imidlertid liten tvil om hvem kundene skal stemme på.

– Vi elsker Erdogan fordi han har forhindret militærkupp, sier Murat Eröz, en mann med nyklippet hår.

– Og han gjorde det mulig for våre søstre som bruker hijab, å kunne studere ved universitetet, fortsetter han.

Han legger til at han liker presidentens lederstil, og at han mener at han er en mann som kan hevde Tyrkias rettmessige plass regionalt og internasjonalt.

Liten utfordrer

Nettopp lederstilen til Erdogan er imidlertid skremmende for mange tyrkere. Erdogan blir kritisert – både her og internasjonalt – for å bli stadig mer autoritær, at han ønsker å samle all makt i egne hender.

En del liberale og sekulære tyrkere frykter at presidentsystemet Erdogan ser for seg, vil bli mer likt Russlands enn Frankrikes.

– Det er en frykt blant folk som oss at dette kan bli det siste valget før et diktatur, sier den grafiske designeren Asli Altay (32).

Hun drikker te i nabolaget Cihangir, på en kafé der den tyrkiske filmindustrien en gang pleide å rekruttere sine skuespillere. Det er langt til Kasimpasa, om ikke i kilometer, så i kulturell avstand.

– Grunnlovsendringene betyr mer makt til én mann og det trenger vi ikke. Det er et scenario vi er redde for, sier Altay.

LES OGSÅ: – Mitt gamle kontor var fullt av kakerlakker

Hun skal derfor stemme det prokurdiske partiet HDP når hun går til valgurnen søndag. Selv om HDP bare er det fjerde største partiet på meningsmålingene, er det dette partiet som er AKPs hovedutfordrer i valget. Det skyldes den høye sperregrensen på ti prosent. Kommer partiet over sperregrensen, kan det få over 50 seter i det 550-seter store parlamentet. Gjør det ikke det, går mange av setene til AKP. Slikt kan få store konsekvenser når marginene er små.

Selv om stemmen til HDP delvis er taktisk for å stanse grunnlovsendringene, påpeker Altay at hun også er enig i mye av det de står for. HDP har i det siste forsøkt å vinne flere ikke-kurdiske velgere på venstresiden ved å fokusere også på arbeideres og kvinners rettigheter.

Det er uvisst hvor mye det vil hjelpe. Meningsmålinger plasserer partiet mellom 9 og 12 prosent – Altays stemme risikerer dermed å gå til spille.

– Vi må ha håp, må vi ikke? Men jeg tror de vil klare å komme over sperregrensen. Det er mange som vil stemme på dem.