NRK Meny
Normal

- Krigen bringer nye fiender

– Det afghanske folk vil klare seg selv, vi ønsker ikke å ha utenlandske styrker stående i landet, sier president Hamid Karzai til NRK. Han mener NATOs måte å føre krig på øker støtten til Taliban.

Video Gro Holm møter Hamid Karzai

VIDEO: Gro Holm intervjuer Hamid Karzai i Kabul.

Afghanistan: Gro Holm
Foto: NRK

NRK møter den afghanske presidenten i Kabul.

Hamid Karzai er presset fra to sider: Fra sine egne som mener han ikke får de utenlandske styrkene raskt nok ut av landet, og fra det internasjonale samfunnet som mener han ikke er sterk nok.

Fra å ha vært deres mann, hersker det nå delvis mistro mellom Karzai og Vesten. Forholdet mellom Karzai og Obama-administrasjonen er tidvis på frysepunktet. Og bakom spøker fortsatt Taliban, ni år etter de ble styrtet fra makten som et ledd i krigen mot terror.

Krigen skaper nye fiender

Til tross for militære offensiver og utprøving av nye strategier, står Taliban militært sterkere nå enn for fem år siden.

President Karzai mener måten krigen føres på, er med på å forklare hvorfor Taliban er styrket.

Ødelagte hus, raserte åkre og drepte sivile er et resultat av NATO-styrkenes jakt på Taliban-soldater. Det har gått spesielt hardt for seg i Helmand og Kandahar-provinsene, der hvor bevegelsen står sterkest. USAs general David Petraeus mener Taliban må svekkes militært, før de tas til forhandlingsbordet.

Men krigen midt blant Afghanistans sivile skaper nye fiender, mener presidenten.

– Sinnet og frustrasjonen er sterk. Tusenvis av vanlige folk rammes av måten NATO driver sin krigføring på. Enten det skyldes feiltakelser, tilfeldigheter eller som ledd i en planlagt operasjon, øker dette bare motstanden mot styrkene, sier Karzai til NRK.

Det som opprører er ikke minst at amerikanske spesialsoldater angriper afghanske hjem midt på natten, i jakten på Taliban-soldater.

– Vi ser at sivile lider på grunn av disse raidene, men de bare fortsetter, sier han.

Presidenten har protestert høylytt, men angrepene fortsetter.

– Hvis jeg som Afghanistans president ikke skal protestere når mine landsmenns rettigheter krenkes, ikke forsøke å beskytte dem og arbeider for deres interesser og deres sikkerhet, da vil ikke det afghanske folket anse meg som deres legitime president, sier Karzai.

USA og Taliban

Karzai er president for et krigstrøtt folk. I over 30 år har det mer eller mindre vært konstant krig, stridigheter og omfattende ødeleggelser. Der de ikke har sloss mot en ytre fiende, har de sloss seg i mellom.

Karzai viser til at et flertall av afghanerne ønsker en fredsprosess som kan gi landet stabilitet og roligere fremtid. Spørsmålet er hvordan man skal få til det, både prosessen og freden.

– Myndighetene i Kabul er uten makt, Karzai har ikke makt i Afghanistan. Amerikanerne må forhandle med Taliban, sa den tidligere Taliban-ambassadøren til Pakistan, mulla Abdul Salam Zaeef til NRK tidligere denne måneden.

Zaeef var Talibans offisielle talerør etter at det religiøse regimet hadde falt i 2001, og har i dag en spesiell stilling som mellommann mellom de internasjonale styrkene, den afghanske regjeringen og den gjenværende ledelsen i Taliban.

– Vi er allerede i dialog med Taliban, og det går fremover, sier president Karzai.

Han sier seg enig med mulla Zaeef at også USA ideelt sett bør ha en plass rundt forhandlingsbordet – uten å utvise samme grad av overbevisning på emnet som Taliban-ambassadøren.

Selvsagt, også amerikanerne må snakke med Taliban. Skal vi oppnå fred, må vi snakke sammen. Amerikanerne bør også støtte regjeringens fredsprosess, det vil være nyttig, sier han.

Han mener regjeringen har autoritet nok til å forhandle med Taliban på egenhånd.

– Ja, selvsagt, og vi gjør det, svarer han.

Han mener de nøvendige skritt for å skape et tillitsforhold mellom Taliban og de nåværende afghanske makthaverne, er tatt. Skritt som kan munne ut i et fredelig Afghanistan.

– Vi har opprettet det såkalte fredsrådet, som består av 1700 personer fra hele Afghanistan. Og vi har fulgt deres råd, som løslatelse av Taliban-fanger, sier han.

– Men forutsetningen for en slik fredsavtale, er en oppriktig støtte internasjonalt og samarbeide mellom alle parter.

Hamid Karzai skiller klart mellom Al Qaida, som han betegner som terrorister som må nedkjempes, og Taliban, hvor vanlige afghanere i sympati slutter seg til kampen mot den internasjonale tilstedeværelsen.

Klare eller ikke klare?

Det store spørsmålet er hva som vil skje når de utenlandske styrkene trekker seg ut av landet. Etter den gjeldende planen skal NATOs kampstyrker ut i 2014.

Det hersker tvil om den afghanske nasjonale hæren er i stand til å overta ansvaret for landets sikkerhet. Så sent som i september i år var ikke en eneste afghansk divisjon eller brigade i stand til å operere helt på egen hånd.

– Er ikke styrkene klare, betyr det at noen ikke har gjort jobben godt nok, enten blant afghanerne eller de internasjonale styrkene. Da må vi gire opp innsatsen sammen, sier presidenten.

Det at afghanske styrker ikke skal være klare, bør ikke være et argument for en forlengelse av den utenlandske tilstedeværelsen, sier han og minner om det har en høy pris også for bidragslandene å ha soldater i hans land.

Han ser for seg at samarbeidet fortsetter på andre felt enn det militære.

– Men fra 2014 skal Afghanistan være ansvarlig for sin sikkerhet og beskyttelse av sine borgere, og kunne møte fremtiden på egen hånd, fastslår presidenten - vel vitende om at det ikke er et samlet land han forsøker å bestyre.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt