Europa hadde rekordvarme i 2021 og både den varmeste dagen og den varmeste sommeren noensinne ble registrert.
– Vi står overfor mange utfordringer, sier Mauro Facchini, som har ledet arbeidet med den nye rapporten fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus (C3S).
Den konkluderer med at det haster å kutte i klimagassutslippene og unngå ytterligere oppvarming.
Mens jordas temperatur var nesten 1,2 grader over førindustrielt nivå i fjor, var temperaturstigningen i Europa på mer enn 2 grader.
Det ble registrert en temperatur på 48,8 grader i Italia, den høyeste i Europa noen gang.
Årlig avvik fra global normaltemperatur
sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020
−1
−0,5
0
+0,5°C
«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende
normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som
normalt).
Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.
Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.
Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.
Dette tallet er resultat av et komplisert regnestykke.
Det gjøres målinger med termometre både på land og på havoverflaten (på havet er termometrene festet til bøyer). Noen steder står termometrene tett, ander steder er det langt mellom dem. Ved hjelp av statistisk metode klarer forskerne å gi målingene ulik vekt, slik at alle områder får like stor betydning:
Dataene som brukes i denne grafen kommer fra amerikanske NOAA. De har delt kloden inn i ruter på 5° x 5° og regner ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til et globalt tall, for hver måned eller for hvert år. De kan også lage tall for temperaturen bare over havet eller bare over land, eller for den nordlige og sørlige halvkule. Rutene på polene er mindre enn langs ekvator på grunn av klodens krumming. Dette tar forskerne også hensyn til i regnestykket sitt.
Andre, som for eksempel NASA eller Hadley Centre, regner på litt andre måter enn NOAA. Derfor er det gjerne små forskjeller på de ulike datasettene. Trenden de viser er uansett den samme: Siden 1880 har verden blitt varmere.
Tett med båter i Middagsbukta i Oslofjorden i slutten av mai i fjor.
Foto: Torstein Bøe / NTB
Ekstremvær mer synlig
Det er en temperaturøkning som er så stor at mer ekstremvær blir mer og mer sannsynlig på kontinentet, ifølge EU.
Klimaforskere fant i fjor ut at de katastrofale flommene i Vest-Europa ble gjort 20 prosent mer sannsynlige på grunn av klimaendringer, som gjenspeiler prinsippet om at for hver grad atmosfæren varmes opp, kan den holde på 7 prosent mer fuktighet, og øker sjansen for kraftig regn, skriver Reuters.
– Dette er en av de mest synlige endringene vi ser av oppvarmingen, sier Wim Thiery, klimaforsker ved universitetet Vrije i Brussel til Reuters.
Globalt har de siste sju årene vært de varmeste registrert. Fjoråret var imidlertid litt kjøligere i forhold til tidligere år, på grunn av værfenomenet, La Niña, som kjøler ned Stillehavet.
Selv om land har forpliktet seg til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad, har det ikke vært tilstrekkelig. Utslippstoppen må være nådd innen 2,5 år – hvis ikke er det for sent å unngå de verste konsekvensene, slo FNs klimapanel fast i sin siste delrapport.
