Han er mannen som veltet Bidens klimapakke på 5000 milliarder

Krisepakken på snaut 20.000 milliarder kroner – kjent som «Build Back Better» – er et av president Bidens prestisjeprosjekter.

Søndag sa den demokratiske senatoren Joe Manchin at han ikke vil stemme for pakken. Den konservative demokraten har vært et problem for Biden siden dag én.

– Jeg kan ikke stemme for den, og jeg kan ikke stemme for å fortsette med dette lovforslaget. Jeg rett og slett kan ikke, sa Manchin til Fox News.

Ettersom det er helt jevnt mellom demokrater og republikanere i Senatet, betyr Manchins nei at det ikke er flertall for krisepakken. Manchin er fra West Virginia, den delstaten som produserer nest mest kull i USA.

Etter intervjuet utdypet Manchin hvorfor han ikke vil støtte forslaget. Ifølge New York Times var det delene i krisepakken som handlet om klima og ren energi som han ikke kunne godta.

Han frykter at pakken vil øke statsgjelden og øke faren for høy inflasjon.

Ikke støtte til elbiler

Av de 20.000 milliardene i krisepakken, var rundt 5000 milliarder kroner satt av til klimatiltak. Blant tiltakene var:

• 2850 milliarder kroner i skattefordeler for produsenter og kjøpere av vind-, sol- og atomkraft.
• Opptil 110.000 kroner i skattelette til folk som kjøper elbil
• Over 50 milliarder til å gjøre bygninger mer energieffektive.
• Over 50 milliarder til erstatte gassfyring med elektrisk oppvarming.
• Milliarder av kroner til forskning på hvordan man skal fjerne CO₂ fra atmosfæren.

I tillegg motsatte Manchin seg forslag som ville legge avgifter på utslipp av metan, samt et forslag om ikke å lete etter olje og gass i havet utenfor USAs kyster.

Tror ikke klimamålene kan nås

USA er blant landene som slipper ut mest klimagasser per innbygger.

President Biden har satt som mål at USA skal kutte utslippene sine med 50–52 prosent innen år 2030. Det målet blir nå vanskelig å klare.

– Jeg tror ikke vi kan håndtere klimakrisen med den styrken som er nødvendig uten å vedta denne loven, sier professor i miljøpolitikk ved University of California i Santa Barbara, Leah Stokes.

Manchins partifelle Ron Wyden leder finanskomiteen i Senatet og var mannen bak forslaget om skattefordeler for ren energi. Han uttalelser seg veldig tydelig om hva som står på spill.

– Dette er vår siste sjanse til å stoppe de mest katastrofale delen av klimakrisen og det er ikke en opsjon å mislykkes, sier Wyden.

Håper han ombestemmer seg

Jen Psaki, talsperson for Det hvite hus, er uvanlig krass overfor senatoren. Psaki sier at Manchins beslutning er «et brudd på hans forpliktelser».

– Vi kommer til å fortsette å se om vi kan få ham til å ombestemme seg igjen, å holde sine tidligere forpliktelser og å holde ord, sier hun.

Pakken på 20.000 milliarder kroner inneholder også penger til gratis barnehage, subsidier til barnepass, helsetjenester for eldre og annen eldreomsorg.

Etter Manchins uttalelser søndag sier politiske kommentatorer at Manchin kanskje kan ombestemme seg på noen av disse punktene, men at klimadelen av krisepakken er politisk død.

Må basere seg på reguleringer

Uten klimapakken må president Biden basere seg på reguleringer og administrative tiltak for å nå USAs klimaløfter, skriver Bloomberg.

Presidenten kan, uten å spørre Kongressen om lov, innføre strenge utslippsregler på en rekke områder. Blant planlagte innstramninger er:

• Strengere utslippsregler for biler og lastebiler.
• Strenge regler for utslipp av klimagassen metan fra oljeproduksjon.
• Strengere regler for utslipp fra kull-, gass- og oljefyrte kraftverk.
• Nye regler som setter krav til energibruken ved vanlige husholdningsmaskiner.

I tillegg kan presidenten stoppe olje- og gassleting på områder som eies av staten. Presidenten kan også endre statens innkjøpsregler, slik at den stimulerer til omstilling til en grønnere økonomi.

Problemet med alle disse tiltakene er at de kan endres med et pennestrøk av en ny president. Det skjedde i 2017, da president Trump gjorde om på en rekke klima- og miljøendringer innført av president Obama.