Skal avgjøre om tysk selskap har skylda når peruansk by utslettes av smeltevann

Peruaneren Saúl Luciano Lliuya speider ut over innsjøen Palcacocha i Peru. En vegg av is og snø reiser seg over sjøen.

Innsjøen i Cordillera Blanca i Andesfjellene har est utover og blitt 34 ganger større i løpet av de siste femti årene.

41-åringen har saksøkt Tysklands største strømprodusent RWE. Kullselskapet skal være blant de aller største kildene til klimagassutslipp i Europa. Utslipp som LLiuya mener snart kan få fatale følger for ham og 50.000 innbyggere i den peruanske byen han bor i.

Snart raser det

– Det er stor fare for at en stor bit fjell og is fra breen kan falle i sjøen og utløse en flom på flere millioner kubikk, sier Martin Mergili, geomorfolog ved østerrikske Graz Universitet til The Guardian.

En fagfellevurdert studie konkluderer med at menneskeskapte utslipp er skyld i at isbreen Palcaraju svetter.

Selv om man rakk å advare folk før en flodbølge, står 20.000 mennesker i fare for å miste livet, anslår lokale myndigheter.

Lliuya vil at RWE skal betale for sikring av fjellsiden og sjøen, slik at ikke 50.000 innbyggere i Huaraz blir truffet av smeltevann og skredmasser fra sjøen over.

Kan sette presedens

Tyske dommerne og rettsoppnevnte eksperter har besøkt innsjøen i Peru.

Den tyske domstolen har allerede sagt at RWE vil være ansvarlig for skadene dersom det kan bevises at breen utgjør en flomrisiko, og at klimaendringene er årsak til at den smelter.

– Dette er første gang i historien at et privat selskap holdes ansvarlig for utslipp som fører til klimaskader i et annet land, hevder advokat Roda Verheyen som representerer Lliuya.

Det er også første gang et klimasøksmål bruker forskning som anslår sannsynligheten for at en naturkatastrofe skyldes klimaendringer. Det slår førsteamanuensis i internasjonal rett ved Durham University, Petra Minnerop, fast.

Utfallet av søksmålet vil derfor sette presedens.

– Snart Norges tur

Saken kan også få konsekvenser for Norge. For slike søksmål har en tendens til å motivere andre som rammes av klimaendringer.

– Det er uunngåelig at Norge og norske petroleumsselskaper blir målskive for søksmål i fremtiden. Det vil få alvorlige konsekvenser både for norsk omdømme og økonomi.

Det sier Sony Kapoor. Han er professor i klima, geoøkonomi og finans ved European University Institute.

Og her er grunnene for at Norge er særlig utsatt, ifølge Kapoor:

– Ingen gidder å søke om erstatning fra noen som ikke kan betale. Jo rikere man er, jo større er sjansen for søksmål. Norge er helt klart blant de to-tre landene i verden med størst risiko for å bli saksøkt.

Og jo større forsett, jo høyere erstatningskrav, og jo enklere blir det å gå etter Norge, poengterer professoren:

– Saudi-Arabia kan jo bare skylde på at de ikke trodde på menneskeskapte klimaendringer. Mens Norge aldri vil kunne si at landet ikke visste bedre.

Til slutt vil Oljefondet bli et attraktivt mål for dem som søker erstatning for klimaskader, tror Kapoor:

– Norge har verdens største sparegris der det meste av pengene har sitt opphav i inntektene fra salg av olje og gass. Kanskje har indonesisk kull gjort mer skade. Men der er det nok ikke like lett å målrette erstatningskravet, slik at det ikke rammer «uskyldige» penger.

• Eksperter frykter for Norges internasjonale klimarykte