Etter tolv år som statsminister, ble Recep Tayyip Erdoğan valgt til Tyrkias president i fjor. Fordi presidenten ifølge tyrkisk grunnlov bare har en seremoniell rolle og ikke skal drive partipolitikk, skulle man tro at Erdoğan forholdt seg rolig i forkant av søndagens valg til den tyrkiske nasjonalforsamlingen.
Likevel har valgkampen i stor grad dreid seg om ham. Til motstandernes store frustrasjon har Erdoğan drevet aktiv valgkamp for sitt eget parti, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP). Så aktiv at han i løpet av en uke fikk 44 timer med sendetid på riksdekkende tyrkisk fjernsyn.
Vil endre grunnloven
Hans viktigste sak er å få omgjort grunnloven slik at presidenten får en mer politisk og utøvende rolle.
Noen mener Erdoğan allerede er godt i gang med å omdefinere presidentrollen. Han har blant annet måtte tåle kritikk for å ha ledet regjeringsmøter, noe presidenten vanligvis bare gjør i ekstraordinære situasjoner.
– Det tyrkiske politiske systemet er allerede endret og de endringene er ikke lovmessige, sier den politiske analytikeren Cengiz Çandar til The Guardian.
- Spørsmålet er om Erdoğan klarer å gjøre det lovlig og legitimt. Dette valget handler om det Erdoğan kaller "Det nye Tyrkia" og hans egen arv, fortsetter Çandar.
President Erdoğan poserer inne i det nye presidentpalasset som har en prislapp på 2,8 milliarder kroner.
Foto: UMIT BEKTAS / ReutersStormannsgal
Lenge så ut som Erdoğan klarte å forene moderat islamisme med demokrati, velferdsreformer og stor økonomisk vekst. Tyrkere flest har bedre levekår nå enn før han kom til makten som statsminister i 2003.
Men de siste årene har 61-åringen tatt Tyrkia i en stadig mer autoritær retning. Presse- og ytringsfriheten er innskrenket, regjeringen har aksjonert mot rettsvesen og politi og overvåkningstjenestene har fått mer makt.
En paragraf i loven gjør det forbudt å fornærme eller vise manglende respekt for presidenten. Ifølge advokatforeningen i Istanbul er minst 84 mennesker siktet under denne paragrafen. Da har de bare sett på perioden etter at Erdoğan vant presidentvalget i august i fjor.
- Noen frykter at dette er Tyrkias siste valg før det blir et diktatur, sier den politiske analytikeren Cengiz Çandar til The Guardian
Mange mener at makten har gått ham til hodet. Enkelte beskriver ham som en moderne sultan som ønsker å gjenskape gammel storhet fra det ottomanske riket. Andre hevder at han har blitt stormannsgal. Han har allerede skaffet seg et palass verdt milliarder og som er 30 ganger så stort som Det hvite hus i Washington.
Erdoğan viste frem det gigantiske presidentpalasset i Ankara til Gabons president Ali Bongo Ondimba da han besøkte Tyrkia.
Foto: KAYHAN OZER / AfpKurdisk parti kan ødelegge
Dersom AKP klarer å oppnå 330 seter under søndagens valg, er det nok til å gjennomføre en folkeavstemning om endring av grunnloven. Men de siste målingene viser en oppslutning på rundt 42 prosent. Blir dette resultatet, mister de flertallet.
Erdoğan viktigste politiske motstander ikke det største sekulære partiet, Det republikanske folkepartiet (CHP), slik han selv ynder å framstille det, men snarere Kurdernes demokratiske folkeparti (HDP).
For første gang prøver HDP å utfordre den skyhøye sperregrensen på ti prosent, fremfor å stille med uavhengige representanter. Lykkes de med dette kan de ende opp med 60 representanter i parlamentet og frata Erdoğan og AKP flertallet.
Se Urix om det tyrkiske valget
