Barna men ikke mødrene?
Norske myndigheter har forsøkt å løse dette dilemmaet ved å åpne for at barna kan komme hjem, men ikke mødrene. Her støter de imidlertid på et praktisk problem. De kurdiske myndighetene som kontrollerer leiren nekter nemlig å slippe barn ut av leiren uten familiene sine.
Det juridiske
Det vanlige synet er at Norge eller andre europeiske land ikke har et juridisk ansvar for å hente familiene til Norge. De må på egen hånd å ta seg til den norske grensen eller en ambassade før de kan påberope seg bistand. Men dette synet utfordres flere steder i Europa. Det er rettet søksmål mot myndighetene for at de ikke gjør nok. Tyskland ble i en lavere rettsinstans dømt til å hente en familie hjem. I Belgia skjedde det samme, men det ble underkjent høyere opp i rettssystemet. Søksmålene kan begrunnes blant annet i FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettighetserklæringen. Noe av det som gjør dette komplisert, er at flere forskjellige rettsområder krysses.
Moralske valg
Det er hevet over enhver tvil at barna lever under vanskelig forhold. Spesielt vanskelig er dersom de rammes av sykdom, og familien mener nå at et barn kan stå i fare for å dø dersom norske myndigheter ikke griper inn. Hvor går grensen mellom den norske stats ansvar og de voksne som valgte å reise til et område kontrollert av en organisasjon som hadde som et av sine langsiktige mål å ta over Norge med våpen i hånd.
Sikkerhet i transport
Norske myndigheter har vist at de er i stand til å få ut barn av leiren og transportert dem til trygghet. Først ut av Al Hol-leiren i Syria, så til Erbil i det kurdiskkontrollerte Nord-Irak og derfra videre til Norge. Men det er en komplisert prosess. Det er ikke de samme som kontroller leiren i Syria som de som har kontrollen i Irak for eksempel. Mer alvorlig er faren for å bli angrepet underveis. Selv om kurderne har forholdsvis god kontroll over området, var det senest i går en bilbombe som drepte tre mennesker i byen Qamishili. Ifølge lokale myndigheter var det en såkalt sovende celle av jihadister. Det er ikke usannsynlig at IS vil kunne forsøke å ramme en konvoi med norske statsborgere som skal hente ut familier som en gang bodde i deres territorium.
Sikkerhet i leiren
Forholdene i leiren er svært tøffe. Både praktisk med kummerlige kår, men også fordi mange av kvinnene som er der fortsatt er svært radikalisert. Man kan godt tenke seg at det ikke vil være veldig populært blant de andre kvinnene hvis en familie velger å dra tilbake. Kommer den informasjonen ut, vil det kunne muligens være farlig for de det gjelder.
Politisk uenighet i regjeringen
Det er en kjent sak at regjeringen er i splittet i synet på hva man skal gjøre med familiene som har vært knyttet til IS. Der KrF gjerne vil hente familiene hjem, mener Fremskrittspartiet at Norge ikke har noe ansvar. Det gjør at det kan være vanskelig å gjøre konkrete tiltak for norske myndigheter, særlig fordi vi er på vei inn i en valgkamp der flere av regjeringspartiene så langt ligger dårlig an på meningsmålingene.
Framtidige trusler
IS hadde som mål å ta over ikke bare Syria, men også vestlig sivilisasjon og innføre et islamsk styre. De har stått bak noen av de verste terrorangrepene som har skjedd på europeisk jord, som det i Paris i 2015. Det er en organisasjon som utgjør en betydelig sikkerhetstrussel også for Norge, selv om den er sterkt svekket. En av de vanskelige vurderingene norske myndigheter nå må ta er om vi er best tjent med å hente barn og kvinner hjem og således kunne utøve en viss kontroll og påvirkning eller om det er tryggere at de befinner seg utenfor landets grenser.
