I snart seks måneder har en fire år gammel norsk gutt vært internert i den syriske flyktningleiren Al Hol. Gutten er født og oppvokst i Syria, og kom til leiren sammen med sin halvsøster og mor i mars i år, etter å ha oppholdt seg i IS-kontrollert område.
I går skrev NRK at professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, Johan K. Stanghelle, frykter for livet til den norske gutten, som er alvorlig syk.
Stanghelle har skrevet doktorgrad om cystisk fibrose, som gutten lider av, og har på vegne av familiens advokat, Nils Christian Nordhus, skrevet en sakkyndigerklæring om barnet. Erklæringen er sendt videre til Utenriksdepartementet.
Alvorlig syk
Siden gutten ble vurdert for første gang av en lege i Syria i 2017, er tilstanden hans forverret. I Stanghelles erklæring, som NRK har lest, kommer det frem at gutten ble veid på det norskdrevne feltsykehuset i Al Hol for en uke siden. Da veide han 12 kilo.
Han ble også veid tirsdag denne uken. Da hadde han gått ytterligere ned i vekt, og veide 11,7 kilo. Til sammenligning veier en gjennomsnittlig fireåring 17,3 kilo.
På bakgrunn av guttens helsetilstand har Nordhus bedt UD om å hente gutten og resten av familien tilbake til Norge.
– Norge har en praktisk, reell, juridisk og realistisk mulighet til å hente han hjem, sier Nordhus til NRK.
Han får støtte av generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland.
– De norske statsborgerne som sitter i disse leirene, og som har bedt om å få hjelp, bør etter vår mening få hjelp. Det er veldig lite som står i veien for dette. Så vidt jeg forstår er det flere av de norske statsborgerne i leiren som selv ønsker dette. Da er det bare den politiske viljen i Norge som setter en stopper for dette, sier han.
Apeland mener det er Norges plikt å ta vare på norske statsborgere også i utlandet, og poengterer at disse barna og moren er nettopp norske statsborgere.
Omdiskutert tema
Moren (29) er norsk statsborger fra Oslo, men reiste til Syria i 2013. Nå er hun under etterforskning av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), mistenkt for deltagelse i terrorgruppa IS, som har stått bak grusomme forbrytelser. Hun nekter straffskyld.
Da NRK møtte henne i mars i år, tryglet hun norske myndigheter om hjelp til å komme tilbake til Norge. Det er imidlertid full splid i regjeringen om spørsmålet.
Leiren Al Hol er drevet av de selvoppnevnte, kurdiskdominerte selvstyremyndighetene i området. Myndighetene har internert kvinnene i leiren, i påvente av en løsning.
Det primære ønsket har vært at europeiske land skal ta sine borgere tilbake, men det har europeiske land vært motvillige til. Derfor har myndighetene bedt om støtte til en internasjonal domstol i området.
I en sak NRK skrev i juni opplyser en talsmann for selvstyremyndighetene, Abdulkarim Omar, at de ser store utfordringer i kampen mot IS om ikke europeiske land tar imot kvinner og barn, og faktisk henter dem hjem.
– Disse kvinnene og barna er i tusentall. Hvis disse barna ikke blir rehabilitert og sendt til sine land og integrert, så vil de utgjøre en terrorfare. De er tikkende bomber som truer dette området, alle europeiske land og sine opprinnelige samfunn, sier han.
Vil ikke uttale seg
Til tross for at forholdene i Al Hol er noe bedret ifølge Apeland, beskriver han forholdene i leiren som et overfylt, åpent fengsel.
– Det som er mest alvorlig er når barn blir sittende så lenge, så finnes det ingen tilbud for at barn skal kunne være barn. Verken mulighet til å leke eller gå på skole.
– Og det er da noen frykter radikalisering?
– Absolutt, og det er veldig sannsynlig, sier han.
Norske myndigheter har så langt hentet hjem fem foreldreløse barn fra leiren Al Hol i Syria. Statsminister Erna Solberg har tidligere uttalt at det så langt ikke er regjeringens politikk å bistå mødrene å returnere.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ønsker ikke å bli intervjuet om denne saken. Underdirektør Ane Haavardsdatter Lunde vil kun gi en uttalelse på e-post:
«Utenrikstjenesten er kjent med barnets situasjon. Med bistand fra Norges Røde Kors og ICRC har vi gjennom flere måneder arbeidet slik at barnet nå får medisinsk oppfølging. Vi vil i vår videre oppfølging av saken bistå slik at barnet fortsatt får nødvendig helsehjelp.»
Utenriksdepartementet vil ikke gå inn i detaljer om hvilken helsehjelp gutten får.
- Les også: