Kiera O'Brien, republikansk klimaforkjemper, på CPAC
Kiera O'Brien kjemper en ganske ensom kamp.
Kiera O'Brien snakker om klima foran Demokrater i Kongressen.
Folk på hennes side kaller henne en bløffmaker. Motstandere tror ikke på at hun er oppriktig.
Kiera O'Brien, republikansk klimaforkjemper, med plakat på CPAC

Klimaforkjemper og republikaner

Klimaforkjemper og republikaner

– Du kan bare miste motet et visst antall ganger før du sier «jepp, det er bare sånn de er». Det er skuffende, men det er ikke sjokkerende.

22-åringen holder ikke igjen når hun snakker om sitt eget parti.

Unge på begge sider av politikken i USA har kastet seg inn i klimakampen. For Kiera føltes det som å ta en risiko, i et parti som i årtier har drevet med det hun kaller direkte klimafornektelse.

Men for henne var det helt åpenbart.

Kiera vokste opp i oljestaten Alaska. Stedet i USA som varmes opp raskest på grunn av klimaendringene.

Der lærte hun å elske naturen. Helgene gikk med til jakt, fiske og camping.

Klimaforkjemper Kiera O'Brien i Alaska

Der så hun med egne øyne hva som skjer når klimaet endrer seg.

Kiera O'Brien, republikansk klimaforkjemper, hjemme i Ketchikan i Alaska.

På en uvanlig varm sommerdag før hun begynte på studiene, stod hun på verandaen og så utover havet. Hun la merke til at vannet var turkist, som i Karibia. Først tenkte hun at det var pussig. Det viste seg å være en skadelig algeoppblomstring, forårsaket av det varme vannet.

– Det drepte masse fisk, forteller hun.

– Hjemme spiser vi fisk tre ganger i uka. Det har en enorm innvirking på økosystemet og levesettet ditt.

I 2016 flyttet hun fra Alaska for å gå på eliteuniversitetet Harvard på østkysten. Der ble hun president for skolens republikanske klubb. Men det var de republikanske verdiene hun hadde med seg hjemmefra som førte henne til klimasaken.

– For meg handler konservatismen om lokalmiljøet mitt, verden rundt meg, naturen jeg vokste opp i. På Harvard handlet det mye mer om økonomi og finans.

I krysningspunktet mellom disse filosofiene fant hun sin hjertesak: carbon dividends. Enkelt forklart er dette en type avgift bedrifter må betale for utslipp. Disse pengene blir så fordelt og betalt rett ut til vanlige innbyggere. Samtidig fjernes andre statlige reguleringer.

– Det er en måte det frie markedet kan kutte utslipp i mye større skala enn de fleste reguleringsplaner der ute, forteller hun entusiastisk og selvsikkert.

Kiera startet organisasjonen Young Conservatives for Carbon Dividends, for å få klimaløsningen hun har troen på, til å bli en lov. Hun vil ta tilbake det hun kaller republikanernes stolte arv i å kjempe for miljøet.

I sommer satte hun opp stand på den ultrakonservative konferansen CPAC, som har blitt et samlingssted for Donald Trumps mest lojale støttespillere.

Kiera O'Brien, republikansk klimaforkjemper, på CPAC med folk i Trump MAGA-hatter

Hun poserte smilende med pappfigurer av de republikanske presidentene Ronald Reagan og George H.W. Bush.

Kiera O'Brien, republikansk klimaforkjemper, på CPAC med Reagan og Bush

Hun fortalte om president Theodore Roosevelt som grunnla store verneområder for natur og dyreliv. Om hvordan Ronald Reagan tok grep for å beskytte ozonlaget.

Men på CPAC forteller hun at hun ble møtt med påstander om at hun er blitt lurt om klimaendringene. Beskyldninger om at hun sprer en bløff. Spesielt fra eldre republikanere.

Og selv om arbeidet til Kiera har blitt godt motatt av mange demokrater, har hun også blitt møtt med skepsis fra venstresiden. Fra folk som ikke tror at hun, som republikaner, oppriktig kan bry seg om klima. At hun bare vil ha en politisk seier, eller støtte oljeselskapene. Hun ber dem prøve å ha et åpent sinn.

– Vi prøver å gjøre det som er riktig her. Noen av oss, i alle fall.

For Keira er det den mest naturlige tingen i verden at republikanerne skal bry seg om klimaet. De må ha en løsning å stille opp med, mener hun. De kan ikke bare overlate hele klimasaken til venstresiden.

Problemet er bare at mange i partiet hennes er uenige.

Og det kan få alvorlige konsekvenser for resten av oss, når amerikanerne skal velge sin president 3. november.

«Det vil begynne å bli kjøligere»

Det er litt vanskelig å få tak på nøyaktig hva president Donald Trump mener om klima.

Han har kalt klimaendringer en bløff. Han har hevdet at det er funnet opp av Kina for å ødelegge for USA (noe han senere sa var en spøk.) Han har tvilt på at mennesker står bak klimaendringene. Så, i årets første presidentdebatt, gikk han med på at vi har noe av skylden.

Da lokalpolitikere i California tok opp hvordan klimaendringer bidrar til de enorme skogbrannene som har herjet i staten, hadde han dette å si.

Men om Trumps ord er noe uklare, er handlingene hans tydelige.

Ta Parisavtalen, for eksempel.

Den globale dugnaden ingen trodde var mulig. For første gang lovet alle verdens land å ta sin del av ansvaret for å stoppe klimakrisen. USA er landet som har sluppet ut mest klimagasser gjennom historien. I dag er det bare Kina som slipper ut mer.

Så, i juni 2017, skjer dette.

Utmeldingen av Parisavtalen er offisielt ferdig fjerde november. Altså: om Trump vinner valget, dropper USA ut av dugnaden dagen etter.

Dette kan få store konsekvenser for resten av oss, om vi skal greie å holde opphetingen av kloden godt under to grader – som er hele poenget med Parisavtalen. For klimaforskerne har kommet frem til dette er smertegrensen om vi skal unngå at jorda blir farlig varm. De har gitt oss de neste ti årene på å kutte utslipp radikalt, for å ha en sjanse om å nå dette målet.

Vi har dårlig tid. Én presidentperiode kan avgjøre mye.

– Alle land må gjøre mer, hvis ikke USA holder det de opprinnelig har lovet. Da vil det falle en større byrde på Norge, på EU, på alle andre land i Parisavtalen, forklarer Guri Bang fra NUPI. Hun har forsket på amerikansk klimapolitikk i mange år.

Det er få tegn på at Trumps USA har planer om å holde disse løftene.

President Donald Trump Holds Rally

Donald Trump har vist stor støtte til kullbransjen i USA. Den veldig forurensende industrien er under press fra konkurrenter som driver med gass og fornybar energi.

Foto: Saul Loeb / AFP

Så langt har Trump fjernet, eller prøvd å fjerne, 100 klima- og miljøtiltak. Han vil droppe miljøreguleringer som blir sett på som en byrde for næringslivet.

Og flere tiltak står for tur om Trump vinner i november, lover Andrew Wheeler, USAs miljøvernsjef. Han var for øvrig tidligere kull-lobbyist, og jobbet for en senator som er kjent som en innbitt klimafornekter.

Her må vi stoppe litt opp og påpeke en viktig ting.

Utslippene i USA har gått ned. Selv før koronapandemien førte til store, ufrivillige kutt.

Mye av forklaringen er markedskreftene Kiera O'Brien setter sin lit til. USA har nemlig funnet masse skifergass. Veldig forurensende kull er blitt byttet ut med noe mindre forurensende gass i strømproduksjonen.

Dette, kombinert med korona, kan faktisk føre til at USA greier å kutte de utslippene de lovet, da de først ble med i Parisavtalen tilbake i 2015.

Men det er ikke nok til å holde verden under den farlige oppvarmingen. Så det store spørsmålet er, hva skjer videre?

Hvert femte år etter Parisavtalen skulle alle landene love nye, større utslippskutt. Mange frykter at fire nye år med Trump isteden vil låse inn en politikk som går i motsatt retning.

– Man får en forsinkelse i å håndtere klimaproblemet fra den nest største forurenseren i verden, oppsummerer Bang.

U.S. President Barack Obama meets with Chinese President Xi Jinping at the start of the two-week climate summit in Paris

Tidligere president Barack Obama møter Kinas leder Xi Jinping før klimatoppmøtet i 2015. De to mektige landene spilte en viktig rolle i få resten av verden med på Parisavtalen.

Foto: Kevin Lamarque / Reuters

I dag er det vanskelig å vite nøyaktig hva alt dette vil føre til.

Men klimaforskere ved blant annet Cicero har gjort en analyse av mulige fremtidsscenarioer. Den viser at åtte år med Trump kan sette den globale klimakampen tilbake ti år.

Så hva er alternativet?

En usannsynlig klimapresident?

Joe Biden var ikke presidenten de unge klimaaktivistene drømte om.

Forskjellen mellom ham og Trump er tydelig nok.

Biden er ikke bare helt klar på at han tror på menneskeskapte klimaendringer. Han kaller det en av de største krisene USA står overfor. Han lover at på dag en som president skal han ta USA rett inn i Parisavtalen igjen.

Presidential Candidate Joe Biden Campaigns In Wilmington, Delaware

Her holder Joe Biden tale om klima og skogbrannene som raste på vestkysten av USA.

