Urix forklarer

Skadefryd i Moskva – men Taliban kan bli en bumerang for Russland

Mens Vesten evakuerer, beholder Russland sin ambassade i Kabul, og snakker med Taliban. For mange russere er USAs og Natos nederlag en bekreftelse på at Vesten har utspilt sin rolle som verdenspoliti.

Russiske soldater i Tajikistan

Russiske soldater fotografert før en øvelse i Tadsjikistan 10. august, like nord for grensen mot Afghanistan.

Foto: Didor Sadulloev / AP

Fjodor Lukjanov

Fjodor Lukjanov er en av de fremste ekspertene på russisk utenrikspolitikk.

Foto: RIAC

– Det er vanskelig å klandre Russland for å føle deg litt selvtilfreds med det som skjer i Kabul.

Det sa redaktør Fjodor Lukjanov i Russia in Global Affairs til avisen Moscow Times etter de kaotiske bildene fra Afghanistan i helgen.

Lukjanov er også rådgiver for Russlands president Vladimir Putin, og godt kjent både i Norge og Norden fra sin tid i den svenskespråklige redaksjonen i Radio Moskva.

Han kaller USAs og Natos uttrekning fra Afghanistan for en «PR-katastrofe av dimensjoner som vil gå inn i historiebøkene».

Taliban i Kabul

Talibansoldater i gatene i Kabul. Russland kommer trolig til å spille en mer aktiv rolle i Afghanistan etter nederlaget til USA og Nato.

Foto: Rahmat Gul / AP

Mener USA ignorerte afghanernes tradisjoner

– Det å tro at man kan få afghanere til å leve på samme måte som man gjør i Vesten, er naivt, sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov tirsdag.

Han mener den største feilen amerikanerne gjorde var å forsøke å «påtvinge sine verdier til resten av verden, og samtidig ignorere tradisjoner som folk har levd under i hundrevis av år».

Lavrov og Taliban

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mener Vesten mislykkes i å påtvinge sine verdier på det afghanske folket.

Foto: Pavel Golovkin / AP

Selv om Taliban formelt er definert som en terrororganisasjon av russiske myndigheter, har delegasjoner fra bevegelsen de siste årene jevnlig vært i Moskva.

I mars i år deltok mannen som nå framstår som en av topplederne i organisasjonen, Abdul Ghani Baradar, på en konferanse i den russiske hovedstaden.

I juli i år var det nye samtaler der Taliban forsikret at de ikke vil tillate at Afghanistan brukes som base for terrorister.

Taliban i Moskva

Talibanleder Abdul Ghani Baradar i Moskva i forbindelse med en konferanse i mars 2021.

Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Trekker paralleller til sovjetisk tilbaketrekning

Mange russere trekker paralleller med den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan i 1989.

Da hadde Sovjetunionen siden 1979 prøvd å sikre sine interesser i landet gjennom en stor militæroperasjon til støtte for kommunistregjeringen i landet. Samtidig støttet USA Talibans forgjengere i opprørsbevegelsen mujahedin.

Etter at 15.000 sovjetiske soldater hadde mistet livet, ble styrkene trukket ut og makten overlatt til den sovjetvennlige regjeringen.

– Jeg mener vi hadde klart å stabilisere situasjonen, sa Vasilij Kravtsov til Moscow Times.

Han jobbet som rådgiver for den kommunistdominerte regjeringen i Afghanistan på 1980-tallet. Han var seinere også ansatt ved den russiske ambassaden i Kabul.

Kravtsov trekker fram at regjeringen til Mohammad Najibullah klarte å holde seg ved makten i tre år etter den sovjetiske utmarsjen i 1989. Ifølge Kravtsov var det Sovjetunionens oppløsning i 1991 som gjorde at den falt.

Men han nevnte ikke at Najibullah fikk en tragisk død etter at han ble tatt til fange, torturert og seinere hengt i en lyktestolpe av Taliban i 1996.

Russisk krigsmateriell

Russisk krigsmateriell fra 1980-tallet står fremdeles mange steder rundt i Afghanistan, som her i Bazarak-området nord vest for hovedstaden Kabul.

Foto: WAKIL KOHSAR / AFP

Anerkjenner ikke Taliban – foreløpig

Det russiske utenriksdepartementet var også raskt ute med å si at det ikke var aktuelt med en fullstendig evakuering av ambassaden i Kabul.

Mens de fleste vestlige land, inklusive Norge, har evakuert både sine egne og lokalt ansatte ved ambassaden, blir altså Russland værende.

Ambassadør Dmitrij Zjirnov hadde tirsdag det som han selv kalte et konstruktivt og positivt møte med representanter for Taliban.

Likevel har utenriksminister Sergej Lavrov gjort det klart at det foreløpig ikke er aktuelt å anerkjenne Taliban.

Hjalp russerne Taliban?

Påstandene fra amerikanske militære om at russisk etterretning hadde tilbudt talibankrigere penger for hver død amerikansk soldat de kunne dokumentere, ble aldri fullt ut dokumentert.

Men det er neppe tvil om at russiske militære, mange med inngående kjennskap til det kompliserte stammesystemet i Afghanistan, har fortsatt å operere i landet, med mål å svekke USAs posisjon.

Dette har i praksis vært Russlands og president Vladimir Putins overordnende politikk helt siden han i en tale i 2007 anklaget USA.

Putins hovedbudskap var og er at amerikanerne setter seg over internasjonale lover, under et skalkeskjul av det de selv definerte som kamp mot terrorisme og for demokrati.

Siden den gangen har Russland forsøkt å komme seg tilbake på den internasjonale politisk arena, ikke uten en viss suksess.

Julegave for russisk etterretning

I tillegg er nok også russisk etterretning allerede godt i gang med å sikre seg det de kan av det enorme arsenalet av amerikansk utstyr som de nå har overtatt for afghanske hæren.

Riktignok har amerikanerne sørget for at det mest sensitive og moderne utstyret er fraktet ut av landet i god tid.

Afghansk Black Hawk

Amerikanske Black Hawk – helikoptre skal være av den type militært materiell som nå kontrolleres av Taliban, og som også er av interesse for russisk etterretning. Dette bilde er fra Helmand-provinsen i mars 2021.

Foto: WAKIL KOHSAR / AFP

Men det er neppe tvil om kollapsen til den afghanske hæren er en julegave for russisk etterretning, som på en relativt enkel måte kan skaffe seg førstehånds informasjon om kapasiteten til våpensystemer.

Spesielt interessant sett med russiske øyene er det nok at flere moderne helikoptre nå er i Talibans hender, noe de selv dokumenterte etter at de hadde tatt kontroll over flyplassen i Kandahar.

Laster Twitter-innhold

Får terrorgrupper igjen fotfeste?

Samtidig er det svært mange i Russland, og ikke minst blant landets allierte i Sentral-Asia, som er bekymret for at Afghanistan igjen skal bli et arnested for terrorgrupper, rettet mot dem selv.

De positive uttalelsene om Taliban kommer altså med et forbehold. Russiske myndigheter vet at de fort kan slå tilbake på dem selv som en bumerang, hvis det skulle vise seg at radikale islamister får operere fra det fra før uregjerlige Afghanistan.

Det er kjent at militante islamistiske grupper fra Tadsjikistan og Usbekistan var svært aktive da Taliban allerede i juli begynte å overta grenseoverganger mot de sentralasiatiske landene nord i Afghanistan.

Grense Tadsjikistan - Afghanistan

Situasjonen på grensen mellom Tadsjikistan og Afghanistan er spent etter Talibans maktovertakelse.

Foto: STRINGER/RUSSIA / REUTERS

Det har også vakt stor bekymring at Taliban skal ha overlatt kontrollen av grensen mot Tadsjikistan til en gruppe av tadsjikiske islamister.

Dette er også årsaken til at Russland sammen med Tadsjikistan og Usbekistan de siste ukene har gjennomført en større militærøvelse nær grensen mot Afghanistan.

Vil Russland fylle tomrommet?

Russland har en militærbase i Tadsjikistan med vel 6000 soldater. Fram til 2005 hadde også den russiske grensevakten kontrollen over grensen mot Afghanistan.

Det russiske utenriksdepartementet skrev onsdag på sine hjemmesider, med utgangspunkt i en uttalelse fra Lavrov, at «Afghanistans interne problem kan bli løst gjennom forhandlinger som involverer alle lokale politiske, etniske og religiøse krefter».

Mange er spent på om Russland etter USAs kaotiske retrett nå ønsker å fylle tomrommet og spille en viktig rolle i det Talibanstyrte Afghanistan.

SISTE NYTT

Siste nytt

Flere personer skal være såret etter at en person begynte å skyte på et universitet i byen Perm i Russland mandag.

Skyting på Universitet i Russland

Seks personer skal være drept og rundt 20 skadd etter at en person begynte å skyte på et universitet i byen Perm i Russland mandag morgen.