Hopp til innhold

Slik fungerer Big Bang-maskinen

I verdens største partikkelakselerator skal forskere gjenskape selveste Big Bang.

CERN

Illustrasjon av partikkelakseleratoren LHC.

Foto: CERN

Partikkelakseleratoren ved forskningssenteret CERN har fått navnet LHC, som står for Large Hadron Collider.

Les også: Hva skal Big bang-maskinen hete?

LHC er den største og mest avanserte akseleratoren som noen gang er bygget, og har tatt 20 år å lage ferdig. Den skulle etter planen settes i drift i november i fjor, men åpnet altså 10. september 2008.

Les: - En fantastisk dag!

Formålet med akseleratoren er å gjenskape tiden få millisekunder etter The Big Bang, og på den måten finne ut hvilke stoffer og partikler som kan ha blitt dannet i eksplosjonen.

Slik fungerer den:

Selve akseleratoren består av en 27 kilometer lang ellipseformet tunnel, som ligger 90 meter under bakken.

Slik ser det ut i tunellen (Ekstern lenke)

Inne i tunnelen sendes partikkelstråler i to atskilte baner med motsatt retning. Partiklene skal oppnå tilnærmet lysets hastighet før de kolliderer med hverandre.

I ringen er det to punkter der banene er på kollisjonskurs. På disse punktene er det satt opp tre store detektoroppstillinger som skal overvåke hva som skjer under kollisjonen.

Magnet senkes ned i bakken ved CERN

Magnet senkes ned i bakken ved CERN.

Foto: SALVATORE DI NOLFI / AP

Ringen består også av tusen 13 meter lange superledende magneter, som skal sørge for at protonene oppnår den nødvendige energien for å utløse en eksplosjon som er kraftig nok.

Som å få nåler til å kollidere

Disse må kjøles ned til en temperatur på minus 271 grader celsius for å bli superledende. Dette er bare to grader unna det absolutte nullpunkt. Dermed utvikler ikke magnetene varme, og tåler enorme strømstyrker.

Rett før kollisjonspunktene sitter en annen type magnet, som skal presse partiklene nærmere sammen for å øke sjansene for at de treffer hverandre.

Partikkelakseleratoren LHC
Foto: MARTIAL TREZZINI / AP

Ifølge CERN er partiklene så små at oppgaven med å få dem til å kollidere kan sammenlignes med å skyte to nåler mot hverandre med ti kilometers avstand, og få dem til å treffes på midten.

Slik skal de kollidere (Ekstern lenke)

Det kan altså ta litt tid før den første kollisjonen inntreffer, men ifølge CERN håper forskerne at det kan skje innen få uker.

Les også: Dette er CERN

Sjekk ut CERN-bloggen

De minste byggesteinene

En slik kollisjon skal altså gjenskape universets begynnelse, og gi forskerne mulighet til å studere partiklenes aller minste byggesteiner.

Diagram: Fra atom til kvark

Illustrasjon som viser hvordan atomer kan deles opp i partikler og kvarker.

Foto: CERN

Disse kalles kvarker og gluoner. Kvarker er det protoner og nøytroner består av, og disse bygger igjen opp atomkjerner. Gluoner er, som navnet indikerer, et slags lim som formidler krefter mellom kvarkene.

Forskere ved CERN mente i 2000 at de hadde påvist en gass bestående av disse to, som fikk navnet kvark-gluon-plasma. Teorien går ut på at universet befant seg i en slik gass rett etter Big Bang.

Mørk materie

CERN-forskerne håper også på å finne svar på hva både mørk materie og mørk energi består av. Til sammen utgjør disse 96 prosent av all masse i universet, men ingen har klart å løse gåten om hva disse består av.

Flere skeptikere har kritisert Big Bang-prosjektet, og mener eksplosjonen kan føre til at det oppstår sorte hull, som kan sluke hele jorda.

Les også: Tok livet sitt av frykt for Big Bang

Nett-TV: Dommedag avlyst

Les også: Klart for kjempesmell!

SISTE NYTT

Siste nytt