President Barack Obama og hans rådgivere konkluderte denne uken med at den nåværende strategien i Afghanistan virker som den skal.
Talibans frammarsj er bremset opp i flere områder eller snudd til tilbakegang i andre område.
- Les:
Men det gjelder ikke over alt. I Nangarhar-provinsen øst for hovedstaden, er både Taliban og en Al Qaida-tilknyttet organisasjon mer merkbar enn på lenge.
Arrestert tross støtte
Mohamad Tahir satt inntil nylig i provinsforsamlingen. Han er sønn av en av de eldste og mektigste klanlederne i Shirzad-distriktet, som ligger omlag 60 kilometer fra Jalalabad, provinshovedstaden i Nangarhar.
Shirzad rommer omlag 70000 sjeler fordelt på sju landsbyer. De aller fleste er bønder.
- Vi har hele tiden støttet Karzais regjering, forteller Mohamad.
Likevel ble han, faren og broren ble arrestert av amerikanerne i 2007, mistenkt for forbindelse med Taliban og Al Qaida.
Etter to års opphold i amerikansk fangenskap på Bagram-basen ved Kabul, endret broren drastisk oppfatning.
- Han var rasende på amerikanerne. Han mente det ville være en stor synd å fortsette samarbeidet med dem og regjeringen. Vi ble jo arrestert uten grunn. Til og med folk på Bagram skjønte det til slutt, og skrev et unnskyldningsbrev.
- President Karzai til NRK:
- Her i Shirzad øker oppslutningen om Taliban på grunn av arrestasjonene av uskyldige sivile, sier Mohamad.
- Les:
Taliban-ordrer
Han er ikke like uforsonlig som broren, og mener de tross alt må fortsette å samarbeide med Karzai og sentrale myndigheter.
- Les:
Men i hans landsby er han og hans meningsfeller på vikende front.
Kvelden før vi møttes, hadde vel 200 Taliban-soldater kommet til farens hus for å be ham fjerne en antenne for mobilnettet som sto på eiendommen.
- Min far hadde tidligere nektet å fjerne antenna, derfor omringet de huset og fjernet antenna selv. Det skjedde etter et vedtak i Talibans militærråd i Pakistan. De mente at amerikanerne bruker mobilnettet til å spore Taliban-soldater, forteller Tahir.
Han sier den afghanske staten overhodet ikke har noen innflytelse i Shirzad lenger. Deres makt er begrenset til kontorene der distriktsadministrasjonen holder til.
- Alle vet at vi støtter administrasjonen, for kontorene ligger i vår landsby, forteller Mohamad.
- Tidligere Taliban-ambassadør:
Taliban på jakt
Han peker bort på en gruppe menn som sitter under tak 20 meter unna. En av dem viser seg å være distriktsguvernøren, en vakker mann kledd i hvitt hodeplass og lyse farger.
Guvernør Asil Khan er fortvilet, men det er en lavmælt fortvilelse.
- Hovedveiene til distriktet er under Talibans kontroll. På hjemveien etter en reise fikk jeg vite at Taliban lå i bakhold på seks steder langs veien til distriktshovedstaden.
- Ved hjelp av kontakter i min egen klan klarte jeg å ta meg fram til fots, men det tok seks timer, forteller han.
Distriktsguvernøren er ikke tvil om hvorfor Taliban har styrket sin stilling i det siste.
- Vi har en 20 kilometer lang grense med Pakistan. Våre sikkerhetsstyrker er ikke i stand til å kontrollere grensa. Taliban kan passere fritt, og drar ofte her fra videre inn i andre afghanske provinser, sier Khan.
- Les:
Khan er maktesløs, han kontrollerer i virkeligheten bare noen bygninger. Resten kontrolleres av Talibans skyggeadministrasjon, komplett med skyggeguvernør og det hele.
Treningsleire i Pakistan
Noen dager etter vårt møte ble den sittende skyggeguvernøren arrestert av NATO-styrker. En Taliban-soldat ble drept. Det var definitivt en seier.
- Les:
Men det betyr ikke slutt på Taliban-kontroll, for det er ingen knapphet på Taliban-kandidater til å overta. I august ble den forrige skyggeguvernøren drept av NATO, uten merkbare konsekvenser for sivilbefolkningen.
- I leirene i Pakistan trenes hele tiden nye Taliban-soldater. Hvorfor setter ikke NATO inn styrkene sine der, spurte flere meg.
- Vel, jeg kunne nok forklart, men selv en forklaring høres lett ut som et forsvar i ørene til en krigstrøtt befolkning. Og det må andre ta seg av, sukker han.