Eksperter frykter for Norges internasjonale klimarykte

Norge vil slite med troverdigheten i utenrikspolitikken, hvis vi både skal satse på grønt og olje, tror forskere. – Norske penger vil bli sett på som blodige, sier finansanalytiker.

Hammerfest

TOSIDIG POLITIKK: At Norge både skal tjene penger på olje og gass, og være en klimaleder, tror eksperter blir vanskelig å svelge for det internasjonale samfunnet. Bildet viser West Hercules oljerigg i Hammerfest.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Norges internasjonale omdømme er landets største ressurs. At dette nå står på spill er dypt alvorlig.

Dette sier finansanalytiker Sony Kapoor, daglig leder for den internasjonale tenketanken Re-Define. Briten er bosatt i Norge, og har fartstid som rådgiver for både EU, FNs miljøprogram og den norske regjeringen.

Han mener Norge i høyeste grad burde være bekymret for sitt internasjonale klimaomdømme.

– Gjennom historien har Norge nytt utrolige økonomiske og diplomatiske fordeler gjennom å tjene seg rik på olje og gass, og samtidig ha et godt rykte. Men etter hvert som klima blir satt på agendaen hos flere land, vil norske penger bli sett på som blodige, sier Kapoor.

Hykler-Norge?

I 2019 tjente den norske stat 238 milliarder kroner på olje og gass, ifølge Olje- og energidepartementet.

– Pengene vi ga til internasjonal bistand var én syvendedel av dette – under 40 milliarder kroner. Dette betyr at vi tjener mer penger på noe som er skadelig for resten av verden, enn hva vi veier opp med av goder, sier Kapoor.

Sony Kapoor

VIL HA BORT OLJEN: – Vi kan snart komme til å bli sett på som en makt som har gjort mer skade enn godt for det globale samfunnet, sier finansanalytiker Sony Kapoor.

Foto: Signe Dons

Norsk klimapolitikk har ved flere anledninger vekket globale reaksjoner.

Det britiske forbrukerombudet har tidligere kritisert Equinor for å reklamere for gass som «low carbon». The New York Times har også stilt spørsmål ved oljegiganten Norge, som profilerer seg som et grønt foregangsland.

– Bak lukkede dører, blant mine venner og kollegaer i bransjen, er det himling med øynene, en økende frustrasjon, og også sinne, over Norges hykleri og insistering på å fortsette med oljeboring, sier Kapoor.

Økt internasjonal bistand

Forskningssjef Ole Jacob Sending ved Nupi har skrevet forskningsartikkelen «Norsk utenrikspolitikk i en varmere verden».

Den argumenterer for at Norges utenrikspolitiske handlingsrom bli mindre i fremtiden hvis vi ikke klarer å bremse klimaendringene.

Sending tror olje- og gassnæringen er for viktig for norsk økonomi til å bli avviklet, men at det derfor blir enda viktigere å satse høyt på globale klimatiltak.

Ole Jacob Sending, forskningssjef i Nupi

TRENGER HANDLING: Forskningssjef Ole Jacob Sending i Nupi tror Norge må satse mer på internasjonal bistand for å bevare et godt rykte.

Foto: Christopher Olssøn

– Det mest effektive er å hjelpe utviklingsland og fremvoksende økonomier over på fornybar energi. Vi kan bygge oss flytende havvindparker, men å stoppe kullkraftverk i Kina er langt mer effektivt, sier Sending.

Sony Kapoor er enig, men mener Norge så fort som mulig bør avvenne seg olje- og gassinntekter.

– Norges tjener penger på fisk, olje og gass. Dette er gammeldags. Vi burde lagt langt foran Finland, Danmark og Sverige, som sikrer seg inntekter gjennom flere sektorer. Vi ligger istedenfor langt bak, sier han, og spår at Norge før 2050 kommer til å bli tvunget til å avvikle oljenæringen.

– Norge burde derfor heller bli sett på et land som gjør dette frivillig, enn å til slutt måtte tape ansikt etter å ha kjempet lenge imot, sier Kapoor.

Deler ikke bekymringen

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) tar ikke tungt på påstandene om at Norges internasjonale klimarykte står i fare.

– Tvert imot vil jeg si det er ganske gjengs at Norge blir sett på som et av landene som vil gjøre mest for å omstille egen økonomi, og som gjør mest for å hjelpe andre land med utviklingsarbeid, sier han.

– Så du tror disse ekspertene bekymrer seg uten grunn?

Sveinung Rotevatn

KUNNE SATSER MER: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tror Norge kunne brukt mer penger på internasjonal bistand i klimasaker.

Foto: Christopher Isachsen Sandøy / NRK

– Jeg kan forstå paradokset i at Norge på den ene siden produserer olje og gass, og på den andre siden forsøker å svekke etterspørselen i vårt eget land. Men vi fører også en aktiv politikk for å fase ut fossilt drivstoff i Norge, sier Rotevatn, og peker blant annet på statsministerens nylige uttalelser til DN om at vi må dreie oss bort fra fossil energi.

– I tillegg gjelder dette mange andre land, som produserer olje og gass, men som er offensive på klimafronten. Så denne problemstillingen vil man alltid finne, fortsetter han, og viser til Canada, Storbritannia og Tyskland.

Samtidig ser statsråden ikke bort fra at Norge kunne satset mer på internasjonal bistand.

– Det er alltid rom for å gjøre mer, og det burde vi. Dette er en prioritering som Stortinget må gjøre gjennom årlige statsbudsjetter, og det er rom for å diskutere dette, sier Rotevatn.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger