Røde Kors: Tre av verdens mest trengende land har fått under én promille av klimafond

Vakthunden til Abed Hameed al-Brahimi bjeffer ikke. I stedet ligger den tørst og utsultet utenfor huset til den irakiske bonden.

Gården til al-Brahimi ser ut som en ørken, skriver Reuters. Langt fra den grønne oasen den var for et år siden.

Uten mulighet til å vanne, har han ikke sådd et eneste riskorn i år. De fleste husdyrene hans, kyr og høns, er døde av tørst.

– Det som skjer nå, har aldri skjedd før. Vi er fullstendig ødelagt, sier 45-åringen der han står ved åkrene sine ved Al-Meshkhab, et par hundre kilometer sør for den irakiske hovedstaden Bagdad.

Mistet håpet

Ikke langt unna gården til al-Brahimi, drev Abbas Elwan sin familiegård.

Langvarig tørke hadde svidd av jordene. Elwan boret hull etter hull for å finne vann, men uten resultat.

En kveld gikk han ut og kom ikke hjem. Neste dag ble han funnet ved siden av det siste hullet han hadde boret. Han hadde tatt sitt eget liv.

– Det hullet var hans siste håp og det var ikke noe vann, sier hans bror Ali til Reuters.

Nesten tomt for vann

Historiene til de to bøndene gjentar seg sted etter sted i Irak.

Hatem Hamid Hussein er sjef for Iraks senter for vannressurser. Han har ansvar for landets dammer, der vann til både byer og jordbruk samles opp.

– I år har vi bare 11 prosent så mye vann som vi hadde i 2019, sier han.

Resultatet er at mange bønder gir opp og flytter til byene.

«Den fruktbare halvmåne»

Områdene er en del av det som ble kalt «Den fruktbare halvmåne».

Det er et belte som strekker seg gjennom det som en gang ble kalt Mesopotamia, og i dag for det meste ligger i Syria og Irak.

Her begynte menneskeheten for første gang med organisert jordbruk. Det er ikke lett å få øye på i dag der landskapene ligger avsvidde.

FN regner landet som det femte mest utsatte for klimaendringer i verden. Ekstrem varme, mindre regn, sandstormer og at saltvann ødelegger jorden er de største problemene i både Irak og Syria.

Herjet av borgerkrig

I tillegg til klimaendringene er Irak og Syria også herjet av borgerkrig. Det samme gjelder Jemen, sørvest på den arabiske halvøy.

Ifølge FNs utviklingsprogram UNDP er Jemen blant annet truet av tørke, flom, havstigning på grunn av klimaendringene.

I tillegg kommer en borgerkrig – med utenlandsk innblanding – der 150.000 mennesker er blitt drept siden 2014. I samme periode har minst 227.000 mennesker sultet i hjel, oppgir UNDP.

Klimakrise i krig

Sammen med Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har Norges Røde Kors sett på konsekvensene av klimakrisen i krigsherjede land.

I en rapport som blir lagt frem denne uken peker Røde Kors på en rekke punkter der krig forverrer klimakrisen.

NRK har fått eksklusiv adgang til rapporten som blant annet viser at flyktninger og internt fordrevne er spesielt sårbare for konsekvensene av ekstremvær.

I Irak, Jemen, og Syria har flyktningleirer og bosettinger av internt fordrevne blitt hardt rammet av flom, storm eller ekstreme temperaturer.

Bare i Jemen bor 1,6 millioner internt fordrevne i leire som består av telt, brakker og skur.

Jemen ble i 2019, 2020, 2021, og 2022 rammet av omfattende flommer. Flommene ødelegger ikke bare de stakkarslige hjemmene, men fører med seg sykdommer som kolera, difteri og malaria.

Får lite penger

Til tross for at få, om noen, land i verden har så store behov for hjelp som Irak, Jemen, og Syria, får de nesten ikke støtte fra klimafond.

Parisavtalen forplikter rike land til å støtte mer sårbare land med midler til utslippsreduksjon og klimatilpasning.

For at fattige land skal kunne få penger, krever de internasjonale klimafondene som deler ut pengene at de fattige landene har detaljerte søknader om hvordan de skal bruke pengene, skriver Røde Kors

Land i krig sliter med å lage rapporter og skrive søknader.

Røde Kors´ gjennomgang viser at verken Jemen eller Syria har en nasjonal klimatilpasningsplan, mens Irak knapt har påbegynt sin.

Resultatet er at landene knapt får penger. En gjennomgang av data fra 27 internasjonale klimafond viser at de tre landene bare har mottatt 20,6 millioner dollar til sammen fra disse. Det er av et totaltall på 21,3 milliarder dollar som er delt ut av pengene.

Sagt på en annen måte; tre av de landene med det største behovet har fått under en tusendel- en promille – av pengene som er delt ut.

På årets klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh ble det enighet om å opprette et fond for tap og skade: