Joe Bidens planer for å kutte USAs klimagassutslipp lå med brukket rygg for bare noen uker siden. Men til manges store overraskelse, ser det nå ut til at USA likevel får på plass en historisk klimapakke.
Søndag kveld norsk tid vedtok nemlig Senatet den ambisiøse klima- og helseplanen på over 700 milliarder dollar.
Grunnen er en uventet u-sving fra Joe Manchin, den mektige senatoren fra kullstaten Vest Virginia. Og støtte i siste liten fra Arizona-senator Kyrsten Sinema.
Lovforslaget ble vedtatt med 51 stemmer for, og 50 mot. Det var til slutt visepresident Kamala Harris som avla den avgjørende stemmen.
I Representantenes hus forventes det at den blir vedtatt i en endelig avstemning, før den blir underskrevet av president Biden.
Dette vil trolig skje fredag 12. august når Kongressens folkevalgte er kalt inn for å stemme, skriver The New York Times.
Etter avstemmingen i Senatet oppfordret Biden Representantenes hus til å få fortgang i behandlingen.
– Representantenes hus bør vedta klima-, skatte- og medisinprislovgivningen så fort som mulig, og jeg ser frem til å signere den, sier Biden.
Få ned inflasjonen
Målet med pakka «Inflation Reduction Act» er, som navnet tilsier, å få ned inflasjonen i USA. Den tar for seg alt fra priser på medisiner, til skatt på bedrifter. Men den inneholder også 369 milliarder dollar til en rekke store klimatiltak.
Til sammen kan dette kutte utslippene i USA med 40 prosent innen 2030, ifølge demokratene. Flere analytikere stiller seg nå bak dette anslaget, etter å ha gått gjennom lovforslaget, skriver The Atlantic.
Blant tiltakene finner vi:
- Skattefordeler for kjøp av elbiler
- Skattefordeler for produksjon av solcellepanel, vindturbinder og batterier
- En ny avgift på utslipp av den sterke klimagassen metan
- Investering i ny teknologi som karbonfangst- og lagring
– Dette er en god klimanyhet, sier Guri Bang, professor ved NMBU og ekspert på USAs klimapolitikk, som NRK snakket med før avstemmingen.
Om også Representantenes hus vedtar pakka, vil det være den mest omfattende klimalovgivningen på nasjonalt nivå i USA noensinne, sier hun.
– Biden har lovet at USA skal kutte utslipp kraftig. Uten denne seieren hadde det blitt veldig vanskelig. Dette vil bringe dem et godt stykke på vei, legger hun til.
Men det er bred enighet om at de største hindrene er ute av veien.
Majoritetsleder Chuck Schumer håper å starte debatten i senatet denne helgen.
Foto: Drew Angerer / AFPMektige Manchin
Senatet er dypt splittet mellom 50 demokrater og 50 republikanere. Med visepresident Kamala Harris, fikk demokratene et knapt flertall.
Republikanerne er sterkt kritiske til tiltakspakka. Senator Mitch McConnell reagerte med å beskylde demokratene for å ville «drepe mange tusen amerikanske jobber». Det er ikke ventet at noen av dem vil stemme for.
Dermed er demokratene avhengige av at alle deres senatorer stemmer sammen.
Denne situasjonen har gjort Joe Manchin, en av de mest konservative demokratene, til en mektig mann.
Det var Manchin som i februar veltet Bidens ambisiøse krisepakke, som inneholdt 5000 milliarder kroner til klimatiltak. Begrunnelsen var frykt for økt statsgjelden og høy inflasjon.
Siden har Biden prøvd å redde stumpene av klimapolitikken sin med nedskalerte forslag. For bare tre uker siden sa Manchin at han ikke kunne gå med på dette heller.
Men forhandlingene fortsatte i det stille bak lukkede dører, mellom Manchin og senatets majoritetsleder Chuck Schumer. I forrige uke overrasket de selv drevne observatører i USA med at de var kommet til enighet.
– Denne planen vil la oss avkarbonisere samtidig som vi sikrer at amerikansk energi er rimelig, pålitelig, ren og sikker, sa Manchin.
Sinema har varslet at hun vil gå sammen med resten av de demokratiske senatorene.
Foto: Drew Angerer / AFPFlere kompromisser måtte til for at Manchin skulle snu, melder amerikanske medier.
Han ble lovet reformer for å gjøre det raskere å gi tillatelser for å bygge ut fossil energi, melder Reuters. Dette kan blant annet påvirke utbyggingen av en gassrørledning i Vest Virginia, skriver New York Times.
Myndighetene må også åpne mer statlig eide arealer for oljeleting.
Den siste brikken i puslespillet var Kyrsten Sinema.
Senatoren fra Arizona er også en mer konservativ demokrat og ble sett på som en annen mulig bremsekloss. Men Sinema varslet på fredag at hun er klar for å gå videre med lovforslaget.
Lang unna Bidens opprinnelige planer
«Inflation Reduction Act» er lang unna de ambisiøse klimaplanene Biden hadde med seg da han ble president.
Derfor har den fått kritikk fra noen klimagrupper for ikke å gå langt nok. USAs offisielle klimamål er å kutte utslipp med 50 prosent innen 2030.
Det er også de som er kritiske til at planen kan ende opp med å åpne for flere fossil-prosjekter for å få til en enighet med Manchin.
– Prisen for Manchins stemme ser mer og mer ut som en ønskeliste for olje og gass, sier Jean Su fra Center for Biological Diversity til Reuters.
Joe Biden har måttet skalere ned sine klimaplaner. Nå har han håp om å få ny lovgivning på plass før mellomvalget i november.
Foto: Anna Moneymaker / AFPGuri Bang mener likevel at om loven går gjennom, er det er et steg fremover for amerikansk klimapolitikk.
Det gir USA troverdighet rundt i verden på at de faktisk kan gjennomfører kuttene de har lovet. I tillegg kan det gi viktig stabilitet, mener hun.
– Det er vanskeligere å ta bort en lov enn en presidentordre. Det gir stabilitet og forutsigbarhet for industri når de skal gjøre investeringer. Det vil også gi stabilitet til å faktisk få gjennomført klimatiltak, og dermed unngå situasjonen som har preget klimapolitikken det siste tiåret hvor vedtatte tiltak ble kansellert før de kunne gjennomføres, sier Bang.