Foto: Drew Angerer / AFP

Men sammenlignet med de andre som kjempet om å bli demokratenes håp mot Donald Trump, var det lite entusiasme å spore om Bidens klimapolitikk.

De unge som hadde skolestreiket og marsjert i gatene, støttet presidentkandidater som Bernie Sanders og Elizabeth Warren, som kom med store, dristige klimaløfter.

Bidens planer fikk bunnkarakter av ungdommene i den etterhvert så innflytelsesrike klimagruppa Sunrise Movement.

Men etter måneder med hard valgkamp innad i partiet, var det moderate Joe Biden som stod igjen som demokratenes mann.

Ikke lenge etter lanserte han det flere eksperter kaller den mest ambisiøse klimaplanen fra en offisiell presidentkandidat noensinne.

Hvordan skjedde dette?

De unge klimaaktivistene får noe av æren.

Saad Amer demonstrerer for klimaet i New York, september 2020.

Aktivister som Saad Amer.

Klimaaktivist Saad Amer.
Foto: Cassell A.Ferere / Cassell A.Ferere
Foto: Cassell A.Ferere / Cassell A.Ferere

26-åringen smiler et bredt fra det lille studioet han har satt opp på rommet sitt. Herfra har han laget videoer sammen med både visepresident og klimaaktivist Al Gore, og det demokratiske stjerneskuddet, kongresskvinne Alexandria Ocasio-Cortez, kjent som AOC.

AOC har vært en stor støttespiller for klimabevegelsen, forteller Saad entusiastisk.

Saad Amer sammen med kongresskvinne Alexandria Ocasio-Cortez.

Saad har vært opptatt av klima og miljø gjennom hele oppveksten i New York. Også han har sett hva et klima i endring kan føre til.

– Orkanen Sandy raserte New York i 2012, sier han.

– Ødeleggelsene kostet byen milliarder av dollar. Vi betaler fortsatt for de skadene. Jeg har venner som mistet hjemmene sine. Mitt eget hjem fikk masse skader.

Saad har fått følge drømmen om å reise rundt i verden og jobbe med klima. Men mye endret seg da Trump ble valgt i 2016.

Verden lo av USA, sier han.

Saad Amer holder tale for FN.

Plutselig ble det litt vanskeligere for ham, som ung amerikaner, å stå foran FN og snakke om klima.

Saad Amer holder innlegg for FN.

– Folk trodde først det var en spøk, sier han.

– Det var litt sånn: «Hva i alle dager kan DU gjøre?» «Lederne dine gjør ingenting.» «Landet ditt trekker seg ut av Parisavtalen.»

Så han bestemte seg for å ta saken i egne hender. Han var med å starte organisasjonen Plus1Vote for å få flere unge og minoriteter til å stemme. Spesielt på politikere som tar klimakrisen på alvor.

Saad er ikke den eneste som vil ha radikal klimapolitikk.

Sunrise Movement

Her okkuperer Sunrise Movement kontroret til Nancy Pelosi, en av de mektigste demokratene i USA.

Sunrise Movement

Unge klimaaktivister som dette har påvirket venstresiden av partiet. Sunrise Movement er blant de mest lidenskapelige forkjemperne for Ocasio-Cortez og «The Green New Deal» – hennes plan for en total grønn omstilling av hele det amerikanske samfunnet.

En tidlig politisk støttespiller for planen var senator Kamala Harris, som nå er Joe Bidens visepresidentkandidat.

– At Biden har valgt Harris, gir han større troverdighet på klima, sier Guri Bang fra NUPI.

– Hun tar med seg elementer som klimarettferdighet og rettferdig omstilling inn i den nye Biden-Harris-planen. Hun har også vært statsadvokat i California og satt klima på dagsorden som senator.

FILE PHOTO: U.S. Senator Harris launches her campaign for U.S. president at a rally in Oakland

Kamala Harris kaller klimaendringene en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

Foto: Elijah Nouvelage / Reuters

Biden har også rådført seg med Bernie Sanders. Konkurrenten som stod lengst til venstre for ham. Et utvalg av Bidens folk og Sanders' folk – blant dem lederen for Sunrise Movement – kom sammen for å finne et klima-kompromiss alle kunne leve med.

I august kunngjør Biden at han skal bruke to tusen milliarder dollar på å gjøre USA grønt.

Hvor mye av denne planen Biden faktisk kan gjennomføre som president, er en annen sak. Men mange klimaaktivister er optimistiske, og mener den i alle fall sender et klart signal. Saad blant dem.

– De siste månedene har vi sett Joe Biden bli betydelig mer progressiv i sin klimapolitikk, fordi aktivister som Sunrise Movement krever sterkere tiltak. Jeg har håp om at dette viser at det er mulig å få til grunnleggende handling på klimaendringer.

Men ikke alle er fornøyde.

På den ene siden har du de som mener Biden fortsatt ikke går langt nok, at heller ikke denne planen er nok til å stoppe farlig oppvarming. Noen er skuffet over at han ikke støtter Green New Deal fullt ut.

På den andre siden står de som frykter han går for langt. Som er redde for å skremme vekk de moderate republikanerne og uavhengige velgerne de trenger for å kaste Trump. Flere republikanere har hevdet at Biden styres av Ocasio-Cortez, Sanders og en stadig mer ekstrem venstreside.

Fracking er et eksempel på spagaten Biden står i.

Han har sagt klart og tydelig at han ikke vil forby denne kontroversielle metoden for å hente ut skifergass fra bergarter.

Venstresiden raser. De peker på at fracking bruker enorme mengder vann og kan være skadelig for miljøet rundt, for ikke å snakke om mulige utslipp av den sterke klimagassen metan. Dessuten forlenger det den fossile tidsalderen, mener de, når demokratene heller burde satse hardt på fornybar energi.

Men fracking er en viktig del av Bidens valgkampstrategi, forklarer Bang.

– Han vil jo bli valgt, og da må han ha flertall i noen av de viktige vippestatene, som Pennsylvania. I noen regioner er skifergassutvinning stor del av økonomien som bidrar mange arbeidsplasser. Det er en del av balansegangen. For å sikre at han kan bli valgt, må ha med seg vippestater. Det er der slaget står. Det var sånn Trump vant forrige gang.

– Har ikke fire år å miste

Kiera O'Brien har håp. Hun har ikke engang gitt opp Donald Trump helt. Til det er presidenten for uforutsigbar, politikken for kaotisk.

– Jeg ville ikke regnet med at han blir en god president for miljøet. Jeg ville ikke veddet på det engang. Men det er heller ikke 100 prosent utelukket, sier hun.

Det som motiverer henne mest, er generasjonsskillet hun ser.

Unge republikanere hun møter er i mye større grad enige i at klimaendringene er et problem. De er ikke alltid enige i hennes løsning, men de vil i alle fall ta diskusjonen.

Teamet fra Young Conservatives for Carbon Dividens på CPAC.

Kiera og resten av gjengen fra Young Conservatives for Carbon Dividends, på CPAC.

Foto: Kiera O'Brien / Privat

En stor undersøkelse utført av Pew i år, viser at de fleste republikanere ikke tror at mennesker i stor grad bidrar til klimaendringene. Men den viser også at de yngste republikanerne tror mer på klimaendringene, enn de eldste.

Samme undersøkelse viser at vanlige amerikanere faktisk er overraskende enige, i alle fall i noen klimaspørsmål. To av tre mener myndighetene må gjøre mer for klimaet. Hele ni av ti støtter tiltaket om å plante trær for å fange opp utslipp.

Men på politisk nivå er det fortsatt ganske fastlåst. Til syvende og sist er problemet denne polariseringen, mener Bang.

– Det gjelder ikke bare klima, men så mange saker. Konfliktene er så harde som de sjelden har vært.

Verken Kiera eller Saad vil si rett ut hvem de skal stemme på.

I Kieras organisasjon finnes det både Trump-velgere, og de som ikke støtter ham. Saad nøyer seg med å si at det ikke lenger er noen tvil. Alle vet akkurat hvem Trump og Biden er, og hva de står for.

Begge er klare på at kampen ikke er over tredje november.

– Vi vet allerede at uansett hvem som blir valgt, kommer han ikke på magisk vis til å ta grep i den størrelsesordenen vi trenger. Vi må bare fortsette å dytte, dytte, dytte, sier Saad.

Kiera vet at planen hennes har en lettere vei videre under Biden. Men hun vet også at klimabevegelsen må greie å bevege seg fremover uansett hvem som er president.

– Hvis argumentet er at vi kun har ti år for å få til betydelig utslippskutt, kan vi ikke bare brenne av de neste fire årene og håpe på det beste.

Hei!

Har du tips om andre klimasaker jeg burde se på? Send meg gjerne en e-post!
 

Tidligere har jeg blant annet laget saker om hvorfor myr er den viktigste klimaløsningen du aldri har hørt om, og menneskene som setter livet på vent for å rydde plast fra havet. 

PennsylvaniaAnt. valgmenn20

Siste meningsmålinger

  • Biden 50,4%
  • Trump 44,7%
Ingen mening4,9%
  • Hjemstaten til Joe Biden
  • Høy arbeidsløshet og stor andel hvite
  • Tradisjonelt demokratisk som Trump vant i 2016
Viser hvor staten Pennsylvania ligger, nordøst i USA.

Resultat 2016

  • Clinton47,5%
  • Trump48,2%

Vinner tidligere valg

  1. 2012 Demokratene
  2. 2008 Demokratene
  3. 2004 Demokratene
  4. 2000 Demokratene