NRK Meny
Normal

Dette er brexit-strategien som gjør Europa forbanna

Den britiske regjeringens kontroversielle brexit-plan inneholder nye detaljer som irriterer EU.

Storbritannias statsminister Theresa May

KONTROVERSIELL PLAN: Torsdag ga statsminister Theresa May et grundigere innblikk i britenes Brexit-plan.

Foto: Daniel Leal-olivas / AFP
Peder Ottosen
Journalist

Torsdag presenterte brexit-minister David Davis en såkalt hvitbok – et dokument som skisserer strategien for brexit.

Framleggelsen for parlamentet kommer i kjølvannet av et sterkt krav fra opposisjonen om et klarere beslutningsgrunnlag for brexit.

Strategien inneholder blant annet 12 overordnete prinsipper for brexit, men ifølge Labour-politikere forteller dokumentet for lite, og kommer for sent, skriver BBC.

Blant de 12 punktene er blant annet følgende:

  • Ta kontroll over egne lover
  • Styrke unionen ved å sikre en avtale som fungerer for hele Storbritannia.
  • Ta kontroll over innvandring fra EU
  • Sikre frihandel med europeiske markeder, samtidig som vi inngår et nytt strategisk samarbeid med EU
  • Skape nye, ambisiøse frihandelsavtaler med andre land verden rundt.

Det utdypende dokumentet kom dagen etter at det britiske parlamentet ga regjeringen et foreløpig klarsignal til å starte utmeldingsprosessen fra EU.

Dette var et viktig skritt mot å gi en endelig fullmakt til å utløse den såkalte artikkel 50 i Lisboa-traktaten, som er starten på den formelle utmeldelsesprosessen.

Hard brexit

Da May holdt sin «store brexit-tale» 17. januar, gjorde hun det klart at Storbritannia vil gjøre et klart brudd med EU, også kalt en «hard brexit».

– Vi vil ikke være halvveis inne, halvveis ute, sa May den gangen.

Hun slo også fast at britene heller ikke lenger vil være en del av EUs indre marked fordi de vil kontrollerer immigrasjon til landet. Men talen var altså ikke tilstrekkelig for opposisjonen, som krevde at May skulle legge fram en hvitbok.

Aas og Almås i rollene som Smith & Jones diskuterer Brexit.

FORKLARER: NRKs Gry Blekastad Almås og Espen Aas forklarer hva som nå vil skje med britenes Brexit.

Provoserte EU

Samtidig med at May har varslet et klart brudd med EU, har hun også lovet at Storbritannia ikke skal ende opp med dårligere handelsavtaler enn det de har hatt som EU-medlem.

Storbritannia er blant annet i dialog med Norge, USA og en rekke andre land om hvordan handelsforbindelsene vil kunne se ut etter brexit.

Dette har irritert EU kraftig.

EU har gjort det krystallklart for britene at de ifølge EU-regler ikke kan starte formelle forhandlinger om nye frihandelsavtaler med andre land før de er ute av EU.

En vurdering gjort av EU-kommisjonen konkluderer med at det er akseptabelt at Storbritannia innleder diskusjoner, men at formelle forhandlinger er forbudt.

Trump-besøk

Før Mays presentasjon torsdag, ba NRK NUPI-forsker og Storbritannia-ekspert Kristin M. Haugevik forklare årsaken til at EU har latt seg provosere av britenes innledende forhandlinger:

– Begge parters forhandlingshånd vil være preget av denne typen forutsetninger. Det viktigste som kom ut av Mays møte med Trump, var et løst løfte om at Storbritannia står først i køen når USA skal inngå nye handelsavtaler. Dette kan gi henne mer spillerom i forhandlingene. Samtidig har May fått en del kritikk for sin opptreden i Washington, og det er mye usikkerhet knyttet til Trump-administrasjonen. Derfor spørs det hvor sterkt hun kan spille dette kortet, sier Haugevik til NRK.

Donald Trump, Theresa May

MØTTE TRUMP: Møtet mellom Theresa May og Donald Trump skapte reaksjoner innad i EU.

Foto: Evan Vucci / AP

–Hvilke andre aspekter er det som provoserer EU?

– Det er nok at britene ønsker seg en best mulig avtale, samtidig som de skal fristille seg fra betalingsforpliktelser og sikre egne grenser. Det oppfattes som et ønske om «ja takk, begge deler», og det provoserer at britene snur ryggen til byrdefordelingen.

–Etterlyser ydmykhet

Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg ved Universitetet i Oslo, forklarer at EUs negative reaksjon på brexit-planen handler om britenes overordnete tilnærming til EU.

–Det store bildet handler om et Storbritannia som ser ut til å mene at de selv kan definere den videre ferden, og at EU som motpart må tilpasse seg dette. Men dette er provoserende fordi Storbritannia og EU ikke er likeverdige motparter. Storbritannia er et enkeltland som bryter ut av et større europeisk samarbeid, og EU etterlyser mer ydmykhet, sier Bratberg.

Ønsker «angreknapp»

Avstemningen i Underhuset onsdag kveld fant sted etter to dager med diskusjoner. Flere parlamentarikere, blant dem også medlemmer av opposisjonen, sa de respekterer velgernes beslutning 23. juni i fjor om å melde Storbritannia ut av EU.

Men regjeringens lovforslag må imidlertid gjennom flere debatter i Parlamentet før en endelig godkjenning.

Neste uke skal det behandles på komiténivå i Underhuset, der opposisjonspartiet Labour har varslet at det vi forsøke å presse gjennom en rekke endringer.

Endelig lovvedtak kan ventes tidlig i mars, og det er mulig at May allerede ved EU-toppmøtet 9.–10. mars vil utløse artikkel 50 og dermed annonsere startskuddet for at forhandlingene med EU kan begynne.

Ifølge Øyvind Bratberg ved Universitetet i Oslo, vil Labour der forsøke å sikre seg en «angreknapp».

–De vil trolig kreve at regjeringen må komme tilbake til parlamentet når forhandlingene med EU er ferdige om et par års tid, slik at parlamentet skal kunne ta en endelig beslutning om Brexit faktisk skal gjennomføres eller ikke, sier Bratberg til NRK.

Mye tyder på at det kravet vil bli møtt.

I hvitboka står det nemlig at regjeringen ville legge fram den framforhandlete avtalen til avstemning i både Underhuset og Overhuset.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt