Bildene av russiske soldater i en forlatt amerikansk militærleir nord i Syria har gått verden rundt og tolkes av mange som at det nå er Russland og ikke USA som styrer utviklingen i denne urolige delen av verden.
Russlands engasjement og tilsynelatende suksess for å hindre fullstendig kaos i Syria har for mange kommet som en stor overraskelse.
Og når president Vladimir Putin samtidig drar på besøk til Saudi-Arabia og inngår viktige handelsavtaler med Midtøstens økonomiske stormakt, kan det hele nesten se ut som et velregissert propagandashow.
Men Russland og Putin har blitt med på et farlig spill i Syria, der bare et lite feilsteg kan få katastrofale følger.
Klarte å snu krigslykken
Russland forbløffet en hel verden gjennom å sende jagerfly til en flyplass i Latakia-provinsen vest i Syria i september 2015.
Den gangen stod regimet til Syrias president Bashar al-Assad på randen av et militært sammenbrudd. Noen snakket om at det kanskje bare var måneder før det svarte flagget til terrorgruppen Den islamske staten IS vaiet over den syriske hovedstaden Damaskus.
Gjennom en ofte hensynsløs bruk av bombefly og helikoptre i tillegg til eliteavdelinger på bakken, klarte Russland sammen med de syriske regjeringsstyrken å snu krigslykken.
De syriske opprørerne ble presset tilbake, samtidig som IS også litt etter litt ble tvunget i kne, først og fremst takket være innsats fra de syriske kurderne, støttet av USA og de irakiske regjeringsstyrkene.
Lange bånd mellom Russland og Syria
Russland har helt tilbake til Sovjetunionens velmaktsdager på slutten av 1950-tallet hatt en stor interesse for det som skjer i Midtøsten.
Den gangen handlet det om ideologi og stormaktspolitikk, det kapitalistiske USA og det kommunistiske Sovjetunionen sloss om innflytelse og kontroll over sjelene i hele verden.
De arabiske land, med Egypt og Syria i spissen, forsøkte etter 2. verdenskrig å frigjøre seg fra de gamle kolonimaktens innflytelse.
Her så Moskva det som viktig å støtte ledere som Egypts Gamal Nasser og seinere Syrias Hafez al-Assad fordi disse var representanter for en nasjonalistisk politikk uavhengig av Vesten som igjen kunne svekke USAs innflytelse.
Sovjetunionens kollaps svekket innflytelsen
Tusenvis av arabere fikk sin utdannelse i Sovjetunionen, ikke minst gjaldt dette militært personell. Men fra midten av 1960-tallet stagnerte utviklingen og det kommunistiske Øst-Europa, og det hele kulminerte med sammenbruddet og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.
Plutselig var Moskvas innflytelse i det strategiske Midtøsten redusert til nesten null. For Russland og Vladimir Putin var det bittert å se at de ikke kunne gjøre noe da USA presset gjennom angrep og invasjon både i Irak i 2003 og Libya i 2011.
Men Putin klarte etter 2000 delvis å gjenreise Russland økonomisk, og det gjorde det mulig å styrke landets militære, noe det beviste gjennom operasjoner utenfor landets grenser både i Georgia i 2008 og i Ukraina i 2014.
Men disse operasjonene isolerte også landet internasjonalt. Ikke minst annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen og støtten til pro-russiske separatister i Donbass gjorde Russland til en «ikke-relevant» samarbeidspartner for svært mange land.
Russland tilbake for fullt
Men deployeringen av fly på Heimimbasen i 2015 var starten på en prosess som gjør at det i dag er Russland som spiller en nøkkelrolle i konflikten i Syria. Det har likevel vært skjær i sjøen.
Den tyrkiske nedskytingen av et russisk jagerfly i november 2015 gjorde forholdet mellom Russland og Tyrkia var på frysepunktet. Men presidentene Vladimir Putin og Tayyip Erdogan begravde stridsøksen, og nå er Russland den eneste stormakten som har kontakter i og som det lyttes til i alle leire.
Tyrkia har som Nato-land kjøpt det moderne russiske luftforsvarssystemet S-400, samtidig som erkefienden Syria ikke tar noen viktige avgjørelser uten at man har forhørt seg med Moskva.
Farlig spill på bakken
Men situasjonen på bakken er svært følsom, og det skal ikke mer enn et nedskutt tyrkisk fly til før det hele igjen kan eksplodere i en helt uforutsigbar konfrontasjon mellom Syria og Tyrkia.
Russland har framforhandlet avtalen som nå gjør at syriske regjeringsstyrker er tilbake i de tidligere kurdiskkontrollerte områdene nord i Syria.
Samtidig er de små russiske styrkene i området en slags garanti for at det ikke blir konfrontasjoner med de invaderende tyrkiske styrkene og deres støttespiller i Den frie syriske hæren FSA.
Den siste er et forstyrrende element i den konflikten vi nå ser. Det er uklart hvor sterk kontroll Tyrkia har over FSA-soldatene, som har vist seg å gå fram på svært brutal måte overfor kurderne.
Tradisjonelt har Russland hatt tett kontakt med kurderne i Syria, som blant annet har hatt en egen representasjon i Moskva.
Erdogan til Moskva og ikke til Washington?
Vladimir Putin har invitert sin kollega Tayyip Erdogan til Moskva for å drøfte hvordan det er mulig å få roet ned situasjonen i Nord-Syria, et besøk som kan finne sted innen utgangen av oktober.
Samtidig sier Erdogan at han ikke lenger er sikker på om han vil dra som planlagt til Washington 13. november for å møte president Donald Trump..
Det er i sannhet et dramatisk og uoversiktlig storpolitisk spill som nå foregår, der altså Russland og president Vladimir Putin ser ut til å sitte med de beste kortene, inntil videre.